SITRONP..PPER

I går hendte det meg.
Det utenkelige scenario som ikke skal skje, og som aldri skulle hendt: Jeg tabbet meg ut fullstendig. Riktignok uforvarende og ufrivillig morsomt, men ikke desto mindre flaut. Også jeg da, som trodde jeg var en velartikulert borger med tunga rett i munnen, og der rett ord kom ut i forholdsvis rett tid til rette vedkommende.
Inntil i går ettermiddag.
Da jeg strenet inn i Rimi-butikken med handlelappen fra kona, var jeg lykkelig uvitende om den språklige vanskelighetsgraden på et krydder som stod øverst på lista: Sitronpepper. Jeg smakte på ordet mens jeg målbevisst tok fatt på leteaksjonen.
Jeg lette høyt og lavt, vegger opp og stolper ned. Sitroner fant jeg, pepper fant jeg også. Men sitronpepper? Jeg grep først tak i en rødkledd arbeider på hodet ned i en av frysediskene. Men pakistaneren jobbet uheldigvis for Diplom-Is og pekte istedet ivrig på en ung utenlandsk dame som stod på andre siden av lokalet. Hun virket da unektelig brystfager over gjennomsnittet der hun stod fremoverlent mellom bruskassene.
Da jeg veivende fikk damens oppmerksomhet og oppnådde øyekontakt mellom matreolene, skjedde det:
”Hei”, sa jeg. ”Hæ?”, sa hun mens hun rettet seg opp. Øynene mine falt ufrivillig på det fremskutte frontpartiet hennes da jeg stotret:
”Jeg bare lurte på.. HAR DU SITRONPUPPER?”
De to neste sekundene var lange som minutter. To sekunder med to måpende, vantro ansiktsuttrykk. Jeg tenkte: Sa jeg virkelig..? Butikkhjelpen med den tettsittende Rimi-genseren tenkte antakelig det samme om meg, og ristet usikker og frustrert på hodet med blussrøde kinn. Som om en gammel gris skulle ha prøvd seg på henne eller lirt av seg en frekkis av en kommentar. Utrolig hvordan en feilplassert vokal kan få så uheldige følger. Det ble ikke stort bedre av at jeg pekte stammende og unnskyldende på sitronene og ropte ”Krydder!” på en noe klønete måte.
Først i tredje og siste forsøk kom endelig det forløsende ordet riktig stavet ut av meg: ”Sitron-PEPPER!”. Da lo hun høyt og hjertelig. Damen ved siden av lo også så både hun, fordelene og handlevogna ristet. Først da den barm-hjertige Rimi-dama hadde geleidet meg til hylla med det problematiske krydderet, og faren for å bli anmeldt for seksuell trakassering definitivt var over, turte jeg selv å slippe latteren løs. Fryktelig flau og lettet på samme tid. Snakk om urkomisk krydder i hverdagen!
Fremtidige handleturer i Rimi-butikken blir nok iført mørke solbriller en tid framover.