Rev. R.W.Schambach - 3.april 1926 - 17.januar 2012
R.W.Schambach var en av generalene i Guds rike. Hans innflytelse på enkeltmenneskers liv strakte seg langt utenfor trosbevegelsen og USAs grenser.
I 1992 ble jeg invitert til å spille i møtene til verdensevangelisten, som var hovedtaler i en møteserie i Skien arrangert av evangelist Rolf Auke. Under et av møtene kokte det formelig på Stevneplassen da den gråhårede, ruvende kjempen reiste seg fra stolen og etterlyste: "Now where is MY song!?" Lovsangen hadde på det tidspunktet vart i ca 1,5 time, noe som ikke så ut til å affisere evangelisten det minste. Han var i toppform og klar for en ny økt! Han bare elsket ”Blessed be the name of the Lord” og sang koret dansende 100 ganger til med sin høye, kraftige stemme mens vi spilte så svetten silte og strengene røk. Etter møtet var vi unge fullstendig utslitte, mens den da 67 år gamle evangelisten var øyensynlig like opplagt og snakkesalig. En mektig opplevelse, som fortalte mye om den energien, overskuddet og utholdenheten denne mannen var i besittelse av i sin tjeneste for Herren. Han hadde alltid god tid. En påfølgende kollekttale på over 1 time etter lovsangen var bare oppvarmingen foran kveldens fyrverkeri av en preken med påfølgende betjening av syke og forbønn for frelsessøkende mennesker. At han har holdt intensiteten oppe i ytterligere 20 års fulltidstjeneste helt til en alder av 86, er like ubegripelig som imponerende.
Mirakler, tegn og under fulgte alltid i kjølvannet av Schambachs kraftfulle forkynnelse. Han hadde en egen evne til å se mennesker og tale tro og oppmuntring inn i deres liv. Da vi hadde møter sammen med ham og hans datter Donna i Russland på 90-tallet, var det gripende å se hvordan troen steg og formelig lyste i øynene på tilhørerne. Han var alltid bemerkelsesverdig rolig og behersket da han ba folk om å reise seg fra rullestolene og kaste krykkene, mens lovsangen stod i taket. Hans utstråling av trygghet, autoritet og tro til Gud var alltid upåvirket av omstendighetene. Derfor hadde han også evnen til å se Guds mirakuløse muligheter inn i enhver vanskelig situasjon.
Begeistring og lovsang var et av Schambachs karakteristiske kjennemerker. Som tidligere lovsangsleder for legendariske A.A.Allen på 50-tallet hadde han i seg mye av den gode, gamle "evangelistsalvelsen" som preget 50-årenes mange helbredelsesvekkelser i USA. Spontanitet, enkelhet og demonstrativ glede var faste ingredienser i Schambachs møter.
Jeg skal aldri glemme et av kveldsmøtene i Mabee Center, Tulsa der den gamle troshøvdingen prekte. Et år tidligere hadde jeg vært sammen med ham i Moskva i den store Olympiahallen Izmailova, der vårt orkester spilte og ledet lovsang i møtene. Nå var jeg på hans "hjemmebane" med over 5000 tilhørere i salen, uten at han visste om min tilstedeværelse som gjest. Den aldrende troskjempen med 300 reisedøgn i året gav meg et aldri så lite sjokk da han plutselig stoppet midt i sin preken, myste utover møtesalen, pekte på meg midt blant tusener av andre og utbrøt spontant: ”Hello! I remember you! Moscow last year! It`s good to see you son!”
En høyst uventet, utrolig oppmuntrende hilsen fra en general til en ung soldat i Herrens armè! Hans glade, enkle og gode væremåte hadde en sterk smitteeffekt på alle rundt ham og skapte en kultur av kjærlighet og personlig oppmerksomhet til alle.
Fred over R.W.Schambachs lyse minne!
