tirsdag 27. april 2010

En togvogn til besvær


Dagens Vårt Land kan melde om at NSB kan risikere å måtte betale en regning på flere millioner kroner til Samferdselsdepartementet fordi togselskapet ikke har klart å skaffe nok tog i rushtiden. Som alle vet er dette bare toppen av isfjellet på den toglange serie av fadeser og publikumsfiendtlighet NSB har klart å demonstrere den siste tiden.

18.mars i år løp jeg det jeg orket for å rekke et lokaltog. I så godt som hele vinter har toget enten kommet for sent eller unnlatt å komme i det hele tatt. Denne ene gangen kom det to minutter for tidlig ifølge min klokke. Jeg rakk så vidt å slenge meg på den minst trafikerte vogna, for deretter å oppdage at det var en såkalt ubetjent vogn. Jeg hadde akkurat investert i nytt kuponghefte til 260 kroner og tok tak i en konduktør som strenet gjennom vogna. ”Beklager, men denne vogna er ubetjent”, opplyste han. ”Men du er da vitterlig en betjent?”, sa jeg så høflig jeg kunne, mens jeg forsøkte å forklare at jeg i farten hadde gått på feil vogn og bad om å få stemplet mitt billettkort. Han henviste meg vennlig til sin kollega som kom etter ham. Da jeg så for andre gang rekker fram mitt billetthefte på eget initiativ til neste konduktørbetjent, ber han meg om legitimasjon. Litt forfjamset og overrasket tar jeg lydig fram bankkortet mitt og viser ham. Konduktøren tar dette fra meg sammen med kupongheftet og snur ryggen til meg mot en annen kunde.

Totalt uvitende om hva som faktisk skjer, står jeg som et spørsmålstegn mens toget kjører alt nærmere sentrum. Da jeg endelig får påkalt konduktørens oppmerksomhet, sier han med brysk mine at han dessverre må ilegge meg en bot. For hva?? Jo, for å ha gått på ubetjent vogn. NSB`s reglement sier nemlig at man må ha såkalt validert billett, ferdig stemplet kupong eller månedskort med foto for å gå på denne vogna. Ja men jeg..

Til mine stadig mer høylydte protester tar den overivrige statstjenestemann meg med ut på perrongen på Skøyen stasjon, der boten utskrives. NI HUNDRE KRONER! Mitt ellers så sindige og beherskede vesen blir for alvor satt på prøve da den uniformerte bøtelegger forlanger min underskrift på forelegget. Jeg skriver med store bokstaver: BOTEN AKSEPTERES IKKE!

Da han til overmål ville ha meg med inn på betjentkontoret for å få verifisert min identitet av en kollega, tok jeg nedtelling og forlangte med megetsigende blikk å få tilbake mine personkort. Endelig gav mannen etter for fornuft og instruerte meg i stedet retorisk om mine plikter og rettigheter som passasjer ved Norges Statsbaner, mens han overrakte meg en fyldig manual for klager til høyeste hold. Han forklarte meg også at jeg enten burde ha gått av toget eller gått videre igjennom til betjent vogn med det samme jeg oppdaget hvor jeg befant meg, uten å si noe. Problemet var altså at jeg var totalt ukjent med mine muligheter for vogngjennomgang, dum nok til å gi fra meg legitimasjon og ærlig nok til å si ifra at jeg hadde gått feil! Han beklaget så mye, men han fulgte da bare sine arbeidsinstrukser..

Klagen ble skrevet samme dag og sendt dagen etter. Samtlige togkyndige folk jeg har snakket med i ettertid har oppmuntret meg med at denne klagen er en sikker vinner. Men neida. I går, over 5 uker etter, kom svaret fra saksbehandler. Klagen avvist. Begrunnelsen er at NSB har sett seg nødt til å slå knallhardt ned på sniking, som årlig beløper seg til millioner i tapte inntekter for det stakkars statsdrevne selskapet. Boten var fastsatt av Samferdselsdepartementet og kunne ikke kanselleres. Men jeg kunne selvsagt få forlenget forfall og oppdelt beløpet..

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte. Her blir jeg som velvoksen mann behandlet som en småkriminell, etter beste evne å ha forsøkt og gjøre rett og skjell for meg for et klipp til skarve 30 kroner. Og selv om jeg ble trodd på min historie, gir ikke NSBs rigide regelverk noe som helst rom for skjønn eller særbehandling. Hva er så hensikten med klagekontoret?

Begeret var allerede fullt til randen da jeg samme dag mottar en kundevennlig mail fra NSBs kundesenter med følgende ordlyd:

Ta toget - vi har mange ledige plasser! Vi har satt inn ekstra tog og vogner på de fleste av våre strekninger og kan derfor tilby mange ledige seter. På nsb.no finner du tider og priser.

Av mulige plausible alternativer til fortsatt strategi i Davids kamp mot Goliat, kan nevnes: Stjerneadvokater, forbrukerrådet, offerrolle-i-mediaoppslag, sjelesorg hos traumepsykolog. Eller rett og slett betale og gi opp før beina svikter under meg. Mine fattige illusjoner om eget bidrag til miljøvennlig, bilfri ferdsel i lokaltrafikken har uansett blitt brutalt abortert for all overskuelig framtid.

Noen bedre forslag der ute?