Å le er å risikere og bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere og bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere og bli involvert.
Å vise følelser er å risikere og blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer og drømmer, er å risikere og tape ansikt
Å gi kjærlighet er å risikere og ikke å få noe igjen.
Å leve er å risikere og dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.
Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg,
men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
Bare en person som risikerer, er fri.
av Hugo Prather
(til norsk ved Eirik J. Irgens)
