For den observante bloggleser som fikk med seg min redselshistorie på NSB lokaltog fra 27.april i år under samme tittel, kan følgende nyheter meldes:
NSB kundeservice (navnet er svært villedende..) har nå svart på mitt klagebrev for annen gang. De ramser opp og repeterer retorisk samme remse av regelverksitater, og har overhodet ikke rom for skjønn i spørsmålet om det muligens kunne tenkes at jeg faktisk kunne være i god tro der jeg stod i ubetjent vogn med billettheftet i hånda. Kunne det tenkes at jeg faktisk ikke hadde småkriminelle og svindlerske hensikter? Nei, den tvilen skal selvsagt komme NSB til gode. Den tiltalte - kunden - dømmes som skyldig på alle punkter til å betale et straffegebyr pålydende over 20 ganger billettens egentlige pris. Her er det viktig å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for alle togreisende som ikke har satt seg inn i statsbanens sharialover.
Igår nedverdiget jeg meg imidlertid nok en gang til å reise med lokaltoget. Noe motvillig naturligvis, men det kunne vel ikke skade å slenge seg med ettermiddagstoget til byen en tre-fire stasjoner. Selvsagt skulle jeg denne gangen passe på å løse billett! Automaten på Grorud stasjon som har vært ute av stand i hele vinter, hadde nå fått lys i skjermen. Problemet er bare at den kun tar mynter eller kort, ikke sedler. Jeg hadde ikke 26 kr på meg i mynter og heller ikke tid til å veksle, så jeg stakk forhåpningsfullt inn mitt visakort og ventet på beskjed. Ingen reaksjon. Prosedyren ble gjennomgått forlengs og baklengs opptil flere ganger, men samme resultat: Kortet er feil - alt er galt. Vennligst prøv igjen senere. Dermed var jeg nødsaget til å løse billett på toget.
Vel inne på den for anledningen BETJENTE vognen, forklarte jeg om automattrøbbelet for konduktøren som rystet forståelsesfullt og empatisk på hodet. "Dette skal vi nok ordne opp i!", sa han trøstefullt mens han tastet profesjonelt på sin trådløse billettmaskin. Ante jeg ikke et lite øyeblikks håp om å slippe unna med 26 kroner?
Dengang ei, sa Tordenskiold..
"Men vi kommer nok ikke under 40 kroner, dessverre", fortsatte han. Forklaringen var denne gang ganske enkelt at NSB ikke har gjort det MULIG for sine konduktører å utstede billetter under denne minstegrensen, som inkluderer et ekspedisjonsgebyr på kr 14,-.
"Selvsagt", sa jeg. Hva annet kan man forvente? Med en priviligert følelse av endelig å ha min reisesak i orden satt jeg og tvinnet den dyrekjøpte billetten ned mot tigerstaden, full av takknemlighet over i det minste å ha blitt bespart for ytterligere bøteleggelser og håndgemeng med motvillige tjenestemenn. Det finnes da tross alt mye å glede seg over her i verden. Som for eksempel at NSB varsler nytt togkaos i ferie-Norge, der over 20 000 Oslo-passasjerer risikerer å bli rammet av innstilte tog.
Da er det jamen godt å vite at man har NSB kundeservice å ty til i nødens time. Lykke til!
