Etter å ha lest kronikken med overstående tittel i ukens KS, får jeg en slik ubeskjeden trang til å stemme i med apostelen Paulus: Jeg skulle egentlig ønske at alle var som meg!
Like smilende og rettroende. Like forbilledlig, like respektabel, like uklanderlig og like godt likt på Sørlandets bibelbelte så vel som i hele den Kongelige, norske Pinsebevegelse. Selvinnsikt har jeg også. Som Aage Samuelsen sang så beskrivende: Å bli noe bedre enn meg, det syntes jeg var vanskelig.
Er vi for ukritiske, kan det jo skape stor frustrasjon og i lengden et negativt syn på hva evangeliet er. Løsningen er altså: Vær mer kritisk! La oss på vegne av hele vår renhårige hjord markere behørig avstand til alle som ikke lever og lærer slik som oss. Og i særdeleshet dem som opptar pinlige spaltemeter i den kristelige sladrepressen og skaper jordskjelv på ryktebørsen. La oss ryste støvet av våre salige føtter,i etterpåklokskapens hellige navn.
La oss resolutt og kontant spytte ut av vår munn det som ikke smaker nøyaktig slik vi selv ville laget det i tråd med Mor Pinses store, reformerte kokebok. For det er jo her vi finner suksessoppskriftene på godt, gammeldags gudsbilde og godkjente kristendomstyper av edel norsk kvalitet. Bare husk og spe det hele ut til en smidig deig med litt relevant, kirkepolitisk korrekt krydder. Da får vi nok fram det usyrede brødets fortreffelige konsistens. Uten sjenerende klumper av amerikansk livsstil og herlighetsteologisk bismak, selvsagt.
La oss ikke bare klaske til den irriterende myggen, men også skyte kamelene! La oss i samme slengen også lage oss noen moteriktige kamelhårs-lusekofter av kadavrene, som kan legitimere vårt åndelige slektskap med ørkenprofeten Johannes.
Da skal vi nok etter hvert se at folk flest vil få et positivt syn på oss også. Da slipper vi nok billig unna alle disse uheldige signalene og plagsomme urokråkene som stiller vårt eget gode navn og rykte i et dårlig lys. Da vil nok alle syndbetyngede hedninger i vårt land omsider komme løpende til våre møter og erkjenne hvor fantastiske vi er, til forskjell fra alle tvilsomme humbugmakere. Vi som så gjerne vil fremstå som litt mer åndelig seriøse og kompetente, helstøpte og velspiselige enn alle andre. Eller i alle fall litt mindre dritdårlige.
Vårt motto er nå som før: Kom som du er, men bli som oss.
For det er jo vi som har skjønt det. Amen.
Artig lesning! Har selv opplevd noen ganger det du avslutter med: ” Kom som du er, men bli som oss. For det er jo vi som har skjønt det.” I en del av landets menigheter er det lite lov til å tenke selv og å stille kritiske spørsmål.
SvarSlettVelkommen etter! Og ditt navn var..?
SvarSlett