En enkel pølse i brød..

Brogrillen gatekjøkken i Flekkefjord sentrum, en tung regnværsdag midtsommers. Døra er åpen, men ingen kunder er inne. En middelaldrende tyrker står bak disken. De fristende reklameskiltene inviterer til alskens småretter, deriblant pølse med brød.
Jeg er småsulten på noe kjapt og enkelt, og søker øyekontakt.
”Hei, har du grillpølse i brød?”
”Hæ?”
”Grillpølse i brød?”
”Ja..jada.”
”Jeg kan få en da, takk.”
”En grillpølse?”
”Ja – med brød.”
”Grillpølse i brød?”
”Ja.”
”Ikke noe mer?”
”Nei takk.”
"Helt sikkert?"
"Ja."
”Vi har pølsemeny med halvliters drikke til femti kroner.”
”Nei takk, bare pølse i brød.”
”Ja vel. Det blir tjuefem kroner.”
Det er først da jeg oppdager at det faktisk ikke ligger noen varme pølser på grillen.
”Er du sikker på at du har ferdige grillpølser?”
”Jada, selvsagt!”
”Men…”
Grillmesteren går deretter inn på fryselageret, graver fram en pose grillpølser og kaster en av dem i frityrmaskinen. Deretter settes pizzaovnen på fullt. Han spretter en pakke pølsebrød og legger det ene omhyggelig inn i ovnen med en svær pizzaspade. Mens retten godtgjør seg, begynner han å etterfylle iskrem i de halvfulle boksene. Det har nå kommet en åtte-ti flere turister med unger som ser smågrinete og sultne ut. De blir ikke ekspedert.

Ti minutter har gått. Grillmesteren står profft og plystrer mens han speider ut over sjøkanalen og venter på at pølsebrødet skal bli varmt. Plutselig river han opp døra, kjører stekespaden inn og vender på det vesle pølsebrødet. Ny plystrerunde. De ankomne kundene begynner nå å bli utålmodige.
”Entschuldigung bitte?”
”Et øyeblikk bare”.
Deretter rotes pølsepapiret fram, hvorpå grillpølsa monteres i brødet.
”Sennep og ketchup?”
”Ja takk.”
”Et øyeblikk skal jeg se om jeg har noe her..”
Det letes og rotes i et stort kjøleskap med alskens flasker.
Etter tretten minutter er pølsa endelig klar til servering. Bak meg står tretten sultne nederlendere og stirrer stilltiende på den forhåndsbetalte lekkerbiskenen, som omsider kan bæres ut av grillrestauranten på 100m2 med titalls bord ute og inne...
Ikke overraskende henfaller tankene mine til den gamle tørrhumorhistorien om mannen som bestiller en pølse av fremmedarbeideren i Oslo sentrum:
”Kan jeg få en pølse?”
”Nei, men du kan få kjøpe.”
”Ja, selvsagt – la meg få kjøpe en da takk.”
”Grill eller wiener?”
”Grill, takk.”
”Beklager, vi har ikke.”
”Ok, la meg få wiener da..”
”Beklager, utsolgt. Brød eller lompe?”