Tyrkleif-djevelen

Følgende glædelige nyhet stod at læse i dagens nettutgave av Korsets Seier:

”Den nye kirkeministeren sies å ha «alminnelig solid forlkekirkebakgrunn. Aaserud er en erfaren ASp-politiker. Hun vil i tillegg til å være fornyings- og administrasjonsminister, ta over ansvaret for kirkeavdelingen i Kulturdepartementet. Den nye ansvarsfordelingen skyldes at Snniken Huitfelt, som er ny Kulturminister, ikke er medlem i staskirken, som er et krav for å kunne være kirkeminister.”(egne uthevinger)

Gledelig lesning om Rigmor Aaserud, som har overtatt kirke-taburetten etter upopulære Giske.
Det som umiddelbart virker noe uklart og ulesbart ut ifra artikkelen overfor, er hvorvidt Aaserud representerer Ap eller Sp. Hun omtales imidlertid av Gustavsen som "ASp-politiker", som ut fra teksten kanskje kan tolkes som en "Alminnelig Solid politiker". Herav altså den nye Asp-benevnelsen. Ellers er ASP et faguttrykk fra databransjen om en såkalt ”ekstern server”, men om dette er direkte overførbart på politikken er vel heller tvilsomt..?

Ellers begrunnes dagens omrokering i Kirkedepartementet videre med at SNIKEN Huitfeldt ikke er medlem av STASkirken! Nå har det vel aldri vært noen særlig stas i pinse-kretser å være statskirkemedlem. Men å omtale den nyutnevnte Kulturministeren som SNIKEN er vel å ta litt hardt i før hun i det hele tatt har fått prøve seg som STASråd..

Men fru Aaserud er utvilsomt bedre kvalifisert til den staselige oppgaven, med sin solide bakgrunn fra FORLIKEKIRKEN! Her ligger den nye ministeren med andre ord an til en mer diplomatisk linje med forlik, framfor å legge seg på den harde linja til sin forgjenger. Og som nevnt fyller hun fremfor alt det grunnleggende kravet for å være kirkeminister: Medlemskap i Stas-kirken!

KS-redaksjonen ønskes for øvrig lykke til i fortsatt kamp mot Tyrkleif-djevelen som tidvis synes å herje fritt! Men VG og de andre store nett-tabloidene generelt er sannelig ikke særlig bedre, med grove feil i ingresser og overskrifter så og si annenhver dag. Ikke bryr de seg nevneverdig med å rette opp alt slurvet heller. Kronisk tastatatatur-hikke er snart mer utbredt i norsk media enn svineinfluensaen. Det er tydeligvis dramatiske nedskjæringer i korrekturavdelingen i disse hårde tider, samtidig som at kravene til journalister for norsk rettskrivning åpenbart har blitt senket til middels ungdomsskolenivå. Men selvsagt: Forøvrig helt i takt med økt produksjonstempo, strammere tidsfrister og deadlines.

Etter å ha fått røde streker under skrivefeil og mangelfull grammatikk i fordums norsktimer og stilskriving, var nok mine bestrebelser på å stave riktig i beste fall et unødig tidsfordriv. Nå om dagen er det allikevel muntlig hverdags-slang som gjelder, også i såkalte profesjonelle nyhetsmedia. Og hvem bryr seg egentlig? Er ikke hovedsaken at man som leser skjønner pointet etter et par-tre gjennomlesninger – eller i det minste vil skjønne? Enskjønt den forklaringen hadde garantert aldri min gamle norsklærer godtatt!

Mn d ær vl ikke så farllig m det, erre vell? Avvisene harra vell mer en nåkk å tenke på om dan, om di ikk åsså skal bynne å bry sæ me va lesera sier!