VELKOMMEN TIL PER SPELMANNS BLOGG!

EN GENERAL I GUDS RIKE

2012-01-20T07:26:00.000-08:00

Rev. R.W.Schambach - 3.april 1926 - 17.januar 2012

R.W.Schambach var en av generalene i Guds rike. Hans innflytelse på enkeltmenneskers liv strakte seg langt utenfor trosbevegelsen og USAs grenser.

I 1992 ble jeg invitert til å spille i møtene til verdensevangelisten, som var hovedtaler i en møteserie i Skien arrangert av evangelist Rolf Auke. Under et av møtene kokte det formelig på Stevneplassen da den gråhårede, ruvende kjempen reiste seg fra stolen og etterlyste: "Now where is MY song!?" Lovsangen hadde på det tidspunktet vart i ca 1,5 time, noe som ikke så ut til å affisere evangelisten det minste. Han var i toppform og klar for en ny økt! Han bare elsket ”Blessed be the name of the Lord” og sang koret dansende 100 ganger til med sin høye, kraftige stemme mens vi spilte så svetten silte og strengene røk. Etter møtet var vi unge fullstendig utslitte, mens den da 67 år gamle evangelisten var øyensynlig like opplagt og snakkesalig. En mektig opplevelse, som fortalte mye om den energien, overskuddet og utholdenheten denne mannen var i besittelse av i sin tjeneste for Herren. Han hadde alltid god tid. En påfølgende kollekttale på over 1 time etter lovsangen var bare oppvarmingen foran kveldens fyrverkeri av en preken med påfølgende betjening av syke og forbønn for frelsessøkende mennesker. At han har holdt intensiteten oppe i ytterligere 20 års fulltidstjeneste helt til en alder av 86, er like ubegripelig som imponerende.

Mirakler, tegn og under fulgte alltid i kjølvannet av Schambachs kraftfulle forkynnelse. Han hadde en egen evne til å se mennesker og tale tro og oppmuntring inn i deres liv. Da vi hadde møter sammen med ham og hans datter Donna i Russland på 90-tallet, var det gripende å se hvordan troen steg og formelig lyste i øynene på tilhørerne. Han var alltid bemerkelsesverdig rolig og behersket da han ba folk om å reise seg fra rullestolene og kaste krykkene, mens lovsangen stod i taket. Hans utstråling av trygghet, autoritet og tro til Gud var alltid upåvirket av omstendighetene. Derfor hadde han også evnen til å se Guds mirakuløse muligheter inn i enhver vanskelig situasjon.

Begeistring og lovsang var et av Schambachs karakteristiske kjennemerker. Som tidligere lovsangsleder for legendariske A.A.Allen på 50-tallet hadde han i seg mye av den gode, gamle "evangelistsalvelsen" som preget 50-årenes mange helbredelsesvekkelser i USA. Spontanitet, enkelhet og demonstrativ glede var faste ingredienser i Schambachs møter.

Jeg skal aldri glemme et av kveldsmøtene i Mabee Center, Tulsa der den gamle troshøvdingen prekte. Et år tidligere hadde jeg vært sammen med ham i Moskva i den store Olympiahallen Izmailova, der vårt orkester spilte og ledet lovsang i møtene. Nå var jeg på hans "hjemmebane" med over 5000 tilhørere i salen, uten at han visste om min tilstedeværelse som gjest. Den aldrende troskjempen med 300 reisedøgn i året gav meg et aldri så lite sjokk da han plutselig stoppet midt i sin preken, myste utover møtesalen, pekte på meg midt blant tusener av andre og utbrøt spontant: ”Hello! I remember you! Moscow last year! It`s good to see you son!”
En høyst uventet, utrolig oppmuntrende hilsen fra en general til en ung soldat i Herrens armè! Hans glade, enkle og gode væremåte hadde en sterk smitteeffekt på alle rundt ham og skapte en kultur av kjærlighet og personlig oppmerksomhet til alle.

Fred over R.W.Schambachs lyse minne!

Da var alle 7 sorter endelig i boks..

2011-12-21T04:31:00.000-08:00

Da kan vi puste ut - alle 7 sorter i boks! - Uten smør må en ty til gjærbakst..

En riktig god jul til alle kjente og ukjente lesere!

Støyforurensning til hverdags

2011-12-20T02:14:00.000-08:00

JAHALLOOO?? JAHEIDU… JAJA.. JADA.. NEIDA.. MEN HAR`U HUSKA Å SLOKKE LYSET PÅ BADET?

Han stod midt i kupeen. Trengt opp imellom stående og sittende passa- sjerer, den ene mer morgen- trøtt enn den andre. Toget var på vei fra Groruddalen mot Oslo Sentrum en helt alminnelig ukedags morgen.Her står han altså med mobilen i hånda, med dårlig kontakt og skingrende stemme. Ganske så uhemmet lirer han av seg en tirade detaljer, som gir et hundretalls andre vilt fremmede mennesker et ufrivillig og direkte innsyn i hans høyst private virkelighet. Som på et talkshow med publikum helt oppe på scenegulvet. Jeg anslår kjapt lydnivået til å overstige 70 decibel. En pakistaner og en tre-fire andre mørkhudede roper til hverandre på urdu og swahili, engelsk og norsk i ugrei forening. Et par lettkledde babes kjører sitt eget tyggistyggende stammespråk i krasst sorpranleie gjennom rosa mobiltelefoner, mens konduktøren fortvilet forsøker å åle seg gjennom mengden.

Samtidig skvaldrer og skråler to middelaldrende damer om siste helgs eskapader, tilsynelatende som om de skulle ha hatt hele toget for seg selv. Det har de ikke. Rundt på alle kanter kryr det av reisende – noen lett brydde med ørene på stilk, andre febrilsk kjempende for å holde konsentrasjonen ned i morgenavisen eller pocketboka. Noen forsøker åpenbart å kvele sin voksende irritasjon ved å sende megetsigende blikk. Atter andre stirrer som zombier ned i gulvet, apatisk rett fram eller opp i taket med tomt blikk. Ofre for en masse-audial voldtekt av gjerningsmenn og -kvinner med usynlige skylapper, som med største selvfølgelighet benytter togkupeen som sitt private kontor. Og selvsagt er de alle utilregnelige i gjerningsøyeblikket. Oppmerksomheten vendes uvilkårlig mot dem som til enhver tid roper høyest. Bare mellom 5 stasjoner har jeg fått detaljert informasjon om siste ukers salgsrapport, hvorfor han ikke kom på siste date og hva trebarnsmoren skulle ha til middag i kveld. Pluss et par andre underlivshistorier. Ved siden av meg sitter en mann og ber halvhøyt fra Koranen. Kanskje like greit, tenker jeg.

Men de fleste har allerede tatt sine tekniske forholdsregler. Summende hodetelefoner, ørepropper og sov-i-ro har forlengst kommet på plass på den stilltiende forsamlingen, der hver og en tviholder på sin egen lille verden. Den perfekte prevensjon mot den massive fonetiske forurensningen vi ikke lenger kan unngå å utsettes for, dersom vi som millioner av andre skal gjøre bruk av offentlige kommunikasjonsmidler. Alternativet er å være mer eller mindre frivillig tilhører til den verbale blottingen som når stadig nye høyder både i volum og total mangel på folkeskikk. Pådyttede distraksjoner som bare krever å fordøyes på rekordtid. Det nytter ikke lenger å late som om det ikke er der. Om ikke vi gjør noe med det, gjør det garantert noe med oss.

Men hva skal vi egentlig gjøre på restauranter og andre sosiale fellesarenaer når det verbale støynivået overstiger smertegrensen for oppmerksomhetstyveri? Ingen gidder da frivillig ta på seg rollen som fornærmet busemann og ordensvakt til alle døgnets tider? For dette er jo ikke blinde og døve individer, men tilsynelatende oppegående arbeidsfolk og studenter, som alle har det eiendommelige til felles at de mangler bevissthet om at det faktisk er andre mennesker til stede rundt dem. Følgelig er også hensynstagen og lavmælthet fraværende. De andre er da ikke mitt problem?

Jeg snakker selvsagt ikke om overreaksjoner over noen enkeltstående utbrudd fra berusede personer på vei til eller fra julebord, eller noen uskyldig småfnisende fjortiser. Jeg snakker om en permanent og irreversibel verbal kollektivkultur med det uvoksne og uansvarlige JEG-et i sentrum, noe jeg aldri har sett noe til i land som Sverige og Tyskland. Der klarer man åpenbart å forholde seg til hverandre på en hensynsfull måte. Kanskje fordi kulturen har tilpasset dem til det gjennom kollektiv læring? Eller kanskje fordi de er flere enn oss? Uansett innehar de en slags kulturell oppdragelse vi ser ut til å miste mer og mer her i vårt langstrakte kongerike. Diskresjon og privat samtale unntatt offentlighet er visst i ferd med å bli fremmedord.

”Du får hilse da”, sa jeg halvhøyt idet mannen omsider skulle legge på. ”Det har da vel ikke du noe med?”, svarte han bryskt. ”Nei, det var liksom det jeg trodde jeg også – for cirka et kvarter siden..”.

Om sikkerhet og politi i hovedstaden

2011-10-31T09:38:00.000-07:00

Hvordan kan man ha tillit til at Politiet for framtiden vil prioritere rett saker som ivaretar vanlige folks sikkerhet i hovedstaden, uten å rette baker for smed eller skyte spurv med kanoner?

Oslo-tilstandene dominerer nyhetsbildet idet vi går over i oktobers siste dag. Nye voldtekter og drap preger overskriftene, samtidig som makteliten bedyrer at politiet gjør jobben sin så godt de kan ut ifra sine forutsetninger. Samtidig etterlates det liten tvil om at politiet er svært hardt presset kapasitetsmessig, og at dette nødvendigvis må gå ut over Oslo-politiets prioriteringer. Dette skaper et underlig spenningsforhold mellom det som må betegnes som overreaksjoner og feilprioriteringer fra politiets side, og åpenbare unnlatenhetssynder og fravær av ordensmakten på den andre.

Jeg vil forsøke å illustrere dette ved hjelp av 3 nylig selvopplevde, praktiske eksempler – alle etter 22.juli i år:

1. August 2011. Vi sitter hjemme på terrassen på Oslos østkant en lørdagskveld, og hører plutselig Politiets utrykningshelikopter svirre over oss. Vi lar oss berolige med at beredskapen tydeligvis har blitt mye bedre etter terrordøgnet en snau måned tidligere. Et par timer senere ringer telefonen. En nær venn av meg er helt på gråten, og kan fortelle at han tidligere samme kveld har vært igjennom et av sitt livs største sjokk. Han har sin åtte år gamle datter hos seg i leiligheten, og er på vei ut for å kjøpe et par brus. Like utenfor oppgangen til boligblokka i Groruddalen blir han brått og effektivt stoppet av 4 – fire – politikjøretøyer. Han blir bedt om å identifisere seg, spre bena og legge hendene på panseret. Totalt sjokkert og forvirret får han i baksetet beskjeden om at han er anmeldt av en ukjent nabo som har beskrevet ham som personen som samme ettermiddag skal ha gått bevæpnet gjennom nabolaget og skutt med en rifle. Min venn svarer hundre prosent til det oppgitte signalementet, og Politiets beredskapsstyrke er på pletten etter alle kunstens regler. Min venn får deretter opplyst at hans datter vil bli tatt hånd om av Barnevernsvakta dersom han blir brakt inn til arresten. En snau time senere blir imidlertid hele aksjonen avblåst på bakgrunn av ubekreftede påstander av en psykisk ustabil person. Min venn kan deretter skjelvende gå hjem, etter å ha fått et par beklagelser og håndtrykk av politibetjentene.

2. September 2011. Jeg svinger inn oppkjørselen til en skole på Oslos østkant en midtukekveld, på vei til jobb. Et par mørkhudede tenåringsgutter går midt i veien foran meg, uten å gjøre antydning til å flytte seg. Etter å ha kjørt bak guttene noen sekunder, tuter jeg med bilhornet. Den ene av guttene viser tydelig misnøye over å ha blitt tutet på, gjennom høylydte banneord og megetsigende fakter. Jeg stopper bilen og går ut i min fulle lengde og bredde, i den naive tro at guttene vil ta til vettet og beklage opptrinnet. Men nei – den samme gutten går nå helt opp i ansiktet på meg, og bedyrer sin fulle rett til å gå midt i veien likeså mye som meg. Sjokkert, provosert og forbannet over guttungens oppførsel gir jeg ham et lett puff bakover og ber ham om å ta seg sammen. Innvandrergutten holder deretter et lengre gebrokkent foredrag for meg om sine rettigheter, sin maktsterke far, samt at han nå har registrert mitt bilnummer for videre anmeldelse til politiet. Det siste ønsker jeg ham lykke til med, og kjører så fram til skolen der jeg parkerer. Drøye 20 minutter senere blir jeg oppringt av en betjent fra det lokale politikammeret. Han ber meg alvorlig om å komme ut for en prat. Ute på P-plassen venter det meg 3 uniformerte polititjenestemenn med en svartemarje. De informerer meg om at jeg er anmeldt for legemsfornærmelse, rasisme osv.osv. mot mindreårige av deres foresatte. Jeg gir dem etter beste evne min versjon av hendelsen som beskrevet overfor, hvorpå jeg mottar instruksjoner om hvordan jeg BURDE ha taklet situasjonen på en bedre måte. Deretter ble jeg registrert med navn, adresse og personnummer i Politiets arkiver. Saken henlegges på stedet.

3. 27. oktober 2011. Norsk Misjon i Øst arrangerer fakkeltog til støtte for forfulgte kristne, med påfølgende friluftsmøte foran Stortinget i Oslo sentrum. Undertegnede er invitert til å spille i forbindelse med markeringen, og ankommer Stortingsplassen en time i forkant. Jeg registrerer med tilfredshet en politibil som står parkert et steinkast unna der vi skal opptre. Min akkopagnerende pianist kommer deretter kjørende i sin mørke SUV og rygger helt fram til scenen bare 10 meter fra inngangen til Stortinget. Idet han går ut, registerer vi begge at den nevnte politibilen kjører sakte bort fra stedet. Ingen andre sikkerhetsvakter eller politifolk erstatter denne, etter det vi kan se. Min venn ser spørrende rundt seg og venter på å bli ”klarert” for parkering og mulig identifikasjon. Ingenting hender. Vi åpner deretter bilens bakdør og bærer ut tunge kasser, som meget gjerne kunne ha inneholdt eksplosiver eller våpen for alt det andre var vitende om. Men ingenting skjer. Vi er med andre ord overlatt helt til oss selv, uten et spørsmål om tillatelse eller legitimasjon. Deretter går arrangementet sin gang, fremdeles uten synlige tegn til politi eller ordensvakter.

Det hører også med til sistnevnte historie at Brannvesenet i Oslo nedla forbud (!) mot bruk av fakler gjennom Oslo sentrum. Dette på grunn av den angivelige brannfaren. Et par døgn senere arrangerte imidlertid Kvinnegruppa Ottar sammen med flere andre et fakkeltog gjennom sentrum ned til Jernbanetorget, med påfølgende demonstrasjonsmarkering mot de siste tiders eskalerende antall voldtekter i hovedstaden. Der hørte man ingenting om restriksjoner vedrørende bruk av fakler. En parole var ”Ta Oslo-natta tilbake!”. Samme natt ble ytterligere 5 unge kvinner meldt voldtatt i Oslo sentrum.

Som så mange andre, kunne også jeg fortsatt å fortelle flere lignende historier om hvordan Oslo-politiet forvalter sine ressurser i tiden etter 22. juli. Mitt spørsmål er: Hvordan kan man ha tillit til at Politiet for framtiden vil prioritere rett saker som ivaretar vanlige folks sikkerhet i hovedstaden, uten å rette baker for smed eller skyte spurv med kanoner?

Eg berre spyr.

Stemmen fra salen

2011-08-22T00:42:00.000-07:00

Søndagens nasjonale minneseremoni over tragedien 22/7 ble en massiv, sterk og verdig opplevelse for oss som fulgte den fra TV-stolen, så vel som de 6000 publikummerne som fylte Oslo Spektrum til randen. Her var landets fremste kulturelite samlet side om side med statsoverhoder og monarker, pårørende og overlevende fra terrordøgnet forrige måned.

Som seg hør og bør hadde den to timer lange mega-produksjonen en teknisk stram og striglet regi. De musikalske og verbale bidragsyterne var alle som en profesjonelle, men utvilsomt engasjerte og troverdige i sine respektive fremføringer. Vakre ord og toner satt inn i en intim og varm ramme, med smakfulle bilder og multimediakulisser så vel som levende lys, skaper naturligvis sterke inntrykk som igjen trigger ditto sterke følelser. Applausen uteble da heller ikke fra salen, og som en stakket stund kunne gi assosiasjoner til en hvilken som helst gallaforestilling med dyktige artister.

Men den underliggende sorgen og fortvilelsen over det meningsløse tomrommet etter de omkomne preget allikevel hele tiden hvert minutt av minnemarkeringen, og smerten stod skrevet i ansiktene på så vel konge og statsminister som den dyktige konferansieren. En meget beveget Kong Harald innledet med de tankevekkende ordene: ”Nå er nesten alle ord brukt opp. Sorgen har mange uttrykk, og det må være rom for dem alle”. Han skulle nok få mer rett enn han kanskje var klar over.

Det storslagne arrangementet var godt over halvveis da Kringkastingsorkesteret spilte i kjølvannet av den rørende presentasjonen av de 77 omkomne. Mens tonene fra Beethovens 7.symfoni strømmet ut til folket, hørtes plutselig et rop fra salen: ”Mamma! Mamma!”. Stemmen var klar og tydelig, og stammet åpenbart fra en tilstedeværende ung mann blant publikum. Mens kameraer og fokus var rettet mot scenen gjentok de hjerteskjærende skrikene seg flere ganger, og ble unngåelig fanget opp av de mange aktiverte mikrofonene som videresendte de utover eteren.

Hva som egentlig skjedde, er ukjent for oss som ikke var tilstede under ettermiddagens seremoni. Det er for så vidt heller ikke det viktige. Sannsynligvis ble vedkommende tatt hånd om av ordensvakter så vel som tilstøtende pårørende og andre publikummere. Men for meg ble stemmen fra salen noe av det sterkeste uttrykket for den bunnløse sorgen og savnet hos de mange som har mistet sine kjære. Det spontane, uregisserte, ukontrollerte og kraftfulle skriket etter en elsket familiemedlem som ikke er mer ble en brutal og svært så hørbar illustrasjon av ordene fra kongens åpningstale: Hva gjør vi når alle ord er brukt opp? Hvilket språk har vi da for å sette navn på vår fortvilelse?

Det som et kort øyeblikk kunne fortone seg som en upassende ordensforstyrrelse fra en person i emosjonell ubalanse, var egentlig bare et helt rettmessig rop som sikkert kunne representere det følelseskaos som mange av de offerrammede satt med der og da. Den enveiskommunikasjon som til da hadde foregått fra scenen, fikk plutselig en uanmeldt reaksjon fra dypet av et fortvilet menneskes følelsesliv. Gunnar Stålsett sa til NRK at sorgen har mange ansikter. Og sannelig har den også mange stemmer. Ikke bare gullstruper og vakre innpakninger. Også det såre, nakne og klagende må det være rom for. Og de sterkeste følelsene lever ofte sitt eget liv og finner sine egne elveleier.

Som sanger og musiker har jeg mange ganger vært aktør i bisettelser av unge mennesker som døde under tragiske omstendigheter. Tidvis har jeg faktisk også sittet på første rad som pårørende og kjent på smerten over tapet av en kjær slektning eller nær venn. Ofte har jeg savnet et ærlig uttrykk mellom oss som kunne avspeile vårt hjertespråk bedre enn det fraser og ord kan makte, hvor velmente de enn er. Min egen kunstneriske bidrag har heller langt fra alltid kunne oppfange den virkelighet som de pårørende opplever, selv om de var aldri så velklingende.

For 6 år siden, bare en snau uke etter at tsunamien skylte vekk mange titalls nordmenns liv i Thailand, stod jeg selv på scenen i Oslos storstue og spilte i en storstilt lovsangskonsert. Jeg kjente på den numne følelsen av avmakt, der både ord og toner ble fattige i møte med en massiv nasjonal tragedie. Sorgen er ikke vakker. Den kan verken bortforklares eller undertrykkes. Sorgen er rå og brutal, men også sann og ærlig. Derfor krever den også et identifikasjonspunkt som snakker samme språk som den selv. Et ubehagelig primalskrik. Snørr og tårer i fri flyt.

Og etter å ha hørt den usminkede stemmen fra salen trenge seg igjennom alle lydmurer av vellyd i Oslo Spektrum, har jeg følgende refleksjon: Mon tro om vi kanskje har kommet lengre her i landet når det gjelder kollektiv sorgbearbeidelse enn velsminkede steinansikter, apati og behersket stillhet? Når stemmen fra dypet lyder uredigert og usensurert ut til omverdenen med all sin smerte, hva er det da som skjer med oss? Har vi begynt å miste de usunne hemningene som la et klamt lokk på det ektefølte, men befriende hjertespråket? Ser vi en ny kultur for befriende uttrykk av sorg og vanskelige følelser som er i ferd med å se dagens lys i landet vårt? Har det fryktelig og traumatiske i all sin gru trigget fram noe godt i oss – gjort oss kjent med noe som kan gjøre oss mer hele som mennesker?

En ting er iallfall sikkert: Når stemmen fra salen begynner å la seg høre midt i beste sendetid, da er folkesjela berørt langt innenfor kjoler og dresser.

Vårt 9/11 - noen ferierefleksjoner på veien..

2011-07-28T13:01:00.000-07:00

Fredag ettermiddag i fellesferien. Min kone og jeg sitter i bilen på vei til Gardermoen og hører på lett musikk fra radioen. Plutselig avbrytes sommeridyllen av en ekstra nyhetssending: Bilbombe detonert foran Regjeringskvartalet i Akersgata. Nyhetsreporteren forteller heseblesende om at mennesker er skadd, trolig også drept. At vrakrester og vindusglass ligger overalt. Vi ser på hverandre og tenker instinktivt det samme: Kan det være Al Quaida? Nå skjer det. Her – bare noen kilometere fra huset vårt!

En drøy halvtime senere sitter vi og venter i avgangshallen på flyet vårt til Berlin. Vår sønn venter på oss i den tyske hovedstaden. Nå ringer han, er urolig og spør om vi har det bra. Han er oppdatert og opplyser oss om skytedramaet som nettopp har funnet sted på Utøya. Vi tenker: Hvordan i all verden er det mulig? To tragedier på en gang? En tekstmelding tikker inn fra datteren vår i Oslo. Hun var på jobb ved Bygdøy og hørte smellet drønne, men er selv i god behold. Gudskjelov.

Vel framme på Schönefeldt-flyplassen blir jeg møtt av to reportere fra den tyske TV-kanalen RTL. Mens kameraet vifter foran meg blir jeg intervjuet på sparket om hvordan jeg opplever situasjonen i Norge akkurat nå. Noe fortumlet svarer jeg at vi ikke engang har rukket å fordøye det første angrepet i Oslo sentrum, før det neste har funnet sted. Hva vet egentlig jeg?

Og journalistene vet åpenbart mer enn oss. De kan fortelle oss om et blodig terrorangrep på titalls uskyldige norske AUF-ungdommer , trolig utført av en og samme person. Jeg får stotret fram noen lett forvirrede fraser på engelsk som jeg selv opplevde som ganske så klisjèfylte, før vi hastet videre mot togterminalen. På toget innover mot millionbyen ber vi stille sammen for landet vårt. Gud bevare oss!

Min sønn og hans kjæreste er merkbart sjokkerte og oppskaket over det som har skjedd. En av deres norske studiekamerater som nettopp besøkte dem i Berlin, er blant de overlevende etter skytedramaet. Endelig framme i deres leilighet får vi se de første bildene på nettet av infernoet som utspant seg både i Akersgata og på AUFs sommerleir på Utøya. Mengden av følelser som nå strømmer på er vanskelige å forholde seg til: Familiær gjensynsglede, reisetretthet, sult, forvirrethet – og nå sorg og fortvilelse. Senere kommer sinnet. Maktesløsheten. Frykten og usikkerheten.

Her er vi på ferie for å nyte samværet med hverandre – og så blir vi brutalt revet bort av redselsscener fra hjemlandet. Våre små trivielle hverdagsproblemer blir til bagateller som krymper til ingenting i forhold til dette skrekkscenariet av globale dimensjoner. På hotellrommet senere på kvelden domineres CNN, BBC og alle de øvrige nasjonale TV-stasjonene totalt av nyhetsoppslag fra den bestialske massakren i Norge. Sterke inntrykk velter inn over oss. Det hele er uvirkelig. Så nært, men dog så fjernt.

Feriedagene i Berlin er som forventet hyggelige og trivelige, men likevel med en latent bismak og undertone av forferdelse over det som har skjedd der hjemme. Vi forsøker å unngå det, men samtalen går til stadighet uvilkårlig inn på hva vi alle føler og tenker. Om alle de tilfeldige ofrene, om drapsmannen, om fedrelandet vårt. Selv i utlandet kan vi bare ikke fri oss fra det: Vi er nordmenn, og dermed også i en slags nasjonal symbiose med våre landsmenn. Den geografiske avstanden kan på ingen måte viske ut det faktum at dette også berører oss. Vi er kollektivt delaktige i sorgen og fortvilelsen. Ikke bare over tapet av så mange unge mennesker, men også over vår nasjons tapte uskyld for det verste terroranslaget siden krigens dager.

Det verker i bakhodet, og på turen hjemover er reisetrettheten mer påtrengende enn det jeg kan huske fra tidligere. Merkelig nok blir det godt å komme hjem nå. Vondt og godt på en gang liksom. Heldigvis var ingen av ”våre” direkte rammet av tragedien. Men alle kjenner noen som kjenner en.. Og som Siv Jensen sa nylig i et intervju: I dag er vi alle AUF-ere. Sorgen over et sånt tap kjenner verken politiske farger eller religiøse skillelinjer. Vi står sammen – og sakte men sikkert må livet gå videre for alle.

Og forhåpentligvis vil vi som nasjon komme styrket ut av det. Riktignok noen grusomme erfaringer rikere og noen naive illusjoner fattigere. Men til gjengjeld er det i slike krisesituasjoner man blir prøvet på hvem man egentlig er og hva man er laget av. Og ikke minst på hvem og hva man tror. Hverdagshelter kommer fram, og folk viser krefter og kjærlighet ingen trodde fantes. Voksne menn gråter, klemmer hverandre og ber til Gud. Det er tegn på styrke, ikke svakhet.

Når nøden er størst er også hjelpen nærmest. Det man før kanskje bare hadde som fagre teorier, blir nå utprøvet i praksis og levd liv. Da viser gjerne det gode seg også fra sin sterkeste og beste side; ikke bare det onde. For meg er det i hvert fall ingen tvil om hva som til slutt vil gå av med seieren!

Kongens tale

2011-03-17T05:01:00.000-07:00

Sjelden har jeg vekslet sånn mellom tårevåte øyne av henholdsvis latter og grepethet, som da jeg så den prisbelønte filmen ”Kongens tale” på kino sist uke. Filmen omhandler Storbrittanias prins Albert – gift med den nå avdøde dronningmoren og far til nåværende dronning Elizabeth. Motvillig påtar han seg kongeembetet etter farens død og tar navnet George IV. Men den nybakte monarken sliter med et stamme-problem, som i økende grad sjenerer både ham og kongehuset som taler til 1930-årenes krigstruede England.

Colin Firth fikk nylig Oscar for beste mannlige rolle i sin mesterlige tolkning av George VI og hans stotrende, grimaserende fremtoning. Fortvilet og knekt over sin manglende talemestring oppsøker han en logoped (Geoffrey Rush), som benytter høyst utradisjonelle metoder i sin kamp mot stammingen. Her blandes et solid stykke sann, britisk førkrigshistorie med sårbarhet og stolthet, så vel som intelligent humor og avslørende ærlighet. Filmen går ennå over hele landet, og anbefales herved på det varmeste.

Mitt engasjement for filmen har nok også nær sammenheng med det faktum at jeg selv har slitt med stamming siden jeg var barn. Intet handicap har vel vært mer latterliggjort og bagatellisert enn nettopp stamming. Bare den som selv har kjent på mageknip og ansiktsgrimaser i gjentatte, fortvilte forsøk på å få sagt det man har på hjertet, med påfølgende avbrytelser og dårlig skjult humrende latter, har forutsetninger for å forstå hvilket innhogg slikt gjør i et menneskes selvfølelse. Veien til å mestre en sosial hverdag med naturlig kommunikasjon er langt fra enkel for de aller fleste stamme. Man må lære seg ulike kompensasjonsteknikker, og man må lære seg å overse krenkelser. Sist men ikke minst må man besitte en god porsjon mot, for i det hele tatt våge å by på seg selv i møte med andre. Og selv om ”Kongens tale” kan by på happy ending der kongen omsider ser ut til å klare brasene til ovasjoner fra sine nærmeste, er nok virkeligheten langt tøffere enn det kan synes som.

I dagens VG står selveste statsminister Stoltenberg uventet fram med sin personlige historie som stammende unggutt. Dette er prisverdig av Jens, som i forbindelse med Bry Deg-kampanjen mot mobbing har valgt å by på seg selv som eksempel på hva dette gjør med et menneske. I likhet med George IV er han også et glimrende eksempel på hvordan det er mulig å overvinne skammen og stammingen, og til og med ende opp som regent for en hel nasjon.

God timing med overnevnte film er det jamen meg også. Løp og kjøp!

Se, han gråter!

2011-03-01T06:36:00.000-08:00

Det er slettes ikke ofte at to av landets største sladderpresse-aviser, VG og Dagbladet skilter med nøyaktig samme førstesideoppslag og headlines-tittel. Men i går lyste jamen meg krigstypene unisont mot meg fra Narvesen-kiosken: Derfor gråt Northug!

Alle kulørte løssalgstabloider med respekt for seg selv og ditto disrespekt for sine objekter, har jo for vane tidvis å servere dyneløft av kjendiser fra inn-og utland i beste (verste?) Se&Hør-stil. Og hva er da vel mer naturlig i disse VM-tider, enn å gi oss svaret på det idiotiske og håpløst unødvendige spørsmålet som sannsynligvis ingen har stilt: Hvorfor i all verden gråt Petter Northug?

Allerede da skikongen ramlet overende i målområdet etter skibytte-jaktstarten søndag, etter nok en gang å ha hentet opp uante krefter fra kjelleretasjen, kunne NRK1s kameraer avsløre noen tårevåte hulk for sine mange hundretusener av seere. Og som om ikke det var nok: Også under premieutdelingen på Universitetsplassen samme kveld, foran øynene på titusener av jublende tilskuere, til tonene av "Ja vi elsker" og med gullmedaljen rundt halsen - så vi da ikke tydelig også et par tårevåte trønderøyne som blinket i blitzregnet? Det var da aldeles uventet at en utslitt skiløper med et umenneskelig psykisk og fysisk press over seg over lang tid, skulle felle en liten tåre? Når hans store mål etter årevis av knallharde forberedelser endelig er oppfylt, og han omsider kan senke skuldrene for en stakket stund mellom slagene, motta folkets hyllest og nyte det etter hans eget utsagn største øyeblikket i hans liv til nå - ser vi da ikke en liten sprekk i den steinharde verdensmesterfasaden?

Ja, så oppsiktsvekkende var åpenbart denne hendelsen for sportsredaksjonene i Akersgata og Marienlyst at de ikke nøler med å gi det førsteplass på pallen over nyhetsverdige sensasjoner. NRK kjørte nemlig også sine blå mikrofoner helt opp i kjeften på pappa Northug med største selvfølgelighet, når hans sønn stormet i mål som gullvinner. Skjulte, ekte følelser skal lokkes fram for åpent kamera. Men pappa Northug viser liten sans for mediehysteriets emosjonspornografi. Han reagerte resolutt da sønnen ble nærfilmet mens han bannet og bakset halvt i ørska i snøfonnene. Dette burde han ha blitt spart for, mente han. Jeg kan forstå ham, men tenker samtidig motsatt: Hva er vel mer naturlig enn å vise det som alle vil se men som ennå fremstår som et ubegripelig tabu: Snørr og tårer?

Jeg spør: Hva i all verden er det med oss nordmenn? Forventer vi virkelig av oss selv og andre at man helst bør holde maska når man endelig kan unne seg å slippe noen fortrengte følelser løs? Er det fortsatt et norsk ideal å fremstå som så forbasket kontrollert og i følelsesmessig balanse? Eller er det media som med sin utspekulerte kynisme tillater seg å slå journalistisk mynt på emosjonell eksponering av våre ypperste idrettsutøvere? Og hvilke signaler sender egentlig dette til en hel befolkning? Man skal tydeligvis være råsterk og ha stålkontroll, ikke bare i skisporet, men også under jubelbruset og fanfaretonene på seierspallen. Alt annet kvalifiserer til førstesidestoff.

“Hva føler du nå?” har for lengst blitt et av de mest velbrukte spørsmål som stilles til en profilert utøver, helst umiddelbart etter en sterk påkjenning og prestasjon. Vel vitende om at vi faktisk føler noe alle sammen - enten vi heter Petter eller Marit, Per eller Pål. I møte med nasjonalfølelsen, seiersrusen og innkassert medaljevalør etter å ha utsondret blod og svette, skulle det da ikke bare mangle at ikke også et par tårer kommer trillende? Men neida - nå er det visst tid for å spekulere på om Mosvikas store sønn har begynt å bli “blaut”. Så vi da ikke at også hans fagerblonde kjæreste også tutet en skvett? Kan det være et ørlite svakhetstegn vi ser når macho-idealet og pokerfjeset slår sprekker, og følelser kommer på utstilling i beste sendetid?

Bibelens desidert korteste vers lyder slik: “Jesus gråt”. Men ingen synes å være det minste overrasket eller i tvil om hvorfor han gråter. Han er et menneske av kjøtt og blod, med følelser og tårekanaler. Hans menneskelighet blir eksponert for en hel verden: Han er sårbar, han er empatisk, og han er bevegelig. Samtidig er han Mesteren som beviste at han kunne yte maksimalt når det ble krevet av ham. Han viste seg å ha begge sider intakt. Men i motsetning til vår, tillot hans egen kultur folk å gråte og le, vise følelser og la seg bevege uten at det ble sett på som en sensasjon. Faktisk ville det motsatte være tilfelle: Dersom man aldri gråter verken av sorg eller glede, bør man virkelig ha grunn til å være bekymret!

I så måte er det øyensynlig ingen fare med Northug. Han virker da gudskjelov helt normal han også, som de fleste av oss andre dødelige nordmenn med eller uten ski på beina. Petter gråt. Jesus gråt. Og jeg griner og ler litt inimellom jeg også - lettere oppgitt over vår forvitrede norske følelseskultur.

Norsk er et klønete språk..

2011-02-15T06:10:00.000-08:00

NFF, NAViO og NO utlyste en konkurranse for å profilere oversetteryrket. Oppgaven lød: Skap en norsk versjon inspirert av forlagsreklamen til dk.com, som igjen er inspirert av en argentinsk presidentkampanje. Temaet skal være norsk språk og oversetteryrket.

Erik Skuggevik vant overlegent. Det geniale resultatet er å se i linken nedenfor, produsert av Lucas Ibanez Fæhn og Isak Grimstad.

Og IKKE mist tålmodigheten - moroa begynner først etter et par minutter. Her er virkelig intelligent humor om ord!

Enjoy!

Same procedure...?

2010-12-03T05:41:00.001-08:00

”Same procedure as last year, miss Sophie?” Hvem kjenner ikke den uforlignelige sketsjen om Grevinnen og Hovmesteren – en årviss sort-hvitt-klassiker i juletidens TV-underholdning? Om den påseilede butleren James, som snubler i tigerskinnet hver gang han går rundt for å skjenke den blinde overklassefruen og alle hennes usynlige selskapsgemaler. Hvert år ler vi så tårene triller av hovmesteren, som alene strever for å skape en troverdig festaften for miss Sophie – alt for å bevare henne salig i troen på at alle hennes inviterte, men høyst fraværende prominente gjester fortsatt er tilstede. Med stor innlevelse skåler han til stadighet med finfruen på vegne av admiral von Schneider, mister Pommelroy og alle de andre i tur og orden.

Dersom vi ser bort fra de mer verdslige og moralsk tvilsomme elementer i komedien, har den faktisk noe viktig å si oss: Det samme pinlige scenariet gjentar seg år etter år, fordi husets forfengelige herskapsfrue lever på en innbilt forestilling om at alt er nøyaktig som før i tiden. Om hun virkelig lever i den troen, eller om hun fortrenger det hele og innerst inne vet sannheten, vites ikke. Men som i all satirisk humor, ligger det også her et alvorsbudskap: Vi mennesker ønsker å forbli salige hver i vår egen tro og i vår stadig mindre trygge verden. Her omgås vi alle våre imaginære aktører, slik det kanskje engang var og slik vi ideelt sett fortsatt ønsker det skal være. Derfor er grevinnens gjentatte svar på hovmesterens stadig mer snøvlete spørsmål: ”Same procedure as every year, James!”
Hun ønsker ingen forandring, langt mindre å konfronteres med den tragiske sannhet at hun faktisk ikke har noen inviterte rundt seg lenger. Dette går selvsagt ut over den pliktoppfyllende, trofaste tjeneren som selv må spille alle rollene i finfruens forvrengte sosiale forestillingsverden. Og selv om han langt på vei lykkes, blir det til slutt for mye for ham – både på den ene og andre måten…

Kanskje har vi kristne også fortsatt en lei tendens til stadig å lulle oss inn i romantikken fra ”good old days”- en forgangen tid? Evnen til å la seg fornye og oppdatere utover våre egne kontrollerte, trygge rammer uten å gå på kompromiss med budskap og innhold, er fortsatt alarmerende dårlig. I stedet for å ta inn over oss desperasjonen over at virkeligheten rundt oss faktisk har forandret seg radikalt – og gjør det fortsatt - fortsetter våre innøvde, tradisjonsrike forestillinger i møter og gudstjenester som om det meste fremdeles er slik det engang fremstod for oss: Vellykkede kjernefamilier trygt plassert i benkene, syndere av alle slag som i periferien lytter respektfullt og oppmerksomt til hvert et ord vi sier. Hele menigheten på plass med unge og eldre i skjønn forening, som trofast nikker og applauderer til alle våre programmer og festligheter. Med scenevante predikanter og møteaktører som etter beste beroligende evne forsikrer oss om at Gud er her, englene er der, og at alle andre inviterte trolig også er umerkelig til stede, nyter vi med selvtilfreds takknemlighet den gode høytidsstemningen med oss selv i begivenhetens sentrum.

Men hvor er de som våkner opp for sannheten om at majoriteten av de vi mener å dele vårt bord med, faktisk ikke er her lenger? Eller kanskje enda verre: Har de noensinne vært her? Har vi vært hos dem? Muligens har de ikke engang blitt invitert på en skikkelig måte? Eller kanskje er det de samme husets folk som spiller alle roller? Mon tro om det ikke er et kompani av Tordenskjolds soldater som selv serverer og blir servert runde etter runde, til de nesten stuper både av fysisk overanstrengelse og for høyt inntak av åndelig føde?

Mon tro om tiden for lengst er inne for å permittere gamle James? Hvorfor ikke droppe den interne, forutsigbare underholdningen og invitere noen helt nye gjester på litt godmat – selv etter jul? Når hadde vi sist gleden av å servere det vi har å gi til levende vesener som gir oss litt spontan reaksjon og frisk respons tilbake, og som har både sult og tørst etter det Gud har gitt oss å formidle videre – kanskje til og med på en ny og spennende måte? Hvor er de som ikke bare tradisjonsbundet og forblindet svarer: ”På samme måte som hvert år!”, men som er sultne på nye utfordringer som ligger rett utenfor vår egen stuedør? Noen som på nytt våger å realitetsorientere seg og strekke hånden ut mot nye målgrupper av evighetsvandrere?

(også publisert 14.12.09)

RASS-isme?

2010-10-04T11:55:00.000-07:00

Etter Rosenborgs seier over VIF i helgens seriefinale på Lerkendal, er det grunn til å stille spørsmål om ikke et nytt begrep snarest bør innføres i norsk elitefotball: RASS-ISME!

Trønderne vant 3-1 og sikret seg med det et nytt, fortjent seriemesterskap. Imidlertid kan man spørre seg om kampen mot rasisme også tok et sted i seirende retning, etter de flaue scenene å dømme som utspilte seg på banen.

I forbindelse med idømmingen av Rosenborgs straffespark blåste det opp til full storm mellom RBKs afrikanske Anthony Annan og Vålerenga-spillerne Freddy dos Santos og Andrè Muri. Dos Santos fikk gult kort, deretter Annan.

På trøya til samtlige spillere står tydelig skrevet det sportslige mottoet ”MOT RASISME”. Det hindret imidlertid ikke Annan å ta et godt, gammeldags balletak på sin motspiller Muri. Og ikke nok med det: Han fikk visstnok plassert høyrehånda inn bakveien også, med både klypetak og fingre opp en viss plass. I denne macho-idretten er slikt nærmest for den ultimate ydmykelse å regne. Til alt overmål var rumpe-grabbingen ikke med vilje. Annan skal bare ha ”tatt seg for”, for ikke å falle da han ble dyttet. Godt det finnes håndtak å ty til i nødens time. Litt av en prestasjon, bare det..

Nå hører det med til historien at de to trenerkjempene Eggen og Andresen likeså godt også røk i tottene på hverandre i en kommentarrunde med pressen etter kampen. Her uttrykker den velrenommerte Rosenborg-sjefen frustrasjon over at Annan også fikk gult kort i basketaket med VIF-spilleren. Begrunnelsen? Jo, han skal visstnok ha blitt provosert av sine hvithudede motspillere. Nesten som legendariske Zidane i VM-finalen for noen år siden. Og Eggen påminner oss for sikkerhets skyld om følgende: ”Husk, hain e` jo mørk!”

Som om ens afrikanske hudfarge skulle gi ham en slags særbehandling med silkehansker. Samtidig er det visst helt OK for Eggen at Annan selv kan forgripe seg både foran og bak på sine motspillere. Da ropes det ikke rasisme. Da er man plutselig fargeblinde. ”Det e` jo berr` ein baggateill”, beroliger Eggen. ”Vi vaint jo tre-ein!”

Og Eggen har så rett: Seieren til RBK er et faktum - om enn med en sterk bismak til gledesrusen. Rumpetaklingen ble vanskelig å glemme for feststemte trøndere, så vel som for gjestene fra Oslo. Beskyldningene går også begge veier i media etter kampen, selv om påtalenemda hos NFF ikke vil straffe ghaneseren for det usportslige opptrinnet.

Men mon tro hva som kunne ha skjedd, om en hvit VIF-spiller kløp en eller annen mørkhudet RBK-millionær rundt kronjuvelene eller bakpartiet? Da skulle vi nok ha sett visse Ku-Klux-tendenser på hjemmelagets tribuner, så vel som ramaskrik og lynsjestemning fra fotballforbundet. Og det med rette. Slik gjør man jo bare ikke.

Men bør ikke kampen mot rasisme gå begge veier? Slik lærkula også gjør i løpet av 90 minutter i en fotballmatch? Rass-isme er i hvert fall ikke stort bedre, uansett hvilken farge det dreier seg om.

Kanskje bør lagtrøyenes motto påføres en ekstra S før de barker sammen ved neste oppgjør?

Om døde, himmel og hav

2010-09-12T17:18:00.000-07:00

I dag braker det løs på NMS-lokalet ”Himmel og Hav” på Sola. Selveste engleprinsessen og hennes medarbeidere har leid fasilitetene til sitt hjelper-kurs for spesielt interesserte. I forkant av kurset har hennes majestet åpenhjertig uttalt at hun ikke begrenser seg til metafysisk kommunikasjon med hester og engler. Det siste er nå kontakt med døde. Og selv om det ikke akkurat forhåndsannonseres med spiritisme under seansene på ”Himmel og Hav”, har NMS-general Kjetil Aano åpenbart fått kalde føtter. ”Jeg kommer ikke til å godta at det blir tatt kontakt med døde i våre lokaler!”, tordner generalen bryskt til VL fredag.

Dette til tross for at NMS for øvrig ikke hefter for innholdet i arrangement når andre leier organisasjonens lokaler. Vestlandsk dobbeltmoral er med andre ord ute og går når det uttales at engledyrkelse er helt ok i ”våre lokaler”- verdslige arrangementer likeså. Begravelser av døde mennesker har sikkert også forekommet på NMS-senteret, for alt jeg vet. Men et sted går altså grensen: Døde mennesker skal ikke snakkes til. I hvert fall ikke i VÅRE LOKALER!

Etter mange års ferdsel langs norsk bibelbelte og bedehusland har jeg vært vitne til og delaktig i mangt et forsøk på å vekke liv i halvdøde mennesker. På bedehusene rundt omkring sitter det nemlig adskillig zombiansk benkefyll som kan mistenkes for å ha ”ut-av-kroppen”-opplevelser under møter og gudstjenester – alt mens predikanten utrettelig har forsøkt å kommunisere sine Pauli ord til de reaksjonsløse ansiktene. Iblant hender det at de døde har vist visse tegn til liv, men generelt er enveiskommunikasjonen en svært så innarbeidet kultur i norsk bedehustradisjon.

Hva er det så som får den godeste generalen til å rasle med sablene over prinsessens angivelige kommunikasjon med den andre siden? Selvsagt er det den konservative, kristne teologis klare avstandstagen fra åndemaning som ligger til grunn. Men har NMS virkelig trodd at Märtha Louises engleseminar hadde noe til felles med kristen forkynnelse i utgangspunktet?

Nå behøver det vel neppe presiseres at undertegnede heller ikke har noen sympatier for slik virksomhet. Og for min egen del synes jeg at jeg har mer enn nok med å holde kommunikasjonslinjene åpne til mine fremdeles gjenlevende medmennesker. For ikke å snakke om oppad til en levende Ånd jeg har en høyst oppegående kommunikasjon med den vertikale veien.

Men hva er det man er så fryktelig redde for der vestpå? Hvorfor denne overivrige, åndelige vaktmestertjeneste? Dersom man virkelig fryktet at åndsmaktene skulle henge i lysekronene etter endt seanse, for deretter å smitte over på bedehusfolket når NMS igjen avholder sine møter, burde det vel være all grunn til å innstille all utleieaktivitet til utenforstående med umiddelbar virkning? Bare for å være på den sikre siden.

Er det ikke heller slik at et lokale kun består av fire vegger, et tak og et gulv? Betong, tre og bygningsmaterialer er steindødt virke. Om man så kaller det ”misjonssenter”, ”kirke”, ”menighetshus” eller bare ”lokale”, er vel strengt tatt ikke de veggene mer ”hellige” enn andre steder? Består ikke menigheten av levende mennesker? Og er det ikke også slik at evangeliets kraft er mange ganger sterkere enn alskens okkulte krefter som forsøker å blafre litt med seilene gjennom kongelige kjendiser? Når engledamene nå først har fått leie de vigslede lokaler på vanlige vilkår, kan de så ikke få ha sine seanser i fred uten at innendørsaktivitetene skal overprøves av misjonsledelsen?

Kanskje gjør man klokt i å konsentrere seg om selv å bringe livets ånd inn i det høyst avdøde lokalet når de levende samles til sine egne møter? Å håndheve teologisk forhåndssensur overfor sine leietakere på arrangementer man ikke engang selv verken overværer eller er en medvirkende del av, virker jo ganske søkt. Dødt er det jo likevel uansett.

Himmel og hav!

Hode eller mage?

2010-09-04T15:35:00.000-07:00

Onsdag morgen, første dag i september. NRK P1 melder at nærings- ministeren har en kommentar i forbindelse med skipsreder Fredriksens annonserte utflagging fra Norge. Giske sier: ”Jeg vil tro at dette er en avgjørelse som er tatt mer med MAGEN enn med hodet!” Sitat slutt.

Fordi næringsministeren åpenbart har vanskelig for å se en rasjonell begrunnelse for at mangemilliardæren vil flytte ut hele sin enorme pengebinge fra Norge, insinuerer han altså at mannen må ha vært overstyrt av følelser da denne avgjørelsen ble tatt. I beste fall hadde han et verbalt anfall av oppdemmet frustrasjon over norske skattemyndigheter. Men at det faktisk kan foreligge noen logisk gode argumenter for å si goodbye til et land med status som "verdens beste" - det er for statsråden utenkelig. Politikken kan det jo heller ikke være noe i veien med, siden et regjeringsskifte etter sigende ikke ville utgjøre noen forskjell for Norges svar på onkel Skrue.

Giske får uventet støtte fra andre norske rikinger med tisifret formue, så som Stordalen, Buchard og Ulltveit-Moe. Disse hevder omtrent unisont at det for dem er uproblematisk å drive internasjonal business på konkurransedyktig nivå ut fra fedrelandet, med hoderystende adresse til sin adskillig mer mediesky kollega.

For noen år tilbake viste en interessant BI-undersøkelse at over 60% av avgjørelser hos næringslivets toppledere ble tatt ut fra ”magefølelsen”. Altså er det ikke bare tørre tall, prognoser og fakta som spiller inn hos beslutningstakerne. I høyeste grad har også emosjonelle faktorer og indre drivkrefter avgjørende innflytelse.

Dette er også forhold som kan overføres på andre av livets områder, og som bør skape tankekors for noen og hver. Dyre sportsbiler, hus og designklær blir som kjent svært ofte kjøpt mer ut ifra magen enn hodet og lommeboka. For ikke å snakke om alle de som utvelger seg make og livsledsager mer styrt fra underlivet enn fornuften.. ,

Vi er altså slettes ikke alltid så forbasket velberegnende og rasjonelle som vi liker å innbille oss. Daglig blir milliarder av dollar flyttet, tunge politiske beslutninger fattes og utallige tommelfingre vendes opp eller ned på bakgrunn av disse høyst individuelle og uforutsigbare tilstandene. Uttrykk som ”nervøsitet på børsen” henspeiler et marked med svært små og sårbare marginer. En verden der ikke bare numeriske kalkyler og grafer råder grunnen, men der magefølelse og høyst menneskelige impulser kan gi seg plutselige og skjebnesvangre utslag i opp-eller nedadgående retning.

Ledere er også mennesker med hjerte, lever, nyrer, mage og hode. Det er ikke bare lov å bruke hodet; det er også en profesjonell plikt og dyd av nødvendighet. Allikevel kan ingen påberope seg å være så rasjonelt iskalde i hodet at de ikke i noen grad – bevisst eller ubevisst - lar seg påvirke av signaler fra magen. Bibelen sier at Gud ransaker vårt hjerte og våre nyrer. Og da ikke først og fremst med tanke på vår fysiske helse, men heller våre indre motiver og dypereliggende beveggrunner for atferd og valg.

Nå har riktignok noen større mage og hjerte enn andre. For noen synes også veien fra mage til hode å være i overkant lang, mens hjertekontakten virker midlertidig stengt eller totalt ute av drift. Enkelte kan også med god grunn mistenkes for å være tjukkere i hodet enn andre, til tross for at de ser ut til å klare seg rimelig greit og har til salt i grøten..

Felles for oss alle er imidlertid at vi er avhengige av en god balanse mellom de indre vitale organer og toppetasjen. Vi har alle våre egne valg vi må ta. Men om våre valg er styrt av fornuft eller følelser, kan iblant være svært vanskelig å avgjøre.

Stikkord her er kjente ingredienser som sunt bondevett, intuisjon, skjønn, gruppepress, stemning, fysisk/psykisk dagsform, stress, moralsk standard, tro, verdisyn og hjertelag – for å nevne noe.

Og som det står så treffende i den store kokeboka: Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være!

Forskjell på folk..

2010-08-26T01:37:00.000-07:00

Min gryende høstdepresjon forsvant merkelig nok som dugg for sola (som i dag har glimret med sitt fravær), da jeg til morgenkaffen leste dagens VG-oppslag om de 33 innesperrede gruvearbeiderne i Chile. Arbeidslaget har til nå sittet (u)trygt forvart en drøy kilometer under bakkenivå i 18 dager. Og utsiktene er ikke veldig oppløftende:

- Vi fikk fortalt dem at de ikke ville bli reddet før nasjonaldagen 18. september, og at vi håper å få dem ut før jul, sier landets helseminister, Jaime Manalich til nyhetsbyrået Reuters.
Ifølge Manalich tok mennene nyheten med fatning, men risikoen er til stede for at de kan oppleve å få depresjoner og angst.
Sannheten om hvor lang tid redningsarbeidet kan ta ble en stund holdt skjult de første dagene etter at de ble funnet, fordi redningsmannskapene fryktet at de ville miste håpet. Gjennom et borehull sender de nå anti-depressiva, drikkevann, mat, kortspill og rene klær ned i en liten sjakt.
- Det vil være naivt å tro at de vil klare å holde motet oppe i så lang tid, begrunner helseministeren.

Så langt dagens VG/Reuters.

Og her sitter jeg i stua mi, en stakkars middelaldrende norsk mann med mange gode år foran meg i verdens rikeste land. Jeg har presens status som langtidssykmeldt og er i tilleggnyoperert i et kne, selvforskyldt slitasjeskadet etter årevis med milelang asfaltløping.
Men som man reder, ligger man. Bare spør skipsreder John Fredriksen. Han blir visst syk rett som det er for tiden, han også. Men da er det jo bare å flagge ut - behagelig godt over bakkenivå..

Her hos Jørgen Hattemaker har psyken tidvis vært slakt nedadgående mot gruvesjakta, etter ukesvis i sommer uten joggesko på beina. Så her sitter jeg, en smule selvmedlidende og vartes opp av min hardtarbeidende frue, med beinet høyt på en krakk når jeg ikke i nødens time er oppe småsutrende og prøver krykkene. Alle fjernkontroller og livsnødvendige duppeditter er heldigvis betryggende innen rekkevidde. Men så er jeg visst ikke riktig bra sjøl heller..

Mine dystre utsikter er som følger: 1 uke på krykker og smertestillende, deretter 4-5 ukers forsiktig gange og mye hvile. Så kan jeg sakte, men sikkert prøve ut mine halvgamle maratonbein. I friluft over bakkenivå. Øvrige framtidsutsikter er også svært lovende. Seriøst. Det nasjonale og lokale hjelpekorpset står formelig i kø for å bistå meg med sine profesjonelle råd og vink. With a little help from my friends, som det heter..

Ute er det nok en dag med regnvær, og ifølge medie-værgudene spøker det visst nå alvorlig for et etterlengtet rekeparty på vår flislagte terrasse i helgen. Hvilken bombe! Depresjon kan man jo pådra seg av mindre. Så er det da litt synd på meg likevel..

Men dagen blir faktisk upåklagelig mindre dritdårlig av å lese om denne nedsotede gjengen på andre siden av kloden, hvis framtidsperspektiv er et mulig liv i dagslys etter jul! Snakk om å overvære sin egen begravelse! Joggeturer og 5 om dagen er det nok også så som så med langt der nede i dypet. Nettilgang og mobildekning likeså. Lengre ned er det vel vanskelig å komme – bokstavelig talt. Noen påskjønnelse for ufrivillig overtidsarbeid fra arbeidsgiver eller forsikringsselskap er nok neppe heller øverst på dagsorden der i gården.

På den annen side blir nok gutta iallfall noen ørner i kortspill og løsning av verdensproblemer, samt forhåpentligvis svært gode venner! Felles skjebne, felles trøst må vite. Snakkis i globalmediene har de jo også blitt, med de uante potensielle muligheter for rikdom og berømmelse dette kan åpne for når de formodentlig atter ser dagens lys. Neida, aldri så gærent at det ikke er godt for noe. Og hadde jeg først vært der i deres gruvestøvler, hadde jeg nok benyttet anledningen til å anmode forsyningslinjene om å få firt ned noen utsøkte flasker migrenevennlig Chilensk rødvin. Og i mangel av Chiles nasjonalsang om drøye tre uker, tipper jeg høyodds på at gruvegraverne nok etterhvert vil stemme i med gode, gamle: ”Always look at the bright side of life! Dadom-dadom-tidom-tidom...”

Her i huset traller imidlertid radioen ut muntre toner fra evigunge Finn Kalviks gamle slager, med den fremdeles hyperaktuelle teksten:

Så fortell ikke meg at du er ensom
Og at sola aldri når fram til deg!
Kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen
Så vil du snart forstå at du tar fullstendig feil!

Takkesangen oppad er herved aktivert og lykkepillene forsvarlig gjemt innerst i skapet. Luksuskrisen er avblåst, og Faren Over-signalet runger med sine lange toner fredfullt innvendig for denne gang. Egentlig skal du jo ikke tåle så inderlig vel den ulykke som ikke rammer deg selv. Men i dag gjorde jeg visst et hederlig unntak. Dagens katastrofenyhet fra Chiles beksvarte gruveganger hjalp meg iallfall til å få et noe mer nyansert perspektiv på min egen, stillesittende tilværelse. Oppløftende, paradoksalt nok..

Visst er det forskjell på folk!

Ledere med selvinnsikt

2010-08-20T01:45:00.000-07:00

Etter å ha lest kronikken med overstående tittel i ukens KS, får jeg en slik ubeskjeden trang til å stemme i med apostelen Paulus: Jeg skulle egentlig ønske at alle var som meg!

Like smilende og rettroende. Like forbilledlig, like respektabel, like uklanderlig og like godt likt på Sørlandets bibelbelte så vel som i hele den Kongelige, norske Pinsebevegelse. Selvinnsikt har jeg også. Som Aage Samuelsen sang så beskrivende: Å bli noe bedre enn meg, det syntes jeg var vanskelig.

Er vi for ukritiske, kan det jo skape stor frustrasjon og i lengden et negativt syn på hva evangeliet er. Løsningen er altså: Vær mer kritisk! La oss på vegne av hele vår renhårige hjord markere behørig avstand til alle som ikke lever og lærer slik som oss. Og i særdeleshet dem som opptar pinlige spaltemeter i den kristelige sladrepressen og skaper jordskjelv på ryktebørsen. La oss ryste støvet av våre salige føtter,i etterpåklokskapens hellige navn.

La oss resolutt og kontant spytte ut av vår munn det som ikke smaker nøyaktig slik vi selv ville laget det i tråd med Mor Pinses store, reformerte kokebok. For det er jo her vi finner suksessoppskriftene på godt, gammeldags gudsbilde og godkjente kristendomstyper av edel norsk kvalitet. Bare husk og spe det hele ut til en smidig deig med litt relevant, kirkepolitisk korrekt krydder. Da får vi nok fram det usyrede brødets fortreffelige konsistens. Uten sjenerende klumper av amerikansk livsstil og herlighetsteologisk bismak, selvsagt.

La oss ikke bare klaske til den irriterende myggen, men også skyte kamelene! La oss i samme slengen også lage oss noen moteriktige kamelhårs-lusekofter av kadavrene, som kan legitimere vårt åndelige slektskap med ørkenprofeten Johannes.

Da skal vi nok etter hvert se at folk flest vil få et positivt syn på oss også. Da slipper vi nok billig unna alle disse uheldige signalene og plagsomme urokråkene som stiller vårt eget gode navn og rykte i et dårlig lys. Da vil nok alle syndbetyngede hedninger i vårt land omsider komme løpende til våre møter og erkjenne hvor fantastiske vi er, til forskjell fra alle tvilsomme humbugmakere. Vi som så gjerne vil fremstå som litt mer åndelig seriøse og kompetente, helstøpte og velspiselige enn alle andre. Eller i alle fall litt mindre dritdårlige.

Vårt motto er nå som før: Kom som du er, men bli som oss.
For det er jo vi som har skjønt det. Amen.

En diagnose for alt

2010-08-15T04:36:00.000-07:00

Verden går stadig fremover. Ting som i gamle dager enkelt og greit ble betegnet som umoral, blir i vår opplyste tid sykdomsforklart med flotte fremmedord som ”traumatisk syndrom”, ”obsessive compulsive disorder” og annet akademisk på utenlandsk. Moderne psykiatri synes i økende grad å spille på lag med små og store kriminelle, seksualforbrytere, voldsmenn, tyver og notoriske gærninger av ymse slag. Det glade budskap er: ”Gratulerer! Du erklæres herved for ikke tilregnelig og ansvarlig i gjerningsøyeblikket. Din ABCD2XFWH taler til din fordel i formildende retning.”

(klikk for større bilde)
Det er utrolig hvordan en slik velklingende diagnose hjelper på selvfølelsen. Nesten som en hedersbevisning man bør ramme inn og henge opp på veggen. Og merkelig nok kjenner man seg ikke sykere av det, men snarere friskere og lettere til sinns. Verre blir det ikke heller av at man endelig har funnet en medisinsk tittel å legge skylda og ansvaret over på, og som får en til å føle seg litt mindre dritdårlig. A diagnosis a day keeps the reasoning away.. Blå resept og pilleboks er betraktelig lettere å ty til enn botsbenken.

Ikke ukjente Bjarte Baasland poserer villig i helgens medieoppslag med sin nyervervede diagnose ”Velo-Cardio-Facial-Syndrome” (VCFS), som ifølge ham selv skal være en hovedårsak til at han i løpet av få år spilte bort rundt 55 millioner kroner på nettpoker. Her ligger altså svaret bak at han skal ha ruinert sine foreldre gjennom svindel og løgn, og ødelagt andres liv så vel som sitt eget. ”Hele livet har jeg følt at jeg ikke er som alle andre. For meg ble det en lettelse at jeg endelig fikk en diagnose, da det setter mine lidelser i et system og forklarer mine problemer”, sier han.

Før i tiden kalte man en spade for en spade. Stjal du, så var du en tyv. Svindlet du noen, så var du en bedrager. Men verden er ikke lenger det den engang var. I dag har vi kompliserte, latinske navn på det meste. Sammensatte ord og begreper ingen egentlig begriper seg på, men som visstnok skal forklare hvorfor Jeppe drikker, ikke bare at han gjør det. Alle alfabetets versaler benyttes i dag for å gi problemverstingene et mer akseptabelt ansikt. Det skal vekke medlidenheten og forståelsen i oss, inkludere og ikke utstøte. Forståelig nok, så langt.

Og ærlig talt: Min intensjon med disse linjer er ikke å harselere skadefro og selvrettferdig over andre menneskers tragedier og livsskjebner som brettes ut i all sin sosialpornografiske gru. Jeg har nok med mine egne synder og skavanker. At det også finnes bakenforliggende årsaker og historikk bak de fleste dumheter som begås av oss mennesker, er hevet over tvil. Barndom, oppvekst, arv og miljø – alt kan brukes til vår fordel for å forstå seg i hjel på vår til tider ubegripelige atferd. Visst er det tragisk.

Men er det ikke ennå mer tragisk å fritas for skyld, når ansvaret vitterlig er mitt? Gjør vi ikke hverandre en bjørnetjeneste ved å bagatellisere synden, framfor å kalle den med dens rette navn? Berøver vi ikke mennesker muligheten for en reell gjenopprettelse og forandring ved å frata dem ansvaret? Underminerer vi ikke vår egen rettferdighetssans ved å kompensere for syndens alvor gjennom alskens velmente strykeøvelser medhårs? Er ikke sannhets erkjennelse, innrømmelse og bekjennelse indre prosesser av avgjørende verdi for vårt livs helse, og som ikke kan erstattes?

For et års tid siden skrev jeg litt om dette temaet her på bloggen, der jeg blant annet reflekterte litt over følgende: Mon tro om Adam og Eva var strafferettslig tilregnelige i gjerningsøyeblikket? Kanskje led de egentlig av en eller annen ukjent psykotisk/emosjonell forstyrrelse? Burde ikke Gud heller ha sett gjennom fingrene med det de gjorde, og heller sperret dem inne til oppbevaring på ubestemt tid? Eller hvorfor ikke en slags terapeutisk samfunnsstraff i Edens hage? Hvorfor møtte de ikke større forståelse og gjennomslag for sine desperate argumenter til eget selvforsvar: ”Kvinnen som du gav meg, dåret meg!” ”Det var egentlig ikke meg, men hageslangen…”

Hvor bevisste var de i forhold til de varige skader og fryktelige konsek- venser som synde- fallet fikk, både for etterkommerne og for hele skaperverket? Hvilke formildende omstendigheter talte til forsvar for våre forfedre? Står vi som mennesker i dag selv moralsk ansvarlige for våre gjerninger? Eller kan vi ikke alle like gjerne påberope oss en eller annen multi-hyper- ABCD-diagnose? Kan vi ikke bare anskaffe oss en henvisning til syndebukker, som kan unnskylde og bortforklare våre uvettigheter og gi oss forhandlingsgrunnlag for strafferabatt?

Eller er det andre som må bære ansvaret for og konsekvensene av våre handlinger, bare vi har en flertallsjury på vår side eller en psykiatrisk diagnose som gir oss dispensasjon fra loven? Ut ifra hvilke kriterier kan såkalt bemyndigede ”sakkyndige” og fagautoriserte forståsegpåere avgjøre graden av min tilregnelighet, slik at jeg eventuelt ikke kan stilles til ansvar for ting jeg sier og gjør? Og i hvilken grad åpner dette uante muligheter for spekulasjon og utnyttelse?

Hvor har de blitt av i dag, alle de som når de blir tatt med buksene nede, ikke har noe annet å skylde på enn sin egen dumhet? Har de utgått på dato, de som ærlig innrømmer: Det var rett og slett min skyld, det som hendte? Jeg tar ansvaret, uten forbehold og formildende omstendigheter. Når ble det egentlig politisk korrekt å gå på akkord med sin egen samvittighet?

For den ydmyke, angrende synder finnes det både nåde og tilgivelse. Juridisk sett kan en slik uforbeholden tilståelse også gi rom for både oppreisning og strafferabatt, da det baserer seg på en klar erkjennelse av de faktiske forhold. Men den som tyr til det urgamle diagnostiseringstrikset fra Edens hage, vil nok i økende grad også slite med et troverdighetsproblem.

Det elendige regnværet

2010-08-13T02:21:00.000-07:00

Regnet plasker ned utenfor stuevinduet mitt. Som den vaskeekte nordmann jeg er, forbanner jeg stille den dårlige norske sommeren som hindrer meg i å fullføre min nøye planlagte flislegging av terrassen. Og så akkurat nå da, selvfølgelig! Full av oppgitt selvmedlidenhet og irritasjon over upålitelige norske værmeldere som spolerer våre feriesysler, trakter jeg meg en velfortjent kopp Fairtrade-kaffe mens jeg setter meg godt til rette i godstolen. Jeg sender opp en tynn, liten bønn: "Kjære Gud, la det slutte å regne så JEG kan..."
Derfra tar jeg meg med noen få tastetrykk inn på dagens nyheter. Overskriftene skriker formelig imot meg:

”Så mange som 14 millioner mennesker anslås nå å være rammet av flomkatastrofen i Pakistan. Ifølge UNICEF er 6 millioner av disse barn, og 2,7 millioner av dem trenger akutt, livreddende hjelp. FN anslår at så mye som 1.600 mennesker kan ha mistet livet i katastrofen, men myndighetene opererer foreløpig med 1.343 som det ofisielle dødstallet.
Pakistanske katastrofemyndigheter sier at 1.588 mennesker har blitt skadet og 352.291 personer er reddet så langt. Mer enn 722.600 boliger og 4.600 landsbyer er skadet eller fullstendig utslettet av vannmassene, sier myndighetene ifølge CNN.” Sitat slutt.

Uffameg da, tenker jeg. Snakk om ubeleilig nedbør! Ubekvemmeligheten oversvømmer meg idet jeg taster meg hurtig videre. Videre til neste sjokktall fra flommen i Kina. Samt oversvømmelser i Sør-Europa. Alle som har mistet sine kjære, hjemmene sine, inntektsgrunnlaget sitt og maten sin. Nisifrede tall av menneskeskjebner som har helt andre bekymringer enn våte terrassefliser og defekte hårtørkere. Mennesker som ikke aner hva det vil si å klikke seg inn på Verdidebatt for å diskutere pavens skjegg, mens folk dør som fluer bare noen flytimer unna.

Kvalmen tar meg og sam- vittigheten gnager når jeg leser hva vi kristne synes å være opptatt av i en nødtynget verden som roper etter hjelp. Vi er så bedøvede av vår egen egoisme og navlebeskuelse, at vi knapt enser realitetene som skjuler seg bak tallenes tale. Vår immunitet mot ofrenes nødskrik gjennom media har suksessivt gjort oss skammelig apatiske, følelsesløse og handlingslammet. Om vi får det aldri så mye servert med fete krigstyper og tårevåte barneøyne, klarer vi rett og slett ikke å ta inn over oss all den fortvilelsen dette representerer. Som strutsen på hodet i sanden famler vi oss fram til en slags moralsk og teologisk plausibel forklaring om at vi selvsagt er inkapable til å hjelpe alle. Ingen forventer da det av oss? Eller vi legger enkelt og greit ansvaret over på Gud og Bistandsministeren. Eller misjonærene, for den saks skyld… Samtidig gnåler vi videre over våre små og store luksusproblemer.

Jeg føler meg ærlig talt som presten eller levitten som så det nedslåtte offeret ligge der ved veien, men som nøyer seg med litt hoderystende kors og bevares før jeg haster videre til viktigere ærender. Når skal vi egentlig stoppe opp for det som den barmhjertige samaritanen gjorde? Vi som knapt gidder å bry oss om de som ligger mer eller mindre utslåtte i vår umiddelbare nærhet.

Og hvem bryr seg egentlig om mine meninger, så lenge jeg lar terrasseflisene og kaffekoppen i godstolen gå foran min neste?

Men nå klarner det endelig litt opp… I hvert fall utenfor.

En sporvogn til besvær – 3.og forhåpentlig siste del!

2010-08-10T02:12:00.000-07:00

Da har det under skjedd, som svært få inntil nylig ikke holdt for sannsynlig:

NSB har unnlatt å svare på min advokats brev, som på nytt påklaget den frenetisk strenge bøteleggingen av min skjebnesvangre togtur den 9.mars i år. Historien for øvrig er å lese her på bloggen, hhv under april (27) og juni (25).

3-ukers fristen har nå utgått for tilsvar fra NSBs side. I henhold til min advokat kan saken dermed regnes for avsluttet!

NSB har til nå imidlertid ikke engang giddet å sende et svar om hvor saken står. Det sier vel sitt om kundeservice-kontoret ved statsbanene, som garantert har flere og mer presserende saker liggende i bunken i disse travle høstdager. Dette regner jeg med at min fremragende sakfører i Help Forsikring AS nok har spekulert i, og vunnet på NSBs byråkratiske sommel. En genistrek, spør du meg.

Vår seier over det mektige NSB-uvesenet viser med all tydelighet at man faktisk ikke behøver å legge seg flat for urettferdigheten – selv om det i dette tilfellet kun dreide seg om en skarve tusenlapp. Den moralske seieren og hevet selvfølelse er selvsagt av langt større verdi. Så stor at den jamen fortjener en aldri så liten feiring.

Champagne-glasset er hevet og stemningen er upåklagelig!

Gud eller gud?

2010-07-29T03:08:00.000-07:00

NTB refererer i dagens VG fra Nidarosdomen, og gårsdagens samtaler mellom prest Per Arne Dahl og gjestene kronprinsesse Mette Marit og utenriksminister Støre. Olavsdagene i Trondheim ble innledet med en såkalt ”kjærlighetssamtale” der de to celebritetene reflekterte rundt livets store spørsmål: Tro og tvil, liv og død.

Det som fanget min oppmerksomhet umiddelbart og som jeg fant høyst interessant, var NTBs konsekvente bruk av ”gud” - med liten forbokstav. Her er noen eksempler:

- ”Kronprinsesse Mette-Marit fortalte om hvordan salmer gir henne kontakt med gud..”
- ”Jeg møter gud der, sa kronprinsessen..” (når horisonten buer seg over havet).
- ”Store deler av samtalen med Jonas Gahr Støre handlet om utenriksministerens forhold til gud og døden.”

Det er ikke mange årene siden det var en selvfølge å omtale Gud skriftlig som egennavn i norske medier – dvs. med stor forbokstav. Ingen var dermed særlig i tvil om hvem det var snakk om: Bibelens Gud, den Allmektige himmelens og jordens Skaper, Jesu Kristi Gud og Far. I dagens pluralistiske, multikulturelle samfunn blir dette imidlertid mer og mer sjeldent, og gudsmonopolet er forlengst opphevet. Det bør derfor være god grunn til å spørre:

Hvilken gud er det snakk om? Hvilket evangelium? Eller hvilken Jesus, for den saks skyld? Bare i Spania er det jo over 1 million innbyggere som bærer det navnet.. En amerikansk gateevangelist i Sao Paulo spurte en forbipasserende: ”Do you know Jesus?” Svaret kom spontant: ”Oh yes, he lives just around the corner, third floor..” En Sudan-misjonær fortalte meg for mange år siden om et barn som under en velsignelsesseremoni ble gitt det klingende navnet: Jesus Maria Mercedes Benz! Bare topp kvalitet hele veien, med andre ord…

Volkswagen har i sin markedsføring ubeskjedent gitt seg selv navnet ”Das Auto” – bilen. Men når min tyske nabo sier at han skal vaske ”Das Auto”, betyr det da nødvendigvis at han har en folkevogn? Det du hører omtalt er ikke nødvendigvis identisk med objektet det siktes til. Slik kan man jo fortsette assosieringen: Det er fullt mulig for to personer å bestille tur til ”syden” på uspesifisert billett, der katalogene frister med bilder av sol og varme strender. Imidlertid kan de to havne på vidt forskjellige steder, dersom ikke bookingen spesifiseres til nøyaktig samme destinasjon, fly og hotell. Eller ta den klassiske ketchup-reklamen, der kunden ber ekspeditøren i pølseboden spesifikt om Idun ketchup. Hun spør: Hva slags Idun ketchup? Kunden hevder hardnakket at det finnes kun èn Idun ketchup, hvorpå damen svarer med faglig tyngde: ”Å ja? Vanlig – salsa – chili…” Ikke så greit bestandig, når etikettene er til forveksling like.

Personlig tviler jeg ikke på troverdigheten i kronprinsessens ord, når hun hevder at hun ”..får kontakt med G(g)ud gjennom salmeboka.” Hun er i så fall langt fra alene om å oppleve dette. Jeg tror heller ikke at Gud er så vanskelig tilgjengelig som mange vil ha det til. Gud kan utvilsomt tale til folk på mange ulike måter, og det er ingen grunn til å begrense dette repertoaret mer enn strengt tatt nødvendig. Da er det langt større grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor hellig Stiklestad-kongen var, som jo fikk æren for å ha "kristnet" Norge ved sverd. Hans metoder bør nok legge en naturlig demper på festlighetene i Trondheim, iallfall for de som ser grunn til å feire dette som et slags kristelig jubileum.

Min digresjon her dreier seg mer rundt fenomenet ”Gud” eller ”gud”. Spørsmålet blir: Er det samme g(G)ud vi taler om? Hvordan er h(H)an og hvordan blir h(H)an definert? Eller er det kanskje en hun eller en det?

Kjært barn har som kjent mange navn. Kanskje er det grunn til også å hevde at kjært navn har mange barn? Noe av utfordringen er at H(h)an ofte ikke identifiseres eller legitimeres i det hele tatt. ”Gud” eller ”vårherre” har liksom blitt et universelt fellesbegrep man kan putte hva som helst i etter eget forgodtbefinnende. Muslimene tror jo for eksempel også på Jesus, men da som profeten Isa – ikke som Kristus, Guds Sønn. Spørsmålet blir da: Tror vi på den samme Jesus? Når en kristen sier: ”Jeg har møtt Jesus”, ligger det implisitt at han da har personlig kontakt og forbindelse til Ham som en levende person og frelser. Men om noen spør deg: ”Kjenner du Per?”, er det slettes ikke gitt at det er samme Per vi snakker om…

Min taxisjåfør i New York for mange år siden virket im- ponerende opplyst da han spurte meg entusiastisk: ”Do you know mr.Hansen in Oslo? Good friend of mine…”

En nærmere spesifikasjon av hvem eller hva vi snakker om, bør absolutt være påkrevet før man gir seg selv eller andre status som ”kristen” eller ”gudstroende”. Ofte skal man ikke grave dypt før man kan avdekke at man ikke bygger på samme grunnfjell. Faren for å oppleve ”god dag mann – økseskaft” er ganske overhengende, dersom man ikke forvisser seg om at man snakker om samme person. Eller for å si det med den svenske forfatteren, som for noen år tilbake ga ut en bok med den glimrende tittelen: ”Det är inte Gud alt som glimmrar!”

Innenfor...men utafor?

2010-07-15T06:44:00.000-07:00

”Innenfor eller utenfor, hvor skal du stå en gang?” Omtrent slik lyder de første linjer i en kjent pinsesang, hyppig brukt i gamle dagers vekkelsesmøter, der synderne ”utenfor” ble utfordret til å gjøre opp sin sak med Gud og snarest komme seg ”innenfor” Perleporten. En annen strofe lød: ”Hør hvor det stormer der ute; her er det fredfullt og tyst”.

Mitt anliggende med disse linjer er - med litt ordspill - å sette litt reflektert søkelys på såkalt ”utadrettet” kristendom. Mange moderne, gladkristne forsamlinger mener seg å ta misjonsbefalingen på ramme alvor, vektlegge imponerende evangeliseringsprosjekter og prioritere storstilte ressurser for å vinne de mange ”utenfor”.

Ikke sjelden opplever man imidlertid - paradoksalt nok - at interessen daler, vedlikeholdet skranter, kravene øker og omsorgen forvitrer raskt for den enkelte som allerede ER vunnet. Og kjærlighetsfelleskapet med hverandre - det som Mesteren selv sa skulle være selve hovedvitnesbyrdet for all verden at vi er Hans disipler - ender altfor lett opp som salderingspost i annen rekke. Om ikke i teorien, så i alle fall i praksis. Evangeliet må jo stadig videre og verden der ute skal vinnes. Vi har da ikke anledning til å bruke så mye tid og krefter på våre egne..

Problemet med dette er bare at man så lett kommer i skade for å sage over den greina man selv sitter på. Med våre unnfallenhetssynder undergraver vi vår egen troverdighet, dersom utvidelsesprosjektene åndelig talt går på bekostning av inneklima og temperatur. Uten lys, vann og varme visner alle levende planter på rot. Vi glemmer ofte at Han som er misjonens Herre, også er den gode Hyrde og Vingårdsmannen. Det ene må derfor gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

Det advares gjerne også mot å bli for navlebeskuende og ”innadvendte”, og det tilsynelatende med rette. Selvopptatte, tungetalende kristne med store bibler og små hjerter er det dessverre ikke vanskelig å oppdrive. Og Foreningen til Innbyrdes Beundring lever fremdeles i beste velgående. Men kvantitetsvekst-kåte ledere og overambisiøse misjonærer med skylapper, spisse albuer og forskrekkelig dårlige sosiale antenner for de nærmeste rundt seg, skal man sannelig heller ikke gå så langt for å finne. På den annen side blir det stadig lengre mellom varmestuene der kjærlighetens ild er brennende for hverandre, så vel som for de utslåtte og fortapte. Markedskreftenes konkurransementalitet stiller også her sitt nådeløse ultimatum til de nyfrelste: Klar deg selv som best du kan! Et slags kristendommens The Survival of the Fittest - bare den sterkeste overlever..

Misforstå meg rett: Jeg tror av hele mitt hjerte på misjonsbefalingen. Jeg har deltatt i utallige misjonssatsinger gjennom mange år i tjeneste og har på ingen måte mistet gløden eller troen, om noen skulle mistenke meg for det. Jeg tror også at alle verdens mennesker er inkludert av Gud i Jesu frelsesverk, selv om vi alle i utgangspunktet er utenfor samfunnet med Gud. Derfor er menighetens viktigste oppgave å forkynne evangeliet for ”all skapningen”, slik at alle kan få verifisert sin rettmessige frelse.

Jeg er selvsagt også klar over at det er Jesus man frelses både ved og til - ikke mennesker eller menigheter. Og Herren skuffer aldri, selv om vi selv og andre kan gjøre det. Han var selv et lysende eksempel på å inkludere de fortapte der ute, såvel som å ta seg av sine egne. Men med kalkulert risiko for å være faretruende lik den hjemmeværende sønnen: En flau bismak har iblant meldt seg når det oppstår et misforhold mellom hvordan ”de ufrelste” tilsynelatende behandles med større respekt og interesse, enn de som allerede er vunnet over på den ”riktige” siden. Som den nyfrelste svensken sa: "Jag har inga problem med Gud - det är hans fanclub jag inte fixar!"

Det har ofte forundret meg hvordan profesjon- elle sports- fiskere som Rex Hunter kan kaste den flotte fisken uti igjen, ofte etter å ha strevd i timesvis med å få den! Poenget synes altså ofte ikke å være fiskens videre skjebne på land, men snarere kicket og æren av å få den på kroken. Her ligger selvsagt andre motiver til grunn, og ingen allegorier er fullkomne. Likevel synes jeg parallellene til kristen misjon er slående. Ved Peters store fiskefangst ropte de på lagsbrødrene i de andre båtene om assistanse. Har vi kanskje noe å lære her?

Det jeg spør meg om er derfor ikke hva man blir frelst ifra – det har vi hørt mange herlige og gripende vitnesbyrd om. Men hva blir man egentlig frelst til? Er det ikke vel så viktig å vektlegge hva man blir frelst inn i, så vel som hva man åndelig talt blir frelst ut av?

Israelsfolket ble jo heller ikke ført ut av Egyptens mørke for å ende opp i et ubeboelig ørkenland. De hadde et bedre bestemmelsessted; et løftesland de skulle innta og som fløt av melk og honning. Kana`an er langt ifra ment som et forbilde på himmelen - der oppe blir det forøvrig ingen fiender som ligger i krig med oss! Det er derimot et bilde på det kristne livet vi er ment å leve her nede - med Gud, med hverandre og med oss selv. Og Gud skal vite at det til tider langt fra er noen himmel å begi seg over grensen til filisterland, der kartet slettes ikke alltid stemmer med terrenget. Du vet hva du har, men ikke hva du får..

Ingen vil hevde at det er særlig ansvarlig å sette barn til verden, for deretter å gamble med hvor det skal vokse opp, og hvem som skal være deres nærmeste omsorgspersoner. For å bruke en litt poetisk metafor: Får man ikke selv nok fòr, er det vanskelig å ha noe å gi til de som er både utenfor og utafor! Og ”utafor” behøver man strengt tatt ikke stå utenfor flokken for å være. Det er dessverre fullt mulig å fryse i hjel både på innsiden og utsiden av menigheten. Noen opplever sogar det bisarre paradoks å bli frosset ut av de samme personene som forsøker å invitere andre inn i varmen…

Samtidig er det jamen utrolig hvordan man kan overleve ”der ute”, bare man er godt kledd og får i seg nok mat. Herrens planter kan være følsomme, men også utrolig levedyktige. For en tid tilbake traff jeg på en gammel venn av meg, som av flere grunner hadde levd uten kristent felleskap i 25 år. Imponerende nok hadde han ikke bare troen intakt, men utvilsomt også det åndelige livet med Gud! Samtidig hadde han en del andre livskvaliteter jeg har savnet å se hos mange trauste møtegjengere, deriblant godt vennskap og tid for hverandre. Hva hadde egentlig jeg å tilby ham?

Det har alltid forundret meg hva som kan få et stakkars menneske til å velge et liv som uteligger, framfor å ha et fast tak over hodet. Noen velger det riktignok ikke selv. Men jeg har selv snakket med dem som faktisk foretrekker et liv på gata, fordi et "vanlig" liv i felleskapets kjølige etablissement ville for dem bety ennå mer smerte og ensomhet. Holberg sa det så treffende: Alle sier at Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor. Forstå det den som kan..

Derfor er det viktigste uansett være å være ”inne” med Jesus. Han som er Døren, sa noe om at vi som troende skulle gå inn og gå ut og finne føde. Jesus selv hentet åndelig næring av å gjøre Faderens vilje og stå i hans tjeneste. Kanskje kan han ha ment at det må være et sunt, likeverdig balanseforhold mellom det å gå inn og det å gå ut?
Er det ene strengt tatt mulig uten det andre? Er det ikke egentlig to sider av samme sak, og at det ene naturlig fører det andre med seg? Noen vil til og med gå så langt som å påstå at å være innadrettet i positiv forstand, faktisk er en forutsetning for å være effektiv utadrettet.

For eksempel: Kristen TV kan aldri gjøre annet enn å reflektere og formidle den virkelighet som faktisk eksisterer. Slik kan kristne TV-programmer heller aldri verken kompensere for eller dekke over de mangelsykdommene som Kristi kropp lider av idag. Folk er ikke dumme, og den nakne sannhet er åpenbar for alle: Vi er faktisk ikke bedre. Vi er mennesker - vi vil, men vi får det ikke alltid til. Om vi forsøker å skape et annet inntrykk, er i beste fall dumhet og i verste fall å føre folk bak lyset og ikke til lyset.

Som gamle, gode Aha synger: The sun always shines on TV. Men det virkelige livet har uværsdager med blåst, lyn og torden - aldri konstant sydenvær og palmesus. Ting er dessverre sjelden slik de fremstår og ser ut til å være ved første øyekast. Hva slags virkelighet vi søker å vinne mennesker til, vil fort vise seg lengre framme. Men ærlighet varer alltid lengst: What you see is what you get! Min påstand er at dette på sikt faktisk virker mer tillitvekkende enn som en slags avslørt nederlagserklæring.

Det kristne livet er ment å leves innenfra og ut. Derfor vil heller aldri vår ytre virksomhet kunne overstyre kvaliteten på vårt indre liv. For dersom varmeelementene ryker og fyringen forsømmes i stua hjemme, varer det ikke lenge før kulda setter inn der hvor forfrosne sjeler skulle søke ly for stormen som herjer utendørs..

Ryktene går fort, og fornøyde kunder kommer alltid tilbake. De skuffede kan derimot fortere overgå de mest prangende reklamekampanjer og festtaler med referanse til sine personlige erfaringer: Been there, done that, got the T-shirt.. Èn såret og skuffet sjel er lett en for mye. Eller er vi like uforsvarlige og ansvarsløse i Guds menighet som i norsk sykehussektor, som tar inn flere pasienter enn de evner å ta hånd om? Resultatet er feilbehandlinger, forsømte korridorpasienter og fortvilte pårørende med bristende tillit til helsevesenet..

Vår tids store kristen-krise er som Ole Paus uttrykker det: Vi har alt – men det er også alt vi har. Jeg vil også tillegge at vi i kristen sammenheng sliter med en ikke ubetydelig troverdighetskrise. For hva skal vi føre andre inn i, dersom vi ikke selv med hånda på hjertet kan anbefale noen å bli en del av det? Og hvordan kan vi tro at andre skal trives og finne seg vel til rette innenfor der det er "fredfullt og tyst", dersom vi selv ikke gjør det og føler oss ”utafor”?

Tabernaklet i ørkenen var lite prangende på utsiden, men svært så påkostet innvendig. Vi kristne ynder imidlertid ofte å gi et bedre kvalitetsinntrykk gjennom vår utvendige fasade, enn hva som faktisk er tilfelle på innsiden. Men når flere smetter umerkelig ut bakdøra enn de som kommer inn hoveddøra, og vinninga går opp i spinninga - da har misjonsmenigheten muligens et akutt lekkasjeproblem som bør tettes?

Mon tro om ikke mange ny- omvendte sjeler i dag føres ut i et slags åndelig Ingen- mannsland? Inne med Jesus - men likevel utenfor det varme veksthuset man ut ifra etiketten forventet å finne i den organiserte kirke? Eller motsatt: Inn i den utadrettede menigheten - for deretter å rekrutteres til den kristelige resirkulasjonen, der mange i verste fall ender opp såret på slagmarken, halvdøde av frustrasjon og mangelfull åndelig ernæring?

Og med åndelig ernæring mener jeg ikke møteforkynnelse. Kristelig ordgyteri har vi da evig nok av, og vakre gudsord, saftige prekener og velartikulert undervisning er langt fra mangelvare i våre dagers informasjonsalder. Men hvor er kjærlighetens ånd?
Når kjente du sist den gode følelsen av å være sett, akseptert, elsket, verdsatt og godtatt for den du er – som du er? Dette er det grunnleggende behovet i hvert menneske, og også sentrum i Guds farshjerte. Men menighetens uskrevne konformitetsmotto synes lenge å ha vært dette: Kom som du er, men bli som oss!

For meg har det alltid vært kvaliteten i livet jeg selv opplever med Jesus som er drivkraften og motivasjonen i min tjeneste og forkynnelse til andre. Hans kall, hans nåde og forsoningens kraft i mitt eget liv er selve essensen og grunnvollen i mitt vitnesbyrd. Når det er sagt, er det svært vanskelig å løsrive dette fra det åndelige felleskapet jeg har – eller ikke har - med mine trossøsken. Dermed får også lett vårt vitnesbyrd en hul klang og farlig slagside, når vi som kristne fortsatt må ty til unnskyldende bortforklaringer som:
”Se ikke på meg eller dem – se på Jesus!”

Evangeliet dreier seg ikke bare om min egen og andres private evighetsforsikring. I høyeste grad handler det om et svært krevende liv som skal leves i realtime her og nå. Til dette trenger vi både Gud og hverandre. Her ligger også den store utfordringen for oss alle - enten vi er inne, ute eller utafor. For ikke å snakke om alle som kommer utenfra og inn, men likevel føler seg utafor.
Og i tillegg alle de innenfra som har havnet utenfor, men som fremdeles er innenfor på innsiden… Tok du den?

Siempre con nosotros!

2010-07-11T15:29:00.000-07:00

Med denne inskripsjon- en på sin T-skjorte hyllet den spanske målscorer- en Andres Iniesta sin avdøde Barcelona-kollega Dani Jarque, som omkom av hjertesvikt under en treningsleir for et knapt år tilbake. Iniesta vrengte gledesstrålende av seg topptrøya etter sin avgjørende scoring for Spania mot Nederland i VM-finalen, og til ære for sin venn blottla han den spanske teksten på brystet sitt foran øynene på milliarder av TV-seere: Siempre con nosotros! - ”Alltid med oss”.

”Alltid med oss!” er selvsagt billedlig ment: Det er kun minnet om den unge fotballspilleren som lever videre blant hans venner og kolleger. Men faktum er at Dani Jarque er ugjenkallelig død, for aldri mer å vende tilbake. Det er hardt å innse at en kjær person er borte for alltid. Alt man sitter tilbake med er minner fra en svunnen fortid. Forståelig nok klamrer man seg fast til lojaliteten og samholdet i laget, som om den døde fremdeles er en del av dem.

For 2000 år siden var det en annen finalespiller som triumferte langt ut i siste ekstraomgang. De fleste trodde både han og laget hans hadde tapt. Men da det så som mørkest ut, viste denne terminatoren seg fra en så langt ukjent side: Han hadde seiret. Ikke bare for seg selv, men på vegne av både sitt eget lag så vel som sine motstandere! Og det fineste av alt: Han lever i beste velgående! Alive and well, som amerikanerne sier.

Da avskjeden for hans jordiske liv var kommet, var det ikke hans lojale venner og medspillere som gav seg selv og hverandre et fattig trøstens ord: Alltid med oss! Det var faktisk ham selv som gav det mektige løftet: Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Ordene kom heller ikke fra et forhistorisk spøkelse, men fra en mann som helt siden den gang har stadfestet sitt ord og manifestert sitt nærvær blant sitt folk.

”Alltid med oss” er for oss ikke en tom frase i de store oppturer eller nedturers time. Ei heller er det bare en vakker, følelsesladet klisjè uten reelt innhold og mening. Det er et velbegrunnet og veldig løfte fra en høyst levende mester, som gav alle hans daværende og nåværende venner håp i hverdagen og tro for framtiden. Finnes det noen om hvem vi kan si: ”Alltid med oss!”, så er det Ham! Og er det noen som kan si det med glede og visshet, så er det vel oss!

Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper – jeg frykter ikke. Hva kan vel et menneske gjøre meg? (Hebr.13:6)

Siempre con nosotros!

En stor og forferdelig dag!

2010-07-11T05:50:00.000-07:00

Idag, 11 juli 2010 vil Soccer City Stadion i Johannesburg på Afrikas sydspiss være gjenstand for hele verdens oppmerksomhet. Enorme spenninger og forventninger knyttes til hva som vil skje i VM-finalen. Sannsynligvis kommer flere neglebitende menneskers øyne til å se samtidig mot Sør-Afrika i dag enn noen gang tidligere i historien!

For de to europeiske landslagene som braker sammen i finalen vil årevis av forberedelser, beinhard trening og konkurranse nå sitt høydepunkt. De har begge betalt prisen for å kjempe om det største av alle fotballtrofeer ved å passere alle krevende faser av kvalifiseringer. For de fleste av spillerne, deres ledere og trenere vil dette utvilsomt være deres respektive karrierers definitive høydepunkt. Samtidig vil det bli det absolutte klimaks for alle deres millioner av fans og supportere verden over. Hele deres nasjons ære står på spill – for ikke å nevne de enorme økonomiske bonuser som venter vinnerne. Når den engelske dommeren Howard Webb blåser i fløyta i kveld kl 1930 lokal tid, gjenstår kun 90 minutter av høyfrekvent fotballaction fram til en etterlengtet seier for det mestscorende lag.

Alskens spådommer fra eksperter, blekkspruter og tippekuponger til tross: Ingen kan naturligvis forutsi noe skråsikkert om utfallet av den siste, store kampen i høytiden og om det blir spanjoler eller hollendere som stikker av med det høythengende Jules Rimet-trofeet. Til det er ballen for rund. Men en ting kan vi garantere med absolutt sikkerhet: Det vil bli både en stor og forferdelig dag!
Man kan saktens spørre seg: Hvordan en dag kan bli både fantastisk og forferdelig på samme tid? Svaret er åpenbart: For vinneren vil det bli en stor dag, men for taperen vil den bli forferdelig!

Å ha kjempet så lenge og hardt for å komme til finalen, for så å tape den siste og avgjørende matchen vil bli en selsom opplevelse. For taperne vil det derfor bli en fryktelig dag. For vinnerne derimot vil det trolig bli den største dag i deres liv. Spillere vil omfavne alt og alle, så vel som å kysse trofeet og gullmedaljene de alltid har drømt om. Deretter vil seieren bli feiret langt ut i de sene nattetimer samt i uker og måneder framover. Så lenge de lever vil de kunne se tilbake på denne begivenheten med stolthet og glede.

Denne dagen vil altså gå over i historien både som en stor og forferdelig dag. Hvordan dagen vil fortone seg for den enkelte, er imidlertid helt og fullt avhengig av hvilken side du er på. Nå sier Bibelen ingenting om fotball. Men den taler ganske klart om en dag av mye større betydning enn 11.juli 2010:

”Se, jeg sender dere profeten Elias, før Herrens dag kommer,
den store og forferdelige!”
(Malakias 4:5)

Mot slutten av sin profeti sier Malakias altså at når Herrens dag kommer, vil den bli både stor og forferdelig. Men det er snakk om samme dag! Og om det kommer til å bli en stor dag for deg, kommer an på hvilken side du er på. For de som elsker Herren og kjenner Ham er hver dag en seierens dag. Men for de som forkaster Hans kjærlighet vil den siste, avgjørende dagen medføre fryktelige konsekvenser.

Det er også grunn til å minne om at alle profetier om Jesu første komme ble oppfylt for to tusen år siden. Og hele universet holder nå pusten og venter – ikke bare på VM-finalen i kveld - men også på at profetiene om Hans andre komme skal oppfylles. Ingen vet eksakt når det vil skje, men en ting vi kan vite for visst er:
Det kommer både til å bli en stor og forferdelig dag!

Hvem er Jason Bourne?

2010-07-10T03:57:00.001-07:00

Mens pinse- vennene på Hedmark- toppen preker så busta fyker om sin identitets- krise, sitter jeg hjemme i TV-stolen en fredagskveld. I en stakket pause mellom oppussing og fotball-VM får jeg atter en gang med meg den berømte actionthrilleren fra 2002, der Matt Damon spiller rollen som CIA-agenten Jason Bourne. Såret og totalt forvirret av hukommelsestap våkner han opp på en fiskeskøyte i Middelhavet, etter å ha blitt reddet av mannskapet. Vel i land jakter han desperat på sin egen identitet: Hvem er han egentlig? Han er prisgitt den informasjon og de tilbakemeldinger andre gir ham: Hvem sier andre at han er? Samtidig må han gjøre sine egne vurderinger, så vel som ta skjebnesvangre beslutninger underveis.

Som i de fleste spenningsserier med høy adrenalinfaktor, kommer den hardtslående helten også denne gang velberget igjennom de fleste prøvelser han møter. Den ene attentatmannen etter den andre må bøte med livet, mens Jason Bourne oppdager stadig nye brikker i sitt livs puslespill. Hans fortid som spesialtrent soldat for den amerikanske etterretningstjenesten innhenter ham, og han er i besittelse av en mengde pass med ulike identiteter. Til slutt må han ta et oppgjør med hvem han vil være: Den indoktrinerte kommandosoldaten som viljeløst adlyder befalets ordre, eller en fri mann på søken etter lykke og fred. Han oppdager at han som andre faktisk har behov og følelser. Han er en mann av kjøtt og blod - ikke bare en hardkokt drapsmaskin som hvileløst jager på autopilot mot ”mission completed” for sine overordnede oppdragsgivere.

Uten sammenligning for øvrig: Noen og hver av oss vil nok gjerne kjenne oss igjen i Jason Bourne. Naturlig nok opplever de fleste henførte filmtittere til tider et visst identifikasjonsbehov med helten i eventyret. Men det er en annen, allegorisk tanke i dette jeg ikke helt kan fri meg fra: Den herlige sannhet at jeg som kristen eier en ny identitet i Kristus – alt det gamle er forganget, alt er blitt nytt. Samtidig er det som om jeg etter flere tøffe tiår med slåssing og blåmerker i det godes tjeneste, brutalt våkner opp og spør meg selv: Hvem er jeg egentlig? Lettere schizofren oppdager jeg å disponere opptil flere pass, som alle byr på spennende muligheter videre. Hvilket liv vil jeg leve? Hvem er egentlig min oppdragsgiver? Og kan jeg identifisere fienden som tydeligvis fortsatt er ute etter meg..?

Svaret er den sannhet som setter meg fri som menneske – men som også byr på noen reale utfordringer. Skal fortidens spøkelser fortsatt få kontrollere meg? Eller er jeg tøff nok til å stå opp for meg selv som den jeg egentlig er - og tross alt helst bør og vil være?

En sporvogn til besvær - del II

2010-06-25T01:21:00.000-07:00

For den observante bloggleser som fikk med seg min redselshistorie på NSB lokaltog fra 27.april i år under samme tittel, kan følgende nyheter meldes:

NSB kundeservice (navnet er svært villedende..) har nå svart på mitt klagebrev for annen gang. De ramser opp og repeterer retorisk samme remse av regelverksitater, og har overhodet ikke rom for skjønn i spørsmålet om det muligens kunne tenkes at jeg faktisk kunne være i god tro der jeg stod i ubetjent vogn med billettheftet i hånda. Kunne det tenkes at jeg faktisk ikke hadde småkriminelle og svindlerske hensikter? Nei, den tvilen skal selvsagt komme NSB til gode. Den tiltalte - kunden - dømmes som skyldig på alle punkter til å betale et straffegebyr pålydende over 20 ganger billettens egentlige pris. Her er det viktig å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for alle togreisende som ikke har satt seg inn i statsbanens sharialover.

Igår nedverdiget jeg meg imidlertid nok en gang til å reise med lokaltoget. Noe motvillig naturligvis, men det kunne vel ikke skade å slenge seg med ettermiddagstoget til byen en tre-fire stasjoner. Selvsagt skulle jeg denne gangen passe på å løse billett! Automaten på Grorud stasjon som har vært ute av stand i hele vinter, hadde nå fått lys i skjermen. Problemet er bare at den kun tar mynter eller kort, ikke sedler. Jeg hadde ikke 26 kr på meg i mynter og heller ikke tid til å veksle, så jeg stakk forhåpningsfullt inn mitt visakort og ventet på beskjed. Ingen reaksjon. Prosedyren ble gjennomgått forlengs og baklengs opptil flere ganger, men samme resultat: Kortet er feil - alt er galt. Vennligst prøv igjen senere. Dermed var jeg nødsaget til å løse billett på toget.

Vel inne på den for anledningen BETJENTE vognen, forklarte jeg om automattrøbbelet for konduktøren som rystet forståelsesfullt og empatisk på hodet. "Dette skal vi nok ordne opp i!", sa han trøstefullt mens han tastet profesjonelt på sin trådløse billettmaskin. Ante jeg ikke et lite øyeblikks håp om å slippe unna med 26 kroner?

Dengang ei, sa Tordenskiold..

"Men vi kommer nok ikke under 40 kroner, dessverre", fortsatte han. Forklaringen var denne gang ganske enkelt at NSB ikke har gjort det MULIG for sine konduktører å utstede billetter under denne minstegrensen, som inkluderer et ekspedisjonsgebyr på kr 14,-.

"Selvsagt", sa jeg. Hva annet kan man forvente? Med en priviligert følelse av endelig å ha min reisesak i orden satt jeg og tvinnet den dyrekjøpte billetten ned mot tigerstaden, full av takknemlighet over i det minste å ha blitt bespart for ytterligere bøteleggelser og håndgemeng med motvillige tjenestemenn. Det finnes da tross alt mye å glede seg over her i verden. Som for eksempel at NSB varsler nytt togkaos i ferie-Norge, der over 20 000 Oslo-passasjerer risikerer å bli rammet av innstilte tog.

Da er det jamen godt å vite at man har NSB kundeservice å ty til i nødens time. Lykke til!

Et helt normalt sirkus

2010-05-28T02:14:00.000-07:00

Av alle sirkus uten elefanter og sebraer er Eurovisjonens MGP det desidert største. Den årvisse slagerkonkurransen med skyhøy homofaktor og rosa ballonger, kombinert med hjernetomme bimboer i flagrende motvind og innleide statister med glitret undertøy og oljete overkropper, seiler utvilsomt opp som vårens søteste eventyr. TV-showet alle snakker om, men som alle anstendige forståsegpåere hater og hårdnakket hevder ikke å ha sett, er igjen i kraftig medvind. Godt hjulpet av et kobbel programledere samt snøvlende kommentatorer av høyst varierende kvalitet og dialektflora, fråtser tabloidmediene nok en gang i sukkerpop-hysteriets ekshibisjonistiske tranedans for åpen scene. Milliardene ruller mens mobiltastende fjortiser i alle aldre veiver med lightere på Telenor Arena så vel som foran hjemmekinoen.

Nytt innslag av året er imidlertid Palestinakomiteens demonstrasjoner i MGP-leiren på Fornebu, der det viftes med flagg og velkjente paroler om boikott av Israel. - At Israel tillates å være med her er med på å gi landet et skinn av normalitet, noe som ikke stemmer med virkeligheten i dag, sier den israelske aktivisten Angela Godfrey-Goldstein.

Akkurat. Som om MGP-sirkuset itself noensinne har hatt et skinn av normalitet over seg? Ikke desto mindre er det velkjent for alle at dette ikke er ment å være en arena for politisk maktkamp. På Visjon Norge i går kveld oppfordret IKAJs leder Leif Wellerop alle Israel-venner til å stemme Israel til finalen i MGP, som en slags motreaksjon til disse demonstrasjonene. Alle vurderinger etter musikalske kriterier var selvsagt helt uinteressante. Dette dreier seg da ikke om noe så trivielt som musikk? Nei, her gjelder øye for øye, tann for tann og ukritisk, religiøs Israel-fanatisme for alt det er verdt.

Ikke desto mindre: I godt selskap med intetsigende, dampende discorytmer og oversminkede kjendis-wannabe`s presterte den unge jøden Harel Skati å synge Israel til finaleplass i gårsdagens semifinale. I en smørmyk og gørrkjedelig ballade på morsmålet hebraisk som jo er som gresk for de fleste av oss, trøkket han til mot slutten med bortimot en halvtones margin på topptonen og vippet MGP-tradisjonsrike Sverige ned fra finalepallen.

Hvordan det er mulig for en sanger av dette formatet, utrustet med faststøpte in-ear-monitorer, å bomme så til de grader på tonen i en internasjonal konkurranse, kan man jo bare undre seg over. Hva som for meg er mer gåtefullt, er hvordan man klarer å stemme ut en glimrende svensk artist med en klar vinnerlåt til fordel for en så selsom sangopplevelse. Naturtalentet Anne Bergendahl sang seg derimot uansett til finaleplass i mitt hjerte med sin sjarmerende utstråling og purunge uskyld. Men på bakgrunn av negative uttalelser fra visse svenske musikkjournalister, ville de øvrige mobilabonnentene og lobbyistene tydeligvis ha det annerledes. På et rekordtidlig stadium demonstrerte MGP-sirkuset med dette nok en gang sin totale mangel på musikalsk seriøsitet. Her er det trynefaktor og nasjonalsjåvinisme som råder grunnen.

La meg tillegge at jeg som kristen velsigner nasjonen Israel og jødefolket av hele mitt hjerte. Jeg har dermed overhodet ingen anti-semittiske intensjoner bak disse linjer - bare et enkelt hjertesukk om mulig for en stakket stund å la musikk være musikk, religion være religion og politikk være politikk. Men det er åpenbart for mye forlangt?

Av-knappen er aktivert.

Robot-pastoren

2010-05-19T04:42:00.000-07:00

Den teknologiske utviklingen raser stadig fremover med stormskritt. Nylig ble et japansk brudepar viet i Tokyo av den helautomatiserte vigselsdamen I-Fairy. Den 1,30 meter høye roboten har blinkende øyne og hestehale av plastikk. For anledningen var den dekorert med en flott blomsterkrans på hodet da den smidde det japanske paret i hymens lenker. I-Fairys foreløpig tre første søsken er allerede tatt i bruk i henholdsvis Singapore, USA og Japan. Og det med stor suksess, skal man dømme etter det omtalte brudeparets ovasjoner. Robotprodusenten bærer for øvrig det megetsigende og treffende navnet Kokoro Co.

Og litt ko-ko til tross: Hvilken glimrende opp-
finnelse!
Av alle skapninger som Gud ikke kan sies å ha skapt, må jo denne til nå være den ypperste. Tenk bare på hvilke besparelser og ikke minst effektivisering dette kan bety for våre mange tusen kirker som er rimelig på sliten autopilot fra før av. Prisen er heller ikke avskrekkende: For snaue 400.000 norske kroner får du altså en trofast kirkens tjener som kan ta seg av alt fra bryllup, begravelser, dåpsforretninger og andre rutinemessige prosedyrer. Og det selvsagt helt uten krav om arbeidsgiveravgift, overtidstillegg eller feriepenger. For ikke å snakke om sykefravær eller gnål om pensjonsavtaler og særprivilegier.

Rasemessig er den svært fleksibel, og kan fåes i alle ønskelige farger på bestilling. Til og med kjønnsmessig er den et funn for kirker som tilstreber seksuell likestilling, og den leveres med hele 25 års garanti mot overgrep på altergutter. Teologisk nøytral er den jo også, og må jo egne seg ypperlig som hovedtaler i kristelige fellesmøter og ekumeniske arrangementer. Snakk om ferdiglagte gjerninger!

Den religiøst programmerte roboten har hele 18 grader av bevegelse i armene, og kan hovedsaklig repetere forhåndsprogrammerte bevegelser og lyder. Ikke akkurat noen karismatisk repertoar å skrive hjem om, med andre ord. Pastor I-Fairy har nok heller ikke den store empatiske utstrålingen. Men kanskje desto mer som skapt for en gjennomsnittlig norsk kirkeseremoni, som det jo går 13 av på dusinet her på berget. Hva mer kan man egentlig forlange? En sikker vinner for både kirkeminister, prest og legmann, spør du meg. Med et klart utviklingspotensiale som kan tilpasses ethvert moderne lokalsamfunn har den utvilsomt et sterkt voksende marked.

Det må være lov til i ånden å se for seg den fagre damen iført messehagl og prestekjole, samt ferdiginnspilt pastoral søhrlands-aksent med dirrende, monoton stemmeføring klar på harddisken. Et aldri så lite hal-le-lu-ja skal vi heller ikke se bort fra at hun kan oppdrive. I pinsesammenheng er det naturlig å se for seg en spesialbygd GT-versjon med mer kraftfulle hallelujarop på repeat-funksjon. Freelance-oppdrag og outsourcing til humanitære og multi-konfesjonelle organisasjoner går hun nok heller ikke av veien for. Her skal nok Manpower få konkurranse.

Med en svært så slitsom 17.mai- bakketråkking friskt i minne ser jeg umiddelbart for meg en feststemt og bunadskledd I-Fairy på Stortingspaviljongen så vel som på Slottsbalkongen. Like opplagt viftende og hilsende med flagg fra morgen til kveld, med utrettelige hurra-rop fra sitt programmerte indre. Mulighetene for rasjonalisering og inntjening er enorme.

I disse hårde krisetider der billig arbeidskraft importeres fra utlandet i stadig større grad og der rådyre, norske fagarbeidere står i fare for å bli overflødiggjort av teknologiske nyvinninger, er det slett ikke vanskelig å se for seg en gigantisk pastor-produksjon Made In Japan. På motorfronten går jo japseblekket sin vante seiersgang fra før av. Og det skulle da vel også bare mangle, om ikke vi skulle få litt pastoral gjenytelse fra landet i fjerne Østen som vi har eksportert misjonærer til gjennom generasjoner?

Det eneste aber er i så tilfelle et hypotetisk scenario med synkende skatteinntekter til stat og kommune. Men ut ifra bosniske bygningsarbeideres dyrekjøpte erfaringer, er det jo bare naturlig å sende regninga dit arbeidskraften kommer fra. Skal vi først sparke noen, kan vi jo like gjerne gjøre det med dem som ligger nede. I dette tilfellet industrigiganten Japan, som sliter nok fra før av med å holde lommeboka over vannet, blir nok et slikt krav uansett bare påaktet som en pølse i slaktertida med et lett oppgitt sukk:
Nå i Yen..!

En togvogn til besvær

2010-04-27T14:00:00.000-07:00

Dagens Vårt Land kan melde om at NSB kan risikere å måtte betale en regning på flere millioner kroner til Samferdselsdepartementet fordi togselskapet ikke har klart å skaffe nok tog i rushtiden. Som alle vet er dette bare toppen av isfjellet på den toglange serie av fadeser og publikumsfiendtlighet NSB har klart å demonstrere den siste tiden.

18.mars i år løp jeg det jeg orket for å rekke et lokaltog. I så godt som hele vinter har toget enten kommet for sent eller unnlatt å komme i det hele tatt. Denne ene gangen kom det to minutter for tidlig ifølge min klokke. Jeg rakk så vidt å slenge meg på den minst trafikerte vogna, for deretter å oppdage at det var en såkalt ubetjent vogn. Jeg hadde akkurat investert i nytt kuponghefte til 260 kroner og tok tak i en konduktør som strenet gjennom vogna. ”Beklager, men denne vogna er ubetjent”, opplyste han. ”Men du er da vitterlig en betjent?”, sa jeg så høflig jeg kunne, mens jeg forsøkte å forklare at jeg i farten hadde gått på feil vogn og bad om å få stemplet mitt billettkort. Han henviste meg vennlig til sin kollega som kom etter ham. Da jeg så for andre gang rekker fram mitt billetthefte på eget initiativ til neste konduktørbetjent, ber han meg om legitimasjon. Litt forfjamset og overrasket tar jeg lydig fram bankkortet mitt og viser ham. Konduktøren tar dette fra meg sammen med kupongheftet og snur ryggen til meg mot en annen kunde.

Totalt uvitende om hva som faktisk skjer, står jeg som et spørsmålstegn mens toget kjører alt nærmere sentrum. Da jeg endelig får påkalt konduktørens oppmerksomhet, sier han med brysk mine at han dessverre må ilegge meg en bot. For hva?? Jo, for å ha gått på ubetjent vogn. NSB`s reglement sier nemlig at man må ha såkalt validert billett, ferdig stemplet kupong eller månedskort med foto for å gå på denne vogna. Ja men jeg..

Til mine stadig mer høylydte protester tar den overivrige statstjenestemann meg med ut på perrongen på Skøyen stasjon, der boten utskrives. NI HUNDRE KRONER! Mitt ellers så sindige og beherskede vesen blir for alvor satt på prøve da den uniformerte bøtelegger forlanger min underskrift på forelegget. Jeg skriver med store bokstaver: BOTEN AKSEPTERES IKKE!

Da han til overmål ville ha meg med inn på betjentkontoret for å få verifisert min identitet av en kollega, tok jeg nedtelling og forlangte med megetsigende blikk å få tilbake mine personkort. Endelig gav mannen etter for fornuft og instruerte meg i stedet retorisk om mine plikter og rettigheter som passasjer ved Norges Statsbaner, mens han overrakte meg en fyldig manual for klager til høyeste hold. Han forklarte meg også at jeg enten burde ha gått av toget eller gått videre igjennom til betjent vogn med det samme jeg oppdaget hvor jeg befant meg, uten å si noe. Problemet var altså at jeg var totalt ukjent med mine muligheter for vogngjennomgang, dum nok til å gi fra meg legitimasjon og ærlig nok til å si ifra at jeg hadde gått feil! Han beklaget så mye, men han fulgte da bare sine arbeidsinstrukser..

Klagen ble skrevet samme dag og sendt dagen etter. Samtlige togkyndige folk jeg har snakket med i ettertid har oppmuntret meg med at denne klagen er en sikker vinner. Men neida. I går, over 5 uker etter, kom svaret fra saksbehandler. Klagen avvist. Begrunnelsen er at NSB har sett seg nødt til å slå knallhardt ned på sniking, som årlig beløper seg til millioner i tapte inntekter for det stakkars statsdrevne selskapet. Boten var fastsatt av Samferdselsdepartementet og kunne ikke kanselleres. Men jeg kunne selvsagt få forlenget forfall og oppdelt beløpet..

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte. Her blir jeg som velvoksen mann behandlet som en småkriminell, etter beste evne å ha forsøkt og gjøre rett og skjell for meg for et klipp til skarve 30 kroner. Og selv om jeg ble trodd på min historie, gir ikke NSBs rigide regelverk noe som helst rom for skjønn eller særbehandling. Hva er så hensikten med klagekontoret?

Begeret var allerede fullt til randen da jeg samme dag mottar en kundevennlig mail fra NSBs kundesenter med følgende ordlyd:

Ta toget - vi har mange ledige plasser! Vi har satt inn ekstra tog og vogner på de fleste av våre strekninger og kan derfor tilby mange ledige seter. På nsb.no finner du tider og priser.

Av mulige plausible alternativer til fortsatt strategi i Davids kamp mot Goliat, kan nevnes: Stjerneadvokater, forbrukerrådet, offerrolle-i-mediaoppslag, sjelesorg hos traumepsykolog. Eller rett og slett betale og gi opp før beina svikter under meg. Mine fattige illusjoner om eget bidrag til miljøvennlig, bilfri ferdsel i lokaltrafikken har uansett blitt brutalt abortert for all overskuelig framtid.

Noen bedre forslag der ute?

VEIEN BLIR TIL MENS VI KJØRER!

2010-03-27T07:02:00.001-07:00

20.mars var deadline for den årvisse betaling av veiavgiften til Staten. Et strategisk velvalgt og smart tidspunkt – før snøen har gått skikkelig på veiene, og før folk flest har byttet om til sommerdekk. Veiavgiftens berettigelse er åpenbar for alle: Staten må ha dekket budsjettet til vedlikehold og utbygging for sine mange veiprosjekter. Punktum. Betal, eller bli avskiltet. Slik er det bare. Bompengeringene kommer selvsagt i tillegg.

For hva skjer etter 20.mars? Jo, da begynner nemlig den tiden på året der den pinlige kvaliteten på norske veier og streder for alvor åpenbarer seg i all sin gru. Men da er det jo for sent. Vi har jo allerede betalt. Høylydte trafikale protester renner av som vann på gåsa. Og klaging til offentlige etater vet vi jo alle blir som å vente på julenissen. Hvis han kommer, er det jo høyst èn gang i året med gaver vi selv har betalt for. Hvis du er heldig. Dessuten har jo Staten nylig delegert ansvaret for vedlikehold videre til hver enkelt fylkesadministrasjon. Kanskje det kan hjelpe? Den som kjører, får se...

Hvordan det merkes? Jo, det skal jeg fortelle deg: Ved påsketider ikke bare kjennes det, men det er også synlig at asfalten har store sprekker. Og da er det ikke bare ureparerte telehiv i grisgrendte strøk det er snakk om. Det er entreprenørfirmaer som har frest ned kabelstrekk over veier der fartsgrensen er 60 km/t, der man nå plutselig uanmeldt kjører over en 10-15 cm bred revne tvers over. KA-DUNK – der fikk forstillinga og dekkene seg en ny trøkk. KLANK – der tok jeg p…meg nedi bak på grunn av utildekket hull på 40 cm i diameter. Slurving med asfalteringen, telehiv og annen møkk gjør at en må kjøre storslalåm bortover for å unngå å havne i ett og annet krater bortetter veien. Redde seg den som reddes kan. Vi kjører da ikke stridsvogn heller!

I tillegg til den overhengende trafikkfaren er det opplagt at slitasjen på vanlige biler er formidabel. Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år ut og år inn. Et stadig takdrypp, litt her og litt der. En punktering hist og pist, pytt pytt..Mange huller små gjør mang en stor ÅÅÅ..

Slikt gir meg umiddelbare assosiasjoner til Nord-Russland og veiene til og fra Murmansk, der jeg kjørte for noen år tilbake. Der holder det ikke med sikkerhetsseler. Der bør du - som her - ha SUV med ekstra fjæring og nyrebelte som ekstrautstyr. Der i gården er det heller ingen utbedringsservice som noen mil lengre vestover, i verdens rikeste land. Landet som sine oljerikdommer til tross nylig gikk forbi Albania på listen over verste veinettstandard i Europa..

I Sverige har jeg faktisk ennå til gode å kjøre på slike kjerreveier. I hvert fall ikke uten at det er behørig skiltet som særskilt veiarbeidsområde med alternativ omkjøring. Men i hovedsak er det en drøm for mine 17 tommers 218-dekk å trille bortover en svensk hovedvei i 100 km/t – selv når fartsgrensa bare viser tosifrede tall. Men i velferdslandet Norge? Hvem har ansvaret for den slags førkrigstilstander her på berget? Joda, det har Statens Veivesen, finansiert av våre skattepenger og veiavgifter.

Tanken har slått meg flere ganger. Hvorfor slo jeg meg ikke på bilopprettingsbransjen? Eller private vaktmestertjenester for veivedlikehold? Hva med privatpraktiserende sjelesorg for traumatiserte trafikanter? Her er det jo litt av et potensielt Klondyke-marked for den som har kallet til å gjøre seg rik på Veivesenets unnfallenhetssynder - eller jobbe seg ihjel..

Eller kanskje vi skulle organisere oss som norske bilførere og neste år sende fire millioner regninger til Staten for tort og svie, bulker og forstillingstrøbbel, dekkhold og avbalansering – med betalingsfrist 20.mars? NAF, KNA eller MA tar forresten sikkert på seg oppgaven mot et aldri så lite kontingenttillegg. Og da har vi selvsagt ikke tatt med utgifter til mer sideordnede sekundærplager og psykiske belastninger som medfører legebesøk og terapikonsultasjoner, trafikkuhell, ekteskapelige småkrangler og verbale utblåsninger som følge av disse høyst uverdige forholdene.

Aktuelle bønneemner for årstiden: Alle bilførere i daglig trafikk på gjennomfartsårer med nedsatt hastighet og stagnert veiarbeid, med dårlig fjæring og slitne støtdempere. Be om fred for barna med spyposer i baksetet på humpete biltur i påskeferien. Og så Magnhild da, Samferdselsministeren herself. Be om at hun ved et mirakel også må lese disse linjer. Og at hun må åpne lommeboka - eller miste den. La oss be om nåde og helliggjørelse på vegne av alle fromme, landeveisfarende bilister med ømfintlige privatbilbudsjetter og høyt blodtrykk. Og sist men ikke minst: At veiskjenderne må omvende seg og gjøre hakkene om til asfalteringsmaskiner.

God påske på veiene. Og husk at veien blir til mens vi kjører!

VINTER I MARS

2010-03-12T03:38:00.000-08:00

Jeg trodde aldri det skulle slutte. Ille var det vel før, men aldri så ille som nå, i 2009. Ikke før hadde jeg brøytet, måkt, gravd, spadd og feiet for Nte gang, før det lavet ned på nytt. Selv etter at varmegradene hadde meldt sin ankomst til kongeriket, VG trykket vårsola på førstesiden og vi fikk det første glimtet av tørr asfalt og fast grunn under føttene, slo det jaggu meg til igjen. Ubønnhørlig lavet det ned. Vannrett.

Selv den nyinnkjøpte snøfreseren måtte gi tapt mot de kramme mengdene av det hvite naturstoffet. Min nyvaskede bil rakk kun å være ren en stakkars halvtime, før den måtte gi tapt for en sølesprutende trailer på veien hjem. Like deprimerende møkkete.

Optimistiske Oslo-førere med nyskiftede sommerdekk må motvillige la bilen stå og håpe på tøvær. Falken og Vikings blinkende kranvogner på døgnkontinuerlige utrykninger kommer til unnsetning for de mer desperate, skjødesløse trafikantene. Brøytebilenes skrapende plogskjær leder an i firehjulingenes årvisse, sakteglidende paradetog i rushtrafikken inn mot sentrum. Trippende finfruer iført sommersko sklir lavtbannende nedover isbelagte gangstier mens snøføyka står.

Snørrete småunger med gummibukser og akebrett er visst de eneste som får full uttelling for nok et besøk av snømannen Kalle. Meteorologene lover og spår i øst og vest, men står selvsagt uskyldig maktesløse når Kong Vinter rasler med sablene.
Og så nå da vi alle hadde latt oss lure til å tro at våren var her, forandret naturens kulisser seg plutselig igjen til det ugjenkjennelige.

Mars er en merkelig måned. Ikke er det vinter, ikke er det vår. En salig, uforutsigbar blanding av begge deler. Den som har valgt å bo i vinterlandet Norge på helårsbasis må bare pent innfinne seg med at slik er det. Kaldt og varmt, vått og tørt. Klimaendring my ass. Du kan kalle det hva du vil, men vær er vær. Være eller ikke være.

Hva skal vi med det alt sammen? Har ikke naturen det minste respekt for at når kalenderen for lengst har vist oss mars måned, er det på høy tid å la våren overta?
Heldigvis er det slik at selv den mest gjenstridige nordavind må til slutt gi tapt for mer sørøstlige varmstrømmer. Omslaget kommer. Det viser all erfaring. Man må bare smøre seg med den tålmodigheten man ikke har.

Og når vårværet endelig melder sin ankomst, er det utrolig hvor raskt det går. Småfuglene har for lengst skjønt tegninga, og plystrer og synger i vilden sky. Utrolige krefter venter på å bli forløst. Knoppene på seljetreet i hagen titter fram. Where have you been all of my life?

Den to meter høye snøskavlen som fylte terrassen gjennom fem lange vintermåneder, krymper drastisk bare i løpet av et par regnværsdager. Vel tilbake fra en liten vestlandstur i påskeuka, er den utrolig nok borte for godt. For denne gang.

Mon tro om vi kommer til å lære noe av dette? Eller vil det samme kaoset gjenta seg like overrumplende hvert bidige år – sikkert som amen i kjerka? (i alle fall i noen..)

Jeg roter fram et par terrassestoler og setter meg med kaffekoppen vendt mot solstrålene som treffer meg i ansiktet. Hvilken høytidsdag. Endelig kjenner jeg det: Nå er det over. En ny æra er i anmarsj. Jeg visste det.

Jeg visste bare ikke når.

GRENSELØS ÆRLIGHET VARER LENGST...

2010-03-04T01:43:00.000-08:00

Mot slutten av forrige århundre tok det etter hvert av med stormskritt en ikke ubetydelig norsk grensehandel av billige, svenske matvarer. Særlig populær ble kyllingfileten, som bare kostet vel en tredjedel av prisen i den norske varehandelen. En påskelørdag la jeg og min kone ut på langtur til Strømstad i vår gamle Passat, med skiboks på taket for anledningen. Her skulle det handles!

Nå var det å si at våre begreper rundt hva som defineres som ”kjøtt” i de dager, var høyst uklare. Faktisk var vi av den noe originale oppfatning at kjøtt var kjøtt, fisk var fisk – og kylling var fugl! Og dermed: Ut ifra denne vår klare, personlige overbevisning var de overhodet ikke i vår tanke - de strenge tollrestriksjonene med fattige 6 kg kjøtt tillatt gjennom grønn sone. Vi var da på kyllingjakt..

Med god sam- vittighet lastet vi takboksen full av frossen kyllingfilet fra et tyrkisk supermarked til fantastiske 54 svenske kroner kiloen. Lykkelige over den billige påskehandelen satte vi kursen mot grensen. Vi kunne nesten høre det klukke oppe fra biltaket, da vi ble vinket inn til tollinspektøren ved Svinesund. Lovlydig sveivet jeg ned bilvinduet, hilset høflig og lot mannen stilte sine rutinespørsmål: ”Jaså, dere har vært og handlet?”. Vi svarte nikkende og bekreftende, mens fruen pekte beroligende på noen få plastposer og ciderkasser i baksetet.

”Men hva har dere oppi her, da?”, ville betjenten vite og pekte på den stappfulle takboksen. ”Kylling!!”, svarte vi nærmest i kor mens vi smilte uskyldig, men oppriktig stolte fra øre til øre. Da lo tolleren hjertelig: ”Akkurat ja, hehe… kylling liksom! Vær så god, ha en fin tur videre!”. Tilfreds og uten flere inngående spørsmål lot han oss passere. Og som nybakte smuglere akselererte vi lett undrende, men intetanende inn i gamlelandet!

Stor var forskrekkelsen da vi med varene vel i fryseren, fikk opplyst av troverdige kilder at vi uforvarende faktisk hadde smuglet nærmere 30kg svenskekylling over grensen. Tolleren holdt det tydeligvis ikke for særlig sannsynlig at det faktisk var et skremmende ærlig svar han fikk, og slettes ingen spøk! Han skulle bare ha visst. Men vi visste jo ikke engang selv..

Kyllingen fra grenseland varte både lenge og vel. Ærlighet på grensen varer lengst!

Konkret bønnesvar...

2010-03-03T02:32:00.000-08:00

Det skjedde i hine hårde dager, da jeg hadde min første tur til Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad. Livets stormer hadde ikke på noen måte tatt på meg med silkehansker, og byrdene var både mange og tunge. Godt var det da å få komme til et rolig sted som ikke bare bød på kost og losji, men også gode samtalepartnere og spesialiserte fagfolk på behandling av mennesker i ulike sjelelige kvaler og kriser. Jeg kjente meg definitivt godt plassert i sistnevnte gruppe.

Fint vær var det også, og en varm høstmorgen la jeg ut en tur på stien for å søke skogens ro i mitt brokete indre landskap. En perfekt setting for å finne klarhet og råd for veien videre. Jeg husker jeg gikk både lenge og vel, i dype tanker om min fremtids uvisse skjebne, da jeg stoppet opp og bad inderlig fra mitt hjertes dyp med lukkede øyne:”Herre, hvor går veien?”

Nå hender det jo ikke så rent sjelden at svaret på slike bønner lar vente på seg. Jeg hadde derfor heller ingen forventninger om at et slags gjensvar formelig skulle materialiseres rett for øynene mine. Men da jeg så opp, stirret jeg ganske forfjamset rett på følgende turskilt midt ute i Modums tettvokste furuskog:

”TIL NERVESANATORIET!”

ZIDANE – SYNDROMET

2010-03-01T08:18:00.000-08:00

Han ble kåret til verdens beste fotball- spiller flere år på rad. Avlønnet med flere hundre millioner kroner i året. En fantastisk toppidrettskarriere gjennom 15 år, tiljublet av hundretusener av elleville fans. Zinedine Zidane innfridde som regel alle de forventningene som ble stilt til ham. Han scoret til og med Frankrikes mål i sin siste kamp innen profesjonell toppfotball: I VM-finalen den 10.juli 2006 på Unter den Linden stadion i Berlin. Kjent for sin tekniske briljans, styrke og dyktighet hadde han heltestatus som forbilde for millioner av fotballentusiaster verden over. Nå var toppen av karrierestigen nådd, og det med en mesters verdighet. Helt til 11 minutter ut i siste ekstraomgang …

Den italienske midtstopperen Marco Materazzi var viden kjent for sin råskap og sitt vulgære munnbruk overfor medspillere. Han rakk å rope en sårende slengbemerkning om moren til den afrikansk-fødte franske stjernen, før han ble brutalt skallet ned midt på banen. Over 80 000 tilskuere og 1,3 milliarder TV-tittere var sjokkerte vitner til hvordan Frankrikes ellers så bunnsolide kaptein gikk totalt fra konseptene og fikk rødt kort. Utvisning. For aldri mer å vende tilbake til arenaen. Tyve minutter senere var Italia verdensmestere.

Men for Zidane og hans Frankrike var det største nederlaget allerede et faktum. De hadde ikke bare mistet et VM-gull. De hadde mistet æren og stoltheten. Skuffelsen gjaldt kanskje aller mest bristen i en persons disiplinære karakter – ikke bare et kampresultat. Her gjelder nemlig ikke bare scoringer og taklinger. Å kunne mestre primitiv munnbruk og oppførsel er nemlig også en stor del av dette knallharde spillet.

Dagens VGNett kan melde at Zidane i ettertid har bedt om tilgivelse fra sine supportere, lagspillere og øvrige fotballfans. Men å si unnskyld til Materazzi er fremdeles uaktuelt - snart 4 år etter. ”Det ville være vanærende. Jeg vil heller dø”, sier den fornærmede legenden i et intervju med spanske El Pais.

Vi er alle ufullkomne mennesker. På godt og vondt. I et øyeblikk kan glansbildet sprekke. En enkelt bemerkning, en eneste feilhandling, kan få fatale konsekvenser. Ikke bare for en selv, men også for mange andre mennesker. Zidane-syndromet angår oss alle, men mest av alt personer i medienes søkelys. Slike stilles det ekstra store forventninger til. Jo høyere man er på stjernehimmelen, desto større blir fallhøyden.

For 2000 år siden stod en mann alene igjen på laget. Han kjempet sin livs kamp overfor en motstander som anklaget ham, hånet og spottet ham for ting han ikke engang hadde gjort. Han ble slått og lemlestet. Til sist ble han utvist og korsfestet. Men historien kan fortelle: Han opplot ikke sin munn. Han skjelte ikke igjen da han ble utskjelt, truet ikke da han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig. (Jes.53:7, 1Pet.2:23). Da han var som mest presset, viste Han hva som egentlig bodde i Ham: Kjærlighet og tilgivelse – ikke stolthet og sinne.

Han er min Helt fra Golgata, seierherren uten sidestykke. Mitt store forbilde og idol, som jeg gjerne vil ligne framfor noen andre. Og som gjerne hjelper meg å bli mer lik Ham. Han skuffer aldri. Han kan trygt tiljubles og fortjener å bli løftet opp, over alle andre proffguder.

Nå venter vi bare på tidenes comeback..

GLAD I MENNESKER?

2010-02-24T10:28:00.000-08:00

(trykk på tegneserie for større bilde - artikkelen er også publisert på www.verdidebatt.no)

Et stadig tilbakevendende, ransakende spørsmål til meg selv i møte med andre bakketråkkere har vært dette:

Elsker jeg virkelig mennesker?

Tåler jeg flere ulike varianter av den svikefulle, uberegnelige og hyklerske arten Homo Saphiens? Bryr jeg meg egentlig særlig om de høyreiste, elskelige, velmenende og begavede Adam og Eva, men akk så selvrettferdige og ubegripelig stolte Ola & Kari Nordmann? Tobente, vakre vesener jeg kan elske og beundre til himmels, men også irritere meg grønn på og må distansere meg fra. Vanlige mennesker av kjøtt og blod som jeg selv dessverre til tider kjenner meg så altfor godt igjen i..

For en del år tilbake traff jeg igjen et pastorpar fra en norsk frimenighet jeg hadde besøkt tidligere. Jeg la merke til at de ellers så ressurssterke og oppegående menneskene virket ganske så desillusjonerte. Da de over en kaffekopp fortalte meg den sørgelige nyheten om at de hadde sett seg nødt til å legge ned virksomheten, ble jeg om mulig ennå mer overrasket over begrunnelsen for beslutningen. Min venn pastoren lente seg framover, så meg i øynene og sa stille: ”Du skjønner det Per, jeg oppdaget at jeg ikke var nok glad i mennesker!”

Jeg kan ennå kjenne følelsen av vantro og sjokk over det bunnærlige svaret. Ingen sleipe bortforklaringer om at ikke økonomien gikk rundt. Ingen splittelser, ingen bebreidelser og beklagelser over andres håpløshet. Kun en eneste, dyp erkjennelse av egen ambivalens og utilstrekkelighet: Ikke nok glad i mennesker..

I refleksjonen over dette har jeg i ettertid kommet til at min venn heller ikke kunne være nok glad i seg selv. Kanskje hadde han ei heller spist nok selv av det han serverte andre? Derfor møtte han seg selv i døra og hadde ingenting å svare med når han ble utfordret på sin egen følelse av avmakt. Bestrebelsene med å løse all verdens problemer og bringe forandring hos andre ble plutselig vendt mot hans egen banehalvdel. Det ble for tøft. Håndkleet ble kastet inn, Dr.Jekyll fikk rødt kort mens Mr.Hyde ble båret av banen...

Hvordan er det med oss? Lever vi godt med oss selv i ublidt møte med andre? Elsker jeg virkelig ikke bare når jeg blir strøket medhårs i godlynt aksept av likesinnede, men også når skorpionen stikker og demonene kjører over meg med dampveivals? Kjører vi et slags maskeradespill, der vi med skam å melde tidvis må ta timeout både fra oss selv og andre, for å overleve i et felleskap som både du og jeg faktisk også er avhengige av? Med eller uten bibel - på godt og vondt?

Er det oss selv vi dypest sett forakter, når vi kjenner behov for å plukke opp steiner og dømme hverandre nedenom og hjem? Kompenserer vi ikke egentlig for vår egen lave selvfølelse når vi til stadighet sutrer og river oss i håret over andres feiltrinn? Er det ikke et paradoks at vi mennesker på den ene siden ser ut til å elske oss selv over alt og alle, samtidig som vi ikke kan utstå og vedkjenne oss våre egne karakterbrister og riper i lakken? Er det mulig å vise kjærlighet og nåde mot andre, når man ikke engang mestrer kunsten å leve med seg selv?

En venn av meg sa det så treffende: Jeg tror mennesker er gode på bunnen. Bare synd at det er så langt til bånns… Kanskje må vi en tur til bånns noen og enhver, både for å hente opp skjulte skatter og renske opp i gammelt vrakgods. Men det er vel ikke sånt man snakker høyt om...?

På rett sted til rett tid..

2010-02-08T01:12:00.000-08:00

April 1963. Som fire år gammel gutt var jeg på spennende oppdagelsesferd ved Frognerdammen, der det hadde vært oppvisning av tøffe isbadere dagen i forveien. Dumdristig imponerte jeg min to år eldre lekekamerat Oddbjørn ved å våge meg utpå isen for å studere de store hullene. Plutselig brister isen under slagstøvlene mine, og jeg gikk under. Kameraten min på land reagerte spontant og ropte og skrek om hjelp da han så jeg forsvant. Sekunder senere kommer hendene mine til syne opp gjennom det ene hullet i isen etter isbaderne. Votteklypene mine fryser fast og holder meg der, mens klokken tikker. Strømmen er sterk mot fossen som går under brua til Frognerdammen.

Oppe på brua går det to menn. De reagerer lynraskt på skrikene til gutten i vannskorpa, leser situasjonen og stormer ned på isen. Den ene av dem kaster av seg yttertøyet og aker seg på magen ut mot ishullet der jeg bokstavelig talt henger i en tynn tråd. Han får tak i de forfrosne hendene mine og drar meg opp, mens den andre mannen hjelper til med å trekke oss begge bort fra isen i trygghet. Gjenopplivningsforsøket var vellykket.

De to mennene får en forbipasserende dame til å følge meg hjem i taxi. Vel hjemme i Maries gate bar det av sted til sykehus for å pumpes for alt drittvannet jeg hadde svelget, og som påførte meg et par ukers mageinfeksjon. Forkommen men i live endte jeg påfølgende dag som førstesideoppslag i Dagbladet, avbildet trygt til sengs med bamsen ved min side. Mine foreldre ville gjennom dette gjerne komme i kontakt med min ukjente rednings- mann fra Frogner- parken for å takke ham for den dramatiske heltedåden. Men uten resultat. Dermed har min ukjente helt forblitt mystisk, navnløs og ansiktsløs gjennom hele mitt liv.

Januar 2010. Jeg mottar en uventet mail fra en fremmed mann, som presenterer seg som norsk journalist bosatt i Praha. Han spør vennlig om jeg er identisk med lille Per som ble reddet fra drukningsdøden for syvogførti år siden. Jeg svarer ja. Han forteller videre at han på bakgrunn av research i frigitt, hemmeligstemplet dokumentasjon kan si med nærmest 100% sikkerhet at han vet hvem vedkommende er som dro meg opp av isvannet. Noen dager etter blir Terje B. Englund intervjuet på NRK, der han fremstår som forfatter av boken ”Spionen som kom for sent” - om tsjekkoslovakisk etterretningstjeneste i Norge. Jeg løper av sted til nærmeste bokhandel og kaster meg sultent over boka. På side 146 leser jeg min egen historie som referert ovenfor, men med følgende supplement:

”Trass i Dagbladets førstesideoppslag og journalistens dramatiske skildring hørte familien Søetorp aldri noe fra den snarrådige redningsmannen. Det hadde sine naturlige grunner. Helten som akte seg ut på isen på Frognerdammen denne vårdagen i 1963, var den tsjekkoslovakiske etterretningsoffiseren Vladimir Hucin. Og mannen som halte dem i land, var StB-agenten Josef Pokorny, som arbeidet ved handelsavdelingen i Pilestredet. Ingen av dem syntes det var en god idè å fortelle norsk presse at de tilbrakte arbeidstiden med fortrolige samtaler i Frognerparken, på trygg avstand fra Overvåkingspolitiets mikrofoner.

For ordens skyld fant StB-majoren det likevel nødvendig å informere Korsfarerklosteret (StB`s hovedkvarter i Praha) om redningsaksjonen i Frognerparken og det påfølgende førstesideoppslaget i Dagbladet. Det fikk igjen sjefen for Skandinavia-avdelingen til å sende en rapport direkte til Tsjekkoslovakias innenriksminister Lubomir Strougal, som ble mektig imponert. Siden Oslo-residenten ikke selv kunne ta imot takken fra Pers foreldre på Majorstua, besluttet innenriksministeren at han personlig ville gi Hucin en belønning for snarrådigheten som han hadde utvist i det kapitalistiske Norge.” Sitat slutt.

Man kan mene mangt og meget om den kalde krigens etter- retnings- agenter og spioners nærvær i Norge. Men å hevde at denne mannen var på rett sted til rett tid, er sannelig ikke å ta for hardt i. Så får det da heller være at han var på feil jobb.. Uansett har jeg mye å takke ham for, noe jeg dessverre ikke får gjort i dette livet. Englund mente nemlig at han i dag etter all sannsynlighet var død.

Men heldigvis kom ikke denne spionen for sent. Han rakk i alle fall å gi meg livet tilbake. Og disse linjer ville da heller ikke blitt skrevet, om ikke det var for StBs øverstkommanderende offiser som avbrøt sine dypsindige spionsamtaler for å dra en forfrossen guttepjokk opp av isvannet.

Takk Vladimir! Takk Terje! Og takk til Gud…

(Se også intervju med Per i Dagbladet lørdag 13.februar 2010)

Hva er det med Tom?

2010-01-28T12:05:00.000-08:00

Norges desidert mest omdiskuterte fotballtrener er atter i vinden. Når sant skal sies har han vel ikke vært mange dagene i leveggen av gangen, før det igjen blåser full storm i tabloidmediene rundt treneren alle vil ha, men som ingen ser ut til å ville beholde…
Sjelden har vel ordtaket ”Ta ballen, ikke mannen!” vært mer aktuelt å anvende enn i dette mediesirkuset rundt en personlighet mange synes å mene det er ok å skyte på, heller enn selv å skyte ballen i mål. Det er lenge siden norsk idrett var lek og moro. Nå er det ramme alvor og på livet løs.

Jeg kjenner ikke Tom Nordlie. Derfor er jeg heller ikke habil til å diskutere hans person. I disse tider kan for øvrig den jobben trygt overlates til sjefssynserne i kulørmediene og Toms hyklerske kolleger fra scenen under Idrettsgallaen. Den som roper høyest blir hørt uansett.

Det jeg derimot finner interessant, og som også er mitt anliggende med disse linjer, er selve fenomenet Tom. Derfor bruker jeg heretter Tom som syndrom-begrep som dermed kan være kompatibelt med flere som uredde stikker nesa fram i vårt samfunn: Tøff ledertype, dyktig og sterk, attraktiv i jobbsammenheng, profesjonell og målrettet. Elsket og hatet, likt og mislikt, ønsket og foraktet, respektert og vraket. Politisk ukorrekt, skarp i kantene og røff i stilen ruver han i terrenget. Polariteten bak kulissene er stor for den røslige karen de fleste har meninger om.

Men uheldigvis for den gjengse Ola Nordmann og hans nærmeste allierte, mr.Jante, har han to andre skjebnesvangre egenskaper: For det første har han et tøft ytre, kombinert med en svært direkte og verbal uttrykksmåte. For det andre: Han er av kjøtt og blod. Dvs. mannen har følelser. Ikke bare uhemmet kroppsspråk som uttrykker alt fra rasende sinne til ellevill begeistring, men finhårige følelser som tidvis kommer til overflaten når han og hans nærmeste har lidd uberettiget overlast. Den store, maskuline sluggeren kan faktisk bli såret, skuffet og indignert han også. Han er ikke laget av stein, selv om den harde fasaden tåler litt av hvert.

Det må brukes mot ham. Hans styrke blir hans svakhet når den ikke taler til hans fordel. Start, Viking, Lillestrøm, Vålerenga, Kongsvinger og Fredrikstad ønsker seg suksessfulle trenere de kan bruke og kaste, samtidig som de helst skal si så lite som mulig og legge seg flate for proletariatets diktatur. Det gjør ikke Tom. Han sier ifra – på godt og vondt. Han er bånn ærlig. Det er ikke bra. Han er på ufravikelig kollisjonskurs med Jante Sportsidiot, som selvsagt bruker den illojale jungeltelegrafen og medias tabloidkåtskap i all sin nådeløse gru - og for alt det er verdt - til å få ham bort og vekk. Samtidig får Tom selvsagt skylda. Det skulle da også bare mangle. Ingen kan da på samme tid se ut som ham, ha suksessfull merittliste, attpåtil leve godt av det og samtidig slippe unna med det når det oppstår problemer og målene ikke nåes. Da ropes det ”ulv” og mannen er ufredet vilt.

Det er noe i meg som liker Tom. Jeg har litt sansen for den store, snille gutten som opptrer som en tam St.Bernhardshund i TV-intervjuene, men som i neste sving kan skjelle og smelle som en terrier til eliteseriegutta i garderoben når laget leder ved pause: ”Skjønner dere ikke at jeg vet at dere har mye mer inne? Det er jo derfor jeg kjefter her! Se til @#& å få det ut! Nå går vi ut og tar`em!” Han gir alltid maks og sparer seg ikke. Om det er med en slags kalkulert risiko, vites ikke. Men han kjenner spillereglene: Uansett må han bære konsekvensene av å være seg selv. På godt og vondt. Derfor skjærer det seg også både ofte og grundig.

Veien fra ”Hosianna” til ”Korsfest” er skremmende kort.
Eller som Tom selv sa det ved en anledning: "Jeg var geni i november, idiot i juli og frelser i september. Men for å sitere dama som ringte til Viking: 'Det fins bare én frelser'. Og da mente hun ikke meg..!"

Når det ikke skjer…

2010-01-19T03:44:00.000-08:00

Som tros-og pinsepredikant har jeg mange ganger erfart guddommelig helbredelse i andres liv så vel som i mitt eget. Dette er noe jeg har trodd på, forkynt og praktisert gjennom 30 år og gjør det fortsatt. Aller helst vil jeg tale om de undere jeg faktisk har sett skje, der sykdommer og smerter har forsvunnet på mirakuløst vis, og der en håpløs situasjon fikk en ”happy ending” til Guds ære. Senest før jul opplevde vi dette skje med en av våre nære venner.

Men jeg ville ikke vært ærlig hvis jeg ikke samtidig erklærte min tvil, sorg og frustrasjon over de tilfellene der det ikke endte med helbredelse. Til tross for iherdig bønn og faste, gudsnærvær og salveolje, tro og proklamasjoner har jeg helt til nylig opplevd å se små barn dø fra sine troende foreldre i kreft og andre sykdommer. Det har vært tett mellom tårevåte begravelser og sykeleier. Noen har strukket seg over lang tid, og alle gode krefter har vært mobilisert for at helbredelse skulle komme til den syke. Som troende gjorde vi alt vi kunne. Likevel gikk det ikke som vi ønsket. Hvorfor, Gud? Himmelen er ofte øredøvende taus..

Personlig finner jeg ingen god forklaring på at småbarn skal rives fra sine nærmeste kjære i meningsløse, smertefulle dødsprosesser. Det vi imidlertid til gjengjeld har opplevd å se hos de sørgende, er en fantastisk trøst og fred midt i sorgen og at de har fått kraft til å leve videre – både under og etter lidelsen.

Som kristne har vi også det beste i vente på den andre siden, og Han har aldri lovet oss noen smertefri tilværelse i dette livet. Men mange opplever også at de blir trukket inn i et avhengighetsforhold av Gud gjennom sykdom, og at man blir løftet i sitt indre menneske. Dette opplevde jeg selv da jeg hadde kreft for noen år tilbake. Å oppleve at Gud taler og åpenbarer seg personlig for en i slike krisesituasjoner er da også sannelig et mirakel..

Men selv om vi til tider blir svar skyldige hvorfor miraklene uteblir, kommer jeg aldri til å basere min tro på negative erfaringer. Min tro på helbredelse, som jeg vet jeg deler med svært mange, er fundert på Guds ord alene og Jesu Kristi fullbrakte forsoningsverk. Jesus sa jo at vi som tror skal helbrede syke og oppvekke døde.

Men ingen av oss kan utføre mirakler i egen kraft. Vi kan bare fortsette trofast å gjøre det vi faktisk kan gjøre: Be, tro og nyttiggjøre oss all tilgjengelige medisinsk ekspertise - og å være nær hverandre gjennom krisene. Det vi ikke rår over er det bare Gud alene som kan gjøre – utenfor vårt ansvarsområde. Han er Helbrederen og den som råder over liv og død. Ikke vi.

Årets kulde-fredspris

2010-01-10T03:52:00.000-08:00

... går i år til parkeringsvakt nummer 1748 i Oslo Kommune, for sin iherdige innsats og brennende nidkjærhet i tjenesten under ekstremt kalde forhold.

Undertegnede var i går kveld ute på ærefullt oppdrag med å levere en varmeovn til en sårt trengende student på Majorstua. I over 20 minusgrader tok min trofaste Mazda 6 meg til enden av Thereses gate, der det er en 10 meter stor vendeplass som daglig benyttes til av-og pålessing av varer. Her parkerte jeg delvis oppe på fortauskanten med blinkende varselslamper som signaliserte at jeg slettes ikke hadde til hensikt å stå parkert, men snarere avlevere varer.

Leveransen tok cirka 2 minutter, og da jeg kom tilbake til bilen hadde han allerede skrevet boten og lagt den i vinduet. Udyret hadde altså ligget i buskaset som en annen paparazzi og ventet på sitt snitt til å innkassere kveldens provisjonsgrunnlag og påskjønnelse fra Oslo Kommune. Mine febrilske gestikuleringer mens frostrøyken stod ut av kjeften på meg, bidro tydeligvis bare til en ekstra advarsel om trussel mot offentlig tjenestemann. Øvrige verbale utblåsninger og påtrengte fysiske utageringer ble foretatt i enerom etter å ha kjørt fra åstedet.

Som skattebetaler til Oslo kommune måtte jeg bare gratulere den overivrige siddis med vel utført tjeneste - med lovens bokstav på sin side og uten å gi meg mulighet til å reversere prosessen eller forsvare meg på noen som helst måte. I tillegg til dekning av transportkostnader og ideell innsats måtte jeg selvsagt bøte med 500 kroner til statskassa for denne min heltedåd i vinterkulda.

Medmenneskelig ansvar i kuldeperioden, my ass...

Den horisontale utfordring

2010-01-08T01:15:00.000-08:00

”No line at the horizon” (U2)

Da jeg gikk på grunnskolen, lærte vi om pronomen i grammatikken. Noe av det jeg virkelig måtte pugge for å lære meg, var det læreren så fint kalte for ”det resiproke pronomen”: Hverandre. Så enkelt – men likevel så vanskelig å lære.

I dag cirka 40 år senere, synes jeg å merke at jeg fortsatt strever med å lære. Ikke så mye med grammatikken lenger, men snarere med den dimensjonen som angår ”hverandre” – meg selv i forhold til de andre rundt meg. Og helt alene er jeg visst ikke om dette heller. Som kristne blir vi lett individualistiske og navlebeskuende i vår egen salige verden. ”Når eg og Jesus aleine er, den beste stunda på jorda er”, synges det i bedehussangen. Og det med rette: Det personlige hjerteforholdet til Jesus er faktisk det viktigste i mitt liv. Han elsker meg og forstår meg som ingen annen. Aldri misforståelser, bebreidelser eller problemer der i gården. Gud og jeg finner alltids ut av det med hverandre - vi ordner opp i lønnkammerets stillhet og ensomhet. Djevelen er faktisk heller ikke det store problemet. Han er jo allerede beseiret på korset! Denne herlige sannhet proklameres også både titt og ofte med velbegrunnet frimodighet og begeistring.

Verre er det da imidlertid med ”bakkemannskapet” – alle oss brødre og søstre i Herren, samt våre øvrige medvandrere. Langs den horisontale linjen skal det ofte ikke mye til før ting skjærer seg. Noen har ikke før kommet ut av det herlige bønnemøtet eller den åndsfylte fornyelseskonferansen, før man i neste stund ryker uklar med hverandre for bagateller. Og skjer det ikke gjennom heftige meningsutvekslinger og følelsesladede konfrontasjoner, sverger noen til den mer stilltiende, utfrysende og suksessivt distanserende varianten. Vi velger bort hverandre i friåndelighetens og individualismens hellige navn. Men dersom vi så lett velger bort det vi mest av alt er kalt til her i livet, er det da noe rart i at vi samtidig går glipp av det vi kanskje mest av alt trenger: Kjærlighet til hverandre?

Det er et alarmerende tankekors og tragisk paradoks at vi som kristne med største selvfølgelighet kan stå med hendene løftet i lovsang, samtidig som vi kan tviholde på antipatier og forakt for andre. Er det virkelig mulig å erklære sin dype kjærlighet og hengivelse til Herren i gudstjenesten og lytte andektig til søndagens preken – alt mens vi uanfektet kan tillate oss å vedlikeholde en og annen skjult konflikt med vår neste? Vi fokuserer så selvfølgelig lett på den oppadgående, vertikale veien til Gud. Intet i veien med det. Men altfor ofte går det dessverre på bekostning av den horisontale linjen mellom oss som mennesker. Og her er det så visst ingen automatikk eller snarveier: Vi bærer alle et ansvar for å jobbe med oss selv og våre menneskelige relasjoner, uansett hvor salvet og ortodokse vi enn måtte mene oss å være på det ”åndelige” området. Hvis ikke kan det uvilkårlig få skjebnesvangre konsekvenser.

Som en næringsdrivende venn av meg sa: ”Det hadde vært greit å drive butikk, hadde det ikke vært for alle disse elendige kundene hele tiden!” Greit nok å være med i menigheten også – om ikke det var for alle de slitsomme vriompeisene jeg strengt tatt synes jeg kan klare meg uten. Noen velger likeså godt å kutte ut hele greia ved å henfalle til et slags åndelig singelliv, uten andre å forholde seg nært til i et felleskap. Som en reservert ånds-eremitt, en kristen struts med hodet i sanden. Tenk om livet var så enkelt…

Apostelen Johannes sa: ”Hvordan kan du hate din bror som du har sett, og samtidig elske Gud som du ikke har sett?”(1).”Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket”(2). Våre idealer er det ingenting å si på: Vår enhet og innbyrdes kjærlighet skal kunne føre verden til tro. (3) Troen på vekkelse virker også å være intakt. Men ofte er det et hav mellom våre frimodig uttalte bekjennelser og vårt daglige liv. Gode vennskap og samarbeidsrelasjoner brytes iblant oss på grunn av småbagateller, som gudløse hedninger iblant ser ut til å ordne opp i seg imellom på en bedre måte enn oss ”frelste”. Kanskje stikker ikke vår åndelighet så dypt i oss allikevel, når det kommer til det ”resiproke” – livet med HVERANDRE?

Det nye testamentet forteller med overraskende ærlighet om de store apostlene Paulus og Barnabas, som midt oppe i vekkelse og hellig misjonsiver dro i hver sin retning etter et skarpt og opprivende ordskifte (4). Korinterne talte i tunger og profeterte, men avholdt samtidig rettsaker mot hverandre (5). Med skam å melde må vi medgi at tilstandene ikke har blitt så veldig mye bedre på vår hjemmebane 2000 år etter. Fortsatt er både prest og menigmann, leg og lærd like utsatt. Relasjonene våre har kanskje aldri vært skjørere og mer krevende enn idag. Samtidig er det jo nettopp relasjonenes vanskelige kunst vi er kalt til som mennesker. Dette vi er så smertelig avhengige av, men kanskje er aller svakest på å få til: Samfunnet med hverandre. At det i vår opplyste, siviliserte verden fortsatt florerer krig, uforsonlighet og konflikter bør være en troverdig dokumentasjon på at det her ikke bare dreier seg om diplomatiske teknikker. Som mennesker utfordres vi mest av alt på de svikefulle kreftene i vår egen, falne natur.

Jo da, den gode viljen er der. Men vår menneskelige natur er desto mer gjenstridig og sårbar. Skal vi unngå å havne i den falske åndelighetens hykleri, er vi avhengige av å leve i tilgivelsens nåde og overbærenhet med hverandre, samtidig som vi våger å være bånn ærlige med oss selv. Faktisk består Paulus`brever ikke bare av læremessig teologi. Over halvparten er praktiske formaninger og undervisning om hvordan vårt gudsliv må få konsekvenser for våre mellommenneskelige relasjoner, og om hvordan vi skal takle utfordringer i møte med hverandre i hverdagen. Han sa også et og annet om å tale med menneskers og englers tunger, og ha tro som flytter fjell. Men uten kjærlighet gagnet det ham intet! (6) Sagt på en annen måte: Våre gudsopplevelser og teologi kan ikke bare få konsekvenser for vårt private, åndelige liv. De må også ansvarliggjøre oss til ærlige, resiproke prosesser som kan bringe gudgitte løsninger og endringer for våre ekteskap og vennskap, i menighet og på arbeidsplass.

På samme måte blir det også den andre veien: Dersom jeg er villig til å skvære opp med min bror, tilgi og selv be om tilgivelse, vil dette forløse en himmelsk sanksjon og velsignelse inn i mitt liv. Hvis vi derimot mener at lettvinte relasjonsbrudd er akseptabel standard for oss som kristne, har vi lagt oss på et lavmål som harmonerer svært dårlig med ånden i den tro vi forfekter. Kanskje ser også Jesus nøyere på dette enn vi har vært villige til å innrømme? Når Mesteren underviser om relasjonskonflikter, sier Han: ”Alt det dere binder på jorden skal være bundet i det himmelske. Og alt det dere løser på jorden, skal være løst i det himmelske.” (7). Han sier også: ”Om du bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror.”(8)

Våre relasjoner påvirker altså åndelige mekanismer som har makt til å binde eller frigjøre atmosfæren rundt oss. Vekkelse kommer nemlig ikke til oss bare den vertikale veien, men også den horisontale. Jesus møtte Satan i samtale med Peter. Og Peter møtte Gud! Ofte er det på vår egen hjemmearena at vi møter våre tøffeste utfordringer som kristne. Og paradoksalt nok er det nettopp i interaksjonen med hverandre at vi framfor noe får erfare sannheten i Pauli ord: ”Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter.”(9). Som en så treffende sa: ”Ikke rart at Jesus selv bedyrer at Han vil være midt iblant oss når to eller tre er samlet – da kan man saktens trenge forsterket vakthold!” Det er nemlig bare i det enkle og ærlige møtet med hverandre som medmennesker at vår åndelighet viser sin sanne karakter. Bare der får vi møte oss selv slik vi egentlig er. Hvis vi tør..

Skrifthenvisninger: 1) 1Joh.4:20 2) 1Joh.2:9 3) Joh 13:35 4) Apgj.15:36-39 5) 1Kor 6:7 6) 1Kor 13:1-2 7) Matt.18:18 8) Matt.5:23 9) Efes.6:12

Velsignet god jul...

2009-12-22T14:25:00.000-08:00

...ønskes alle mine lesere, og på gjensyn i 2010!

Hjertelig hilsen Per m familie

Troens bevis

2009-12-22T04:07:00.000-08:00

Gang på gang blir det hevdet at ingen kan ”bevise” Gud. Den angivelige sannhets-gehalten i kristen-dommen skal visstnok henge på at noen lettlurte, naive sjeler tar på seg tros-skylappene i nesegrus beundring for eventyrhistorier servert av religiøse sjarlataner som høyst urettmessig påberoper seg guddommelig autoritet av maktsyke og kommersielle interesser.

Men hvem setter egentlig kriterier for hva som er gode nok ”bevis” for å kunne tro?

Bare så det er sagt med det samme: Jeg påberoper meg ikke med dette å være noen kvalifisert apologet med standardiserte svar på alle troskritiske spørsmål. Jeg har heller ikke kapasitet til å påta meg ledelsen for en maraton-debatt som avkrever meg for oppfølging av alskens påstander og spørsmål mer enn ti vise kan svare. Derimot er jeg en enkel legmann som mener personlig å ha erfart nok gjennom over 30 år som kristen til å vitne frimodig om min tro for andre.

Dernest mener jeg at det faktisk finnes ”bevis” som holder i massevis for at alle skal kunne tro og oppta kontakten med den levende Gud. Her er et ytterst kortfattet utvalg av noen av de mest sentrale, som selvsagt kan (og bør) suppleres i det uendelige:

· SKAPELSESBEVISET: At troen på en intelligent, personlig Skaper samsvarer mest logisk både med kompleksiteten i et fantastisk skaperverk, samt menneskets personlighet.
· BIBELBEVISET: At mer enn 300 profetier fra mange ulike hold og tidsepoker om Jesu overnaturlige fødsel, liv og tjeneste, død, oppstandelse og forsoningsverk gikk bokstavelig i oppfyllelse. Bibelens storslagne profetiske helhet er en dokumentasjon i seg selv om en suveren Gud som griper inn i verdenshistorien.
· OPPSTANDELSESBEVISET: At mer enn 500 troverdige samtidspersoner vitner om å ha sett den oppstandne Jesus, i tillegg til evangelienes og brevenes mange hovedpersoner.
· ERFARINGSBEVISET: At den personlige erfaringen (livsforvandlingen i å bli født på nytt gjennom personlig tro og omvendelse, Åndens kraft samt uforklarlige mirakler, helbredelser og undergjerninger) lar seg bevitne av hundrevis av millioner mennesker i dagens verden, så vel som opp gjennom historien.
· ÅNDS OG KRAFTS BEVIS: Dette er Bibelens egen beskrivelse av evangeliets iboende kraft, som stadfester Ordet med en indre overbevisning hos den troende så vel som tegn og under på det ytre plan.

Konsekvensene av å akseptere dette vil imidlertid nødvendigvis medføre en del dramatiske omveltninger på det personlige plan, som mange verken er klare for eller interessert i. Kan det være her de fleste sperrene ligger? Kan det tenkes at det dypeste hinderet for tro ikke er mangel på logisk-vitenskapelig bevisførsel, men heller er av en dypere åndelig og moralsk karakter?

Den radikale utfordringen i det kristne evangeliet er denne: Dersom det er sant, da er det også sant for alle – ikke bare for noen. Da er denne sannheten også så utrolig dyrebar og viktig å proklamere så vel som selv å erfare og etterleve. Samtidig er Bibelen selv oppriktig klar på at dersom Kristus ikke er oppstått, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker og vår tro er uten mening. Da er også Kristus selv den største bedrager og forfører som har levd, og hele kristendommen faller sammen som et korthus. En slik ærlighet kan Skriften påkoste seg, nettopp fordi den er så trygg på sitt eget ståsted og det faktum at en slik påstand faller på sin egen urimelighet. Og ettersom ingen kan forholde seg nøytral til noe slikt, må man ta stilling – enten til det ene eller det andre.

På Jesu tid søkte jødene etter tegn og grekerne etter visdom, men blir tilsynelatende forsmådd med et budskap om en korsfestet Kristus som var både til anstøt og dårskap for dem. Det er ganske påfallende at Bibelens forfattere ikke bruker mye energi på å imøtegå disse meningshaverne på deres banehalvdel. I stedet presenteres de for en dimensjon som utfordrer dem på et dypere plan enn det sanselige og intellektuelle. De rammes i hjertene ved evangeliets enkle, men kraftfulle forkynnelse. Samtidig inviteres de til tro i en annen dimensjon enn den materielle, nemlig den åndelige. En dimensjon som også er sterkt undervurdert i dagens profan-humanistiske samfunn, men ikke desto mindre virkelig.

Det forekommer meg at svært få av denne debattens store tenkere og gudsfornektere er villige til å la seg omvende av argumentasjon som ikke oppfyller vilkårene for deres egne trospremisser. De har på forhånd bygd opp en tankerekke som må tilfredsstilles og imøtekommes på en for dem korrekt, rasjonell og akseptabel måte. I tillegg er det til dels store forekomster av sårede følelser, bitterhet, menneskelig stolthet osv som vi dessverre alle har vår del av, og som tidvis vanskeliggjør en sakelig kommunikasjon. Det utvikler seg svært lett til ordkløyveri og diskusjoner som ikke fører noe steds hen, all god vilje til tross.

For meg blir det derfor noe fortvilet patetisk at noen debattanter skal sette betingelser for hvordan Gud værsågod har å åpenbare seg på for at Han skal være spiselig og troverdig. Da har man ikke forstått hvor dypt syndefallet stikker, og at vi som mennesker faktisk er adskilt fra Gud i utgangspunktet. Derfor er det strengt tatt ingen av oss som verken er i posisjon eller har forutsetninger for å kunne kreve verken det ene eller andre. Derimot har vi en Gud som på tross av dette har bøyd seg ned til hver enkelt en av oss og tilbyr liv for tid og evighet. Fra Guds side er dette basert på enkel barnslig tro, ikke på begrensede intellektuelle forutsetninger.

Jeg mener man faktisk må besitte en god porsjon vrangvilje for ikke å kunne akseptere verken Guds eksistens, Bibelens troverdighet eller Jesus som frelser og Herre. Min konklusjon er at dette for de flestes del vanskelig kan dreie seg om manglende kunnskap eller viten, men desto mer om vilje til å tro. Selv om man har aldri så mange ”bevis” foran seg, vil aldri Gud tvinge noe menneske til å tro. Ei heller vil det være noen slags automatikk i at ”alle” dermed vil bli frelst. Det vil alltid være noen som av ulike komplekse årsaker ikke vil forlate sitt ståsted utenfor samfunnet med Gud, selv om de utfordres aldri så mye. Det er og blir en frivillig sak, som til syvende og sist handler om den enkeltes hjerteforhold og indre samvittighet.

Tvileren Tomas var merkbart tilfreds da han fikk stikke hendene sine i naglegapet på Jesu hender, men Jesus sa: ”Salige er de som IKKE SER, men dog tror”. En annen sa det slik i sitt møte med den undergjørende Jesus: ”Herre jeg tror, hjelp min vantro!”.

Tro er definitivt en viljesak, ikke bare et spørsmål om å få alle sine intellektuelle spørsmål besvart på egne premisser. Det går med andre ord mer på viljen enn på evnen. Mer enn alskens vitenskapelige avhandlinger er derfor spørsmålet om hjertets omvendelse og forandring mer avgjørende sentralt enn noen gang.

Ellers vil jeg sterkt anbefale en interessant konversasjon mellom en ateistisk universitetsprofessor og ikke ukjente Albert Einstein, som kan leses her.

Aktuelle skriftsteder: Rom.1:19-20ff, 1Kor.1:26, 2:1-12, 15:3-8,17-19, Joh.7:17,20:29

Same procedure..?

2009-12-14T04:43:00.000-08:00

”Same procedure as last year, miss Sophie?” Hvem kjenner ikke den uforlignelige sketsjen om Grevinnen og Hovmesteren – en årviss sort-hvitt-klassiker i juletidens TV-underholdning? Om den påseilede butleren James, som snubler i tigerskinnet hver gang han går rundt for å skjenke den blinde overklassefruen og alle hennes usynlige selskapsgemaler. Hvert år ler vi så tårene triller av hovmesteren, som alene strever for å skape en troverdig festaften for miss Sophie – alt for å bevare henne salig i troen på at alle hennes inviterte, men høyst fraværende prominente gjester fortsatt er tilstede. Med stor innlevelse skåler han til stadighet med finfruen på vegne av admiral von Schneider, mister Pommelroy og alle de andre i tur og orden.

Dersom vi ser bort fra de mer verdslige og moralsk tvilsomme elementer i komedien, har den faktisk noe viktig å si oss: Det samme pinlige scenariet gjentar seg år etter år, fordi husets forfengelige herskapsfrue lever på en innbilt forestilling om at alt er nøyaktig som før i tiden. Om hun virkelig lever i den troen, eller om hun fortrenger det hele og innerst inne vet sannheten, vites ikke. Men som i all satirisk humor, ligger det også her et alvorsbudskap: Vi mennesker ønsker å forbli salige hver i vår egen tro og i vår stadig mindre trygge verden. Her omgås vi alle våre imaginære aktører, slik det kanskje engang var og slik vi ideelt sett fortsatt ønsker det skal være. Derfor er grevinnens gjentatte svar på hovmesterens stadig mer snøvlete spørsmål: ”Same procedure as every year, James!” Hun ønsker ingen forandring, langt mindre å konfronteres med den tragiske sannhet at hun faktisk ikke har noen inviterte rundt seg lenger. Dette går selvsagt ut over den pliktoppfyllende, trofaste tjeneren som selv må spille alle rollene i finfruens forvrengte sosiale forestillingsverden. Og selv om han langt på vei lykkes, blir det til slutt for mye for ham – både på den ene og andre måten…

Kanskje har vi kristne også fortsatt en lei tendens til stadig å lulle oss inn i romantikken fra ”good old days”- en forgangen tid? Evnen til å la seg fornye og oppdatere utover våre egne kontrollerte, trygge rammer uten å gå på kompromiss med budskap og innhold, er fortsatt alarmerende dårlig. I stedet for å ta inn over oss desperasjonen over at virkeligheten rundt oss faktisk har forandret seg radikalt – og gjør det fortsatt - fortsetter våre innøvde, tradisjonsrike forestillinger i møter og gudstjenester som om det meste fremdeles er slik det engang fremstod for oss: Vellykkede kjernefamilier trygt plassert i benkene, syndere av alle slag som i periferien lytter respektfullt og oppmerksomt til hvert et ord vi sier. Hele menigheten på plass med unge og eldre i skjønn forening, som trofast nikker og applauderer til alle våre programmer og festligheter. Med scenevante predikanter og møteaktører som etter beste beroligende evne forsikrer oss om at Gud er her, englene er der, og at alle andre inviterte trolig også er umerkelig til stede, nyter vi med selvtilfreds takknemlighet den gode høytidsstemningen med oss selv i begivenhetens sentrum.

Men hvor er de som våkner opp for sannheten om at majoriteten av de vi mener å dele vårt bord med, faktisk ikke er her lenger? Eller kanskje enda verre: Har de noensinne vært her? Har vi vært hos dem? Muligens har de ikke engang blitt invitert på en skikkelig måte? Eller kanskje er det de samme husets folk som spiller alle roller? Mon tro om det ikke er et kompani av Tordenskjolds soldater som selv serverer og blir servert runde etter runde, til de nesten stuper både av fysisk overanstrengelse og for høyt inntak av åndelig føde?

Mon tro om tiden for lengst er inne for å permittere gamle James? Hvorfor ikke droppe den interne, forutsigbare underholdningen og invitere noen helt nye gjester på litt godmat – selv etter jul? Når hadde vi sist gleden av å servere det vi har å gi til levende vesener som gir oss litt spontan reaksjon og frisk respons tilbake, og som har både sult og tørst etter det Gud har gitt oss å formidle videre – kanskje til og med på en ny og spennende måte? Hvor er de som ikke bare tradisjonsbundet og forblindet svarer: ”På samme måte som hvert år!”, men som er sultne på nye utfordringer som ligger rett utenfor vår egen stuedør? Noen som på nytt våger å realitetsorientere seg og strekke hånden ut mot nye målgrupper av evighetsvandrere?

En gudsmanns bortgang

2009-11-23T01:22:00.000-08:00

I dag morges våknet jeg til den triste nyheten om at pastor Billy Joe Daugherty gikk bort natt til i går, søndag 22.november 2009. Han hadde hatt diagnosen lymfekreft i bare et par måneders tid da kroppen ikke orket mer, 57 år gammel.

Pastor Billy Joe etterlater seg sin kone Sharon og 4 voksne barn, foruten en av USAs største og mest innflytelsesrike kristne forsamlinger. Victory Bible Centre har gjennom flere tiår vokst til et stort internasjonalt misjonssenter, bibelskole og dynamisk menighetsfelleskap som gjennom evangeliet har brakt forandring og håp til millioner av menneskers liv over hele verden. Også i Norge og OKS fikk han være til rik velsignelse gjennom flere år, og hans sterke forkynnelse og utstråling gjorde et mektig inntrykk.

Jeg skal aldri glemme høsten 1993, da jeg og min kone besøkte Tulsa, OK for første gang. Jeg hadde bare hilst på pastor Billy Joe et par anledninger tidligere under sommerkonferansen i Oslo Kristne Senter, som i sin tid ble startet med hjerte i logoen etter inspirasjon nettopp fra Daughertys Victory BTC. Nå var vi selv der blant ti tusen mennesker i det store ORU Mabee Centre - et av amerikansk kristenhets store ”Mekka” med historisk sus og høy kjendisfaktor, der Billy Joes menighet arrangerte sin årlige Word Explotion Conference. Pastor Billy Joe og kona Sharon ønsket oss varmt og personlig velkommen og inkluderte oss blant andre tilreisende predikanter, mange av dem i ”verdensklasse”. Han viste meg også den store tillit å få betjene og spille mine sanger i møtene, en ære som fortsatt står som et av høydepunktene i min tjeneste.

Billy Joes enkle filosofi var: Go out there and bless them! Han trodde på den enkeltes gudgitte evne til å bringe velsignelse inn i menneskers liv på en naturlig måte. Han var kjemisk fri fra karismatisk jåleri og forfengelighet, og utstrålte en vakker, ekte ydmykhet. For meg var det en stor opplevelse å stå på scenen sammen med legendariske Oral Roberts og Jesse DuPlantis, og få spille sammen med artister som Carola og Phil Driscoll. Men for pastor Billy Joe var det ikke forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. For ham var alle mennesker like verdifulle og ble behandlet med den største verdighet og respekt. Han fikk alle til å kjenne seg ”important” og elsket, uansett hva de het eller hvor de kom fra. I hans nærvær kunne en nobody fra Norge kjenne seg som en somebody. Han hadde den sjeldne kombinasjonen av en hyrdes varme hjerte og en apostels kraftfulle tjeneste – ikke ulikt den rødkinnede gjetergutten David som endte opp som konge og krigshelt.

Jeg skal heller ikke glemme et av kveldsmøtene i Tulsa der den gamle troshøvdingen R.W.Schambach prekte. Et år tidligere hadde jeg vært sammen med ham i Moskva i den store Olympiahallen Izmailova, der vårt orkester spilte og ledet lovsang i møtene. Den aldrende troskjempen med 300 reisedøgn i året gav meg et aldri så lite sjokk da han plutselig stoppet midt i sin preken, pekte på meg midt i salen blant tusener av andre og utbrøt spontant: ”I remember you! Moscow last year! It`s good to see you son!”

En høyst uventet, utrolig hilsen i ekte pastor Billy Joe-ånd! Hans enkle og gode væremåte hadde tydeligvis en sterk smitteeffekt på alle rundt ham og skapte en kultur av kjærlighet og personlig oppmerksomhet til alle.

Et tankekors for meg er at Gud må ha god råd, som kan hente en slik general hjem fra slagmarken midt i en så rik og blomstrende tjeneste. Men mange av Guds store tjenere opp gjennom historien døde svært unge – noen vil nok si så altfor tidlig. Gud har tydeligvis en annen kalender enn vår…

Fred over pastor Billy Joes vakre minne!

Av-venning?

2009-11-19T01:02:00.000-08:00

(også publisert på www.verdidebatt.no)

I dagens VG (18.11) presenteres vi for et nytt, høyst interessant begrep: Av-venning! Et artig ordspill med klare assosiasjoner til det mer kjente søsterbegrepet fra bl.a. rehabilitering av rusmisbrukere. Men som altså rett og slett betyr å kvitte seg med venner man ikke lenger ønsker å ha…

Etter å ha observert bruken av ordet over de siste årene, kårer nå altså forleggerne bak ordboken New Oxford American Dictionary verbet «to unfriend» til ”Årets Ord”. Definisjonen for ordet er å fjerne noen som «venn» på et sosialt nettsted. Facebook er et eksempel på et slik nettsted, men definisjonen kan brukes på andre også. Vilkårene for å bli ”årets ord” er ikke bare å være helt nytt. Forleggerne må også vise til at ordet ikke blir en døgnflue i ordboken. Men å «av-venne» er et ord som kommer til å tåle tidens tann, tror forleggerne.

Årsakene til å ”av-venne” noen kan sikkert være mange. På nettsamfunnene er det jo som regel snakk om overflatiske bekjentskaper, som ofte kan vise seg å være noe annet enn det de utgir seg for. Dermed er teknologien for ”av-venning” kjærkommen for de som ikke vil belemres med profiler man ikke ønsker å identifisere seg med – og vice versa.

Som Joe Cocker synger: ”Everyone need a friend sometimes”. Som voksne trenger vi også gode venner, likesom barn og unge gjør det. Middelaldrende og femtiåringer trenger nære, ordentlige venner - ikke bare bekjente og Facebook-venner. Pensjonister trenger venner. Kristen sammenheng er langt ifra noe unntak. Og da mener jeg ikke bare vennen Jesus…

Mon tro om av-venningsbegrepet ikke har vært i virksomhet en god tid allerede? Innholdet er i hvert fall ikke særlig nytt blant pinsevenner, fri-venner og andre venner i den kristne Hakkebakke-skogen. Vi er dessverre godt kjent med Tuppen-og Lillemor-leken, der noen ikke får leke mer i våres gård. Kristne bytter også venner som andre skifter skjorte. Så lett tar vi fra tid til annen på våre relasjoner. Dette bunner ofte i sårethet og skuffelser, men også regelrette utfrysninger, forkastelser og brutale ekskluderinger fra vennemiljøer og omgangskretser er ikke uvanlig. For den det gjelder oppleves det som regel ganske så ubegrunnet, irrasjonelt og ukristelig.

Midt i den lovsyngende, karismatiske møtekristendommen florerer ensomheten og forekommer ikke bare hos de stakkarslige og forsagte. Den kan også ligge skjult bak fasaden hos dem som utad gir inntrykk av å være begunstiget med selskap fra en bred vennekrets, men som hutrer og fryser på innsiden..

Hva kan gjøres aktivt for å preventere en økende av-venning i kristne miljøer? Hvor godt tar vi egentlig vare på hverandre? Hva er en venn egentlig? Avdøde Björn Alfzelius sang det slik: ”Säger du att du är min vän, så är du kanskje det..” For å låne litt fra Anne Christiansens ord om ”påkristning”: Kanskje trenger vi en ny ”på-venning”?

Sentralstimulans til hverdags

2009-11-11T05:32:00.000-08:00

Rus er så mangt for tiden.
Vanligvis forbindes jo rustemaet med alkohol og narkotika. Den utdebatterte, velkjente flatfylla og/eller dop i ugrei forening og i helseskadelige doser. En vanedannende, usunn belastning for kropp og sjel forbeholdt noen stakkars sjeler som gradvis mister styring på eget liv, og som utgjør et formidabelt sosialøkonomisk problem for samfunnet.

Men rus er ikke lenger bare hva det engang var. Nå har det blitt så mye, mye mer. Hvor grensen går for hva som er uskyldige hverdagsdrifter og interesser i normal utfoldelse, og hva som er mer sykelige, helsetruende manier er vel mer opp til psykoterapeuter og medisinsk fagekspertise å vurdere. Men når alt kommer til alt: Når er nok egentlig nok? Sentralstimulerende stoffer fåes nemlig ikke bare på apoteket, polet eller Plata. Og studerer man fenomenet i makroperspektiv, kan det saktens virke som om det er nedlagt et aldri så lite ”rusbehov” à natura fra skapelsens side i hver og en av oss?

Et avhengighetsproblem kan jo faktisk defineres og diagnostiseres ut ifra flere parametere. En ting er hva som finner sted i ”ruspåvirket” tilstand , en annen ting er når abstinensene og fyllesjuka melder seg dagen derpå. ”Etter den søte kløe…” Signalene er ihvertfall mange og sterke når stimulansen uteblir: Rastløshet, konsentrasjonsmangel, irritasjon, depresjon, søvnproblemer... Tilsynelatende uskyldige småfetisjer og skapbegjær er kanskje ikke noe annet enn moderne avgudsdyrkelse i forkledning? Kanskje har vi alle vårt eget lille ”Plata”, der vi setter våre sårt tiltrengte skudd til hverdags – i hemmelig ensomhet eller sammen med andre dophuer?

Ta sex for eksempel. Et i utgangspunktet uskyldig medfødt, naturlig behov i jevnlig drift hos de fleste friske, normale mennesker. Men hvor går egentlig grensen før den gudgitte nytelsen brått blir en altoppslukende besettelse man simpelthen ikke kan få nok av eller være foruten flere ganger i døgnet? Og hvem snakker forresten om måtehold og kontrollert balanse? Pornobransjen og den kroppsfikserte underholdningsindustriens idealreklame og mersalgsfilosofi lærer oss ustanselig det normale i stadig å la seg pirre og lykkeberuse til det hinsidige. Du skal la deg henføre til krampa tar deg og unne deg selv den ultimate opplevelse av orgasmisk tilfredsstillelse. All by yourself. Bare fordi du fortjener det. Prøv noe nytt du også, da vel. Dagen – eller natten - er ikke den samme uten..

Stormforelskede personer er ofte så høye på lykkehormoner at de ikke er i stand til å ta rasjonelle beslutninger. Man kan jo gjerne bare flire av det hele. Men alvoret er at livsskjebner besegles faktisk ofte i hormonelt ruspåvirket tilstand, og sammen med mer kroppslige utvekslinger kan det få konsekvenser for årevis framover – på godt og vondt. Men når rusen omsider har lagt seg, ser verden ofte svært så annerledes ut enn med forelskelsens skylapper. Amorøse kronikere er herved advart mot tilfeldige, langvarige hormontripper - en høyst risikofylt ekstremsport utenfor parforholdets trygge rammer!

De fleste av oss får daglig stimulans og emosjonell tilfredsstillelse gjennom kjærlig oppmuntring, trøst og tilførsel av positive impulser som forebygger og lindrer smerte. Andre oppsøker faktisk smerten frivillig for å oppnå kontakt med den. Gjennom det oppnår de en sterkere mestring og manipulasjon av en dypere, sjelelig smerte som fortrenges til fordel for en annen smerte av mer fysisk karakter. Herav utvikles bl.a. selvskading og sado-masochisme – tilfredsstillelse gjennom lidelse. Hver sin lyst…

Hardcore arbeidsnarkomane kan ikke ta en dag fri uten å ha med seg Pcen på hytta eller prater med kunder i mobilen på skitur. Sånne som sovner til børsnoteringene og spiser kursoppganger, opsjoner og avkastninger til frokost. Det er flere enn vi tror som pendler mellom flere jobber i tillegg til homepartys på fritiden, og som går daglig fra asken til ilden i reinspikka likegladhet mot både arbeidsmiljøloven og hjertelegens anbefalinger. Som brenner sitt lys i begge ender og på midten, og som har problemer med å huske om de var på vei til eller fra jobb. Mye er fryktelig galt, men det er nå engang mitt liv.. Derfor fortsetter det altfor ofte uendret. Til det stopper av seg selv..

Så snakkes det om Endorfin-junkies. Treningsnarkomane som får abstinenser etter to minutter i godstolen og bare MÅ ha et par heseblesende økter for å finpusse oksygenopptaket, laktatnivået og melkesyreterskelen før årets Maratonløp eller Birkebeinerritt går av stabelen. Som stresser i vei til og fra jobb på sykkelsetet og svinger innom treningsstudioet for litt ekstra jernpumping og proteinbarslafsing på vei hjem. Som får et ekstra kick hver gang vekta viser noen hundre gram mindre og overarmene noen millimeter tykkere som resultat av siste ukes treningsrunder og salatmiddager uten dressing.

Videre har vi alle sports-idiotene, som vekselvis hyler av raseri og ellevill begeistring fra fotballtribunene så vel som fra sofakroken. Alle virtuelle idrettssimulatører som tidvis føler seg både sprekere og lettere til sinns av å følge femmila eller skøyteløpet fra godstolen med chips og cola. Lykkerusen og engasjementet er påtagelig når favorittlaget eller stjerneløperen går inn med full pott. Hadde det ikke vært for den ubetalelige seiersrus som kribler nedover ryggraden når vi for en stakket stund føler oss i assosiert symbiose med verdenseliten eller rekordsetterne, hadde hverdagen utvilsomt vært enda gråere..

Så har du alle se-meg-junkiene: De mediekåte ekshibisjonistene og forståsegpåerne som aldri får nok av å høre sin egen stemme i plenum, eller beruses av å se seg selv i speilet gjennom tabloidmediene. Hvor kommer den fra, denne uimotståelige trangen til å la sin røst høre, protestere og debattere, skamblottes og profileres i rampelyset med største selvfølgelighet? Skal man dømme etter makeup-faktor og adrenalinnivå, er vel oppmerksomhetsbehovets mange ytringer utvilsomt i slekt med stimulans fra rusgifter..

Vi snakker adrelanin-junkies, som ikke får fred i sjela før man har testet ut siste off-piste-track rett nedover rasfarlige fjellsider. Som ikke nøler med å sette utfor i 100km/t på isbelagte, loddrette løypeheng med dødsforakt. Som ikke får den optimale REM-søvnen før de har våget fallskjermsprang fra Trollveggen, strikkhoppet fra femtimeters-broen, latt seg rive nedover en frådende rafting-elv eller svevet i usikret hangglider 1000 m over bakken. Notoriske grensetøyere som i ungdommelig overmot bare MÅ teste ut ”cold chicken” galemattias-kjøring i skrekkblandet fryd med nytrimmet rånebil på landeveien.

Og så var det spillegalskapen, da. Man behøver ikke hete Bjarte Baasland for å kjenne til spenningen og kicket som utløses når V75-kupongen eller ukas Odds går inn. Eller som lopper deg for noen hundringser for den saks skyld og sender deg på hodet ut i den vanvittige dansen rundt gullkalven. Den sitrende spenningen som gjør livet verdt å leve, for deretter ubønnhørlig å knuse alle drømmer om et bekymringsløst liv uten gjeld. Som HC Andersens lille forfrosne pike som svir av den ene svovelstikken etter den andre for et øyeblikks imaginær varme. Og da har vi ikke engang nevnt Poker,Roulette,Casino eller de andre store pengespillene som årlig omsetter for milliardbeløp i dollar bare på skandinaviske kunder på høyrisikotur bort fra virkelighetens verden.

Vi snakker popcorntyggende kinojunkies som bare MÅ konsumere ukas siste premierefilm, enten det nå er snakk om neglebitende actionthrillere, hysteriske komedier eller teatrale standup-shows det går 13 av på dusinet om dagen. Ihuga TV-slaver med 3 fjernkontroller i hendene og spillkonsoller mellom beina opptil 8 timer i døgnet. Og selvsagt også alle konstant påloggede, nettsurfende bloggomane som googler, twittrer og mailer deg plagsomt oppdatert og stiller nysjerrighetskløen til alle døgnets tider. For ikke å snakke om alle frenetisk tastende mobil-freaks med 3 trykk pr sekund og 100 utgående SMS og ditto inngående blippeti-blipp i uka.(Følte deg truffet nå kanskje..?)

Som om dette ikke var nok har vi jo også mer særegne, sofistikerte rusgrupper. Jeg nevner i fleng:
- Naturelskende soltilbedere med kronisk sydenreisefeber, født med fiskestang i hånda og som helst daglig må kjenne skogens ro og ha sjøutsikt for å holde nervetrådene i balanse
- Ekstremistiske dyreentusiaster med pasjonert nød for kosete rasekatter og premiepudler på utstilling
- Dømmesyke sladrekjerringer som får stilt dagens behov for verbal sadisme nippende til kaffekoppen eller mobiltelefonen
- Småmekkere som leser Biltema-katalogen på senga som pornoblader
- Idoldyrkende musikkelskere med surround-hifi og MP3 konstant på øret natt som dag, og som gladelig ligger i sovepose utenfor billettkontoret til den store premierekonserten
- Duppedittgale, mobilomane multimedia-teknofile
- Shoppinghekta blondiner på hysterisk svenskehandel
- Blodfattige husmødre og -fedre med overtrukket kredittkort og merkeklær på avbetaling
- Gastronome feinsmeckere, matglade hjemmekokker og gourmet-stamgjester med sprengt vom og ditto matbudsjett…
(klikk for større bilde)

Rekken av rusfremmende hverdagsjunk er tilnærmet endeløs. Må ha det – bare må ha det.. Du orker vel et par til?

Hva med medisinavhengige som daglig frivillig og mer eller mindre ukritisk putter i seg smertelindrende naturpreparater, sprøyter, nevroleptika eller andre bivirkningsbefengte medikamenter? Misforstå meg rett: For noen pasientgrupper er dette selvsagt bedringsfremmende og livsnødvendige legemidler. Men for enkelte andre kan nok både dette og alskens alternative behandlingsformer lett bli en behagelig,hypokonderisk trøstestimulans som gis legitimitet via kompliserte flerdiagnoser. Avhengighetsskapende stimuli som i mange tilfeller sponses tungt av trygdekassa via frikort og blå resept..

Sist men ikke minst: Religion er også et velkjent opium for folket. Halvsovende kirkegjengere i lett komatøst gudstjenestemodus kan jo mistenkes for å være neddopet på en sterk blanding av søtladen julestemning, røkelse og myrra. Eller mer ekstatiske vekkelser med hellige mantra, timeslange møter med høy hallelujafaktor og hender over hodet. Forbønn og healing på teletorg. Eller kristen-TV som et slags pinsekarismatikkens svar på VikingLotto.. Selvutslettende frivillighetsarbeid og fromme almisser, for å få bekreftet sin egen verdi og døyve sin gnagende samvittighet overfor Gud og barna i Afrika. Evige teologistudenter, kirkehoppere og konferanse-junkies på endeløse vandringer rundt sin egen akse i lengselsfull søken etter åndelig stimulans, selvrealisering og eget velbefinnende. Transcendental meditasjon og yogaøvelser har for lengst glidd inn i dagligstellet, sammen med tannbørsten og Märthas englebøker.

Våre medfødte indre drivkrefter som mennesker for å tilegne oss stimulans, velbehag og smertefrihet er jamen meg sterke og mangfoldige. Kanskje er de også på sett og vis umettelige – og uhelbredelige? Uansett: De er der. Behovene må tas på alvor og behandles med ansvarlighet, respekt og forståelse. Som Holberg utrykker det:
Alle sier at Jeppe drikker – men ingen sier hvorfor…

AN INTERESTING CONVERSATION..

2009-10-29T00:46:00.000-07:00

An atheist professor of Philosophy speaks to his class on the problem science has with God The Almighty.
He asks one of his new Christian students to stand and . . .

PROFESSOR : You are a Christian, aren't you, son?
Student : Yes, sir.
PROFESSOR : So you believe in God?
Student : Absolutely, sir.
PROFESSOR : Is God good?
Student : Sure.
PROFESSOR : Is God all-powerful?
Student : Yes.
PROFESSOR : My brother died of cancer even though he prayed to God to heal him. Most of us would attempt to help others who are ill. But God didn't. How is this God good then? Hmm..?

Student is silent.

PROFESSOR : You can't answer, can you ?
Let's start again, young fella. Is God good?
Student : Yes.
PROFESSOR : Is Satan good?
Student : No.
PROFESSOR : Where does Satan come from?
Student : From.. GOD...
PROFESSOR : That's right. Tell me son, is there evil in this world?
Student : Yes.
PROFESSOR : Evil is everywhere, isn't it? And God did make everything. Correct?
Student : Yes.
PROFESSOR : So who created evil?

Student does not answer.

PROFESSOR : Is there sickness? Immorality? Hatred? Ugliness? All these terrible things exist in the world, don't they ?
Student : Yes, sir.
PROFESSOR : So, who created them?

Student has no answer.

PROFESSOR : Science says you have 5 senses you use to identify and observe the world around you. Tell me, son . . . Have you ever seen God?
Student : No, sir.
PROFESSOR : Tell us if you have ever heard your God?
Student : No , sir.
PROFESSOR : Have you ever felt your God, tasted your God, smelt your God? Have you ever had any sensory perception of God for that matter?
Student : No, sir. I'm afraid I haven't.
PROFESSOR : Yet you still believe in Him?
Student : Yes.
PROFESSOR : According to empirical, testable, demonstrable protocol, Science says your God doesn't exist. What do you say to that, son?
Student : Nothing. I only have my faith.
PROFESSOR : Yes. Faith. And that is the problem science has.

Student : Professor, is there such a thing as heat ?
PROFESSOR : Yes.
Student : And is there such a thing as cold?
PROFESSOR : Yes.
Student : No sir. There isn't.

The Lecture Theatre becomes very quiet with this turn of events.

Student : Sir, you can have lots of heat, even more heat, superheat, mega heat, white heat, a little heat or no heat. But we don't have anything called Cold. We can hit 458 degrees below zero which is No Heat, but we can't go any further after that.
There is no such thing as cold. Cold is only a word we use to describe the absence of heat.We cannot measure cold. Heat is energy. Cold is not the opposite of heat, sir, just the absence of it.

There is pin-drop silence in the Lecture Theatre.

Student : What about darkness, Professor? Is there such a thing as darkness?

PROFESSOR : Yes. What is night if there isn't darkness?

Student : You're wrong again, sir. Darkness is the absence of something. You can have low light, normal light , bright light, flashing light.. But if you have no light constantly, you have nothing and it's called darkness, isn't it? In reality, darkness isn't. If it is, were you would be able to make darkness darker, wouldn't you?

PROFESSOR : So what is the point you are making, young man?

Student : Sir, my point is your philosophical premise is flawed.

PROFESSOR : Flawed ? Can you explain how?

Student : Sir, you are working on the premise of duality. You argue there is life and then there is death, a good God and a bad God. You are viewing the concept of God as something finite, something we can measure. Sir, science can't even explain a thought. It uses electricity and magnetism, but has never seen, much less fully understood either one. To view death as the opposite of life is to be ignorant of the fact that death cannot exist as a substantive thing. Death is not the opposite of life : just the absence of it.
Now tell me, Professor, do you teach your students that they evolved from a monkey?

PROFESSOR: If you are referring to the Natural Evolutionary Process, yes, of course, I do.

Student : Have you ever observed evolution with your own eyes, sir?

The Professor shakes his head with a smile, beginning to realize where the argument is going.

Student : Since no one has ever observed the process of evolution at work and cannot even prove that this process is an on-going Endeavor, are you not teaching your opinion, sir? Are you not a scientist but a preacher?

The class is in uproar.

Student : Is there anyone in the class who has ever seen the Professor's brain?

The class breaks out into laughter.

Student : Is there anyone here who has ever heard the Professor's brain, felt it, touched or smelt it?... No one appears to have done so. So, according to the established rules of empirical,stable,demonstrable protocol: Science says that you have no brain, sir. With all due respect, sir, how do we then trust your lectures, sir?

The room is silent. The Professor stares at the student, his face unfathomable.

PROFESSOR : I guess you'll have to take them on faith, son.
Student : That is it sir...The link between man and God is FAITH. That is all that keeps things moving and alive.

It turned out later that the student was Albert Einsten!

Tyrkleif-djevelen

2009-10-20T06:44:00.000-07:00

Følgende glædelige nyhet stod at læse i dagens nettutgave av Korsets Seier:

”Den nye kirkeministeren sies å ha «alminnelig solid forlkekirkebakgrunn. Aaserud er en erfaren ASp-politiker. Hun vil i tillegg til å være fornyings- og administrasjonsminister, ta over ansvaret for kirkeavdelingen i Kulturdepartementet. Den nye ansvarsfordelingen skyldes at Snniken Huitfelt, som er ny Kulturminister, ikke er medlem i staskirken, som er et krav for å kunne være kirkeminister.”(egne uthevinger)

Gledelig lesning om Rigmor Aaserud, som har overtatt kirke-taburetten etter upopulære Giske.
Det som umiddelbart virker noe uklart og ulesbart ut ifra artikkelen overfor, er hvorvidt Aaserud representerer Ap eller Sp. Hun omtales imidlertid av Gustavsen som "ASp-politiker", som ut fra teksten kanskje kan tolkes som en "Alminnelig Solid politiker". Herav altså den nye Asp-benevnelsen. Ellers er ASP et faguttrykk fra databransjen om en såkalt ”ekstern server”, men om dette er direkte overførbart på politikken er vel heller tvilsomt..?

Ellers begrunnes dagens omrokering i Kirkedepartementet videre med at SNIKEN Huitfeldt ikke er medlem av STASkirken! Nå har det vel aldri vært noen særlig stas i pinse-kretser å være statskirkemedlem. Men å omtale den nyutnevnte Kulturministeren som SNIKEN er vel å ta litt hardt i før hun i det hele tatt har fått prøve seg som STASråd..

Men fru Aaserud er utvilsomt bedre kvalifisert til den staselige oppgaven, med sin solide bakgrunn fra FORLIKEKIRKEN! Her ligger den nye ministeren med andre ord an til en mer diplomatisk linje med forlik, framfor å legge seg på den harde linja til sin forgjenger. Og som nevnt fyller hun fremfor alt det grunnleggende kravet for å være kirkeminister: Medlemskap i Stas-kirken!

KS-redaksjonen ønskes for øvrig lykke til i fortsatt kamp mot Tyrkleif-djevelen som tidvis synes å herje fritt! Men VG og de andre store nett-tabloidene generelt er sannelig ikke særlig bedre, med grove feil i ingresser og overskrifter så og si annenhver dag. Ikke bryr de seg nevneverdig med å rette opp alt slurvet heller. Kronisk tastatatatur-hikke er snart mer utbredt i norsk media enn svineinfluensaen. Det er tydeligvis dramatiske nedskjæringer i korrekturavdelingen i disse hårde tider, samtidig som at kravene til journalister for norsk rettskrivning åpenbart har blitt senket til middels ungdomsskolenivå. Men selvsagt: Forøvrig helt i takt med økt produksjonstempo, strammere tidsfrister og deadlines.

Etter å ha fått røde streker under skrivefeil og mangelfull grammatikk i fordums norsktimer og stilskriving, var nok mine bestrebelser på å stave riktig i beste fall et unødig tidsfordriv. Nå om dagen er det allikevel muntlig hverdags-slang som gjelder, også i såkalte profesjonelle nyhetsmedia. Og hvem bryr seg egentlig? Er ikke hovedsaken at man som leser skjønner pointet etter et par-tre gjennomlesninger – eller i det minste vil skjønne? Enskjønt den forklaringen hadde garantert aldri min gamle norsklærer godtatt!

Mn d ær vl ikke så farllig m det, erre vell? Avvisene harra vell mer en nåkk å tenke på om dan, om di ikk åsså skal bynne å bry sæ me va lesera sier!

KS og Sofa-kirken

2009-10-13T13:41:00.001-07:00

KS-redaktør David Andre Østby langer ut på lederplass i ukens Korsets Seier mot de såkalte kristne hjemmesitterne – noe ironisk beskrevet som Sofakirken. Nå er nok ikke Pinsevennenes hovedorgan i Norge mest kjent for å innby sine lesere til åpen debatt, men heller hatt for vane å legge ut mer eller mindre lojalitetsforpliktede monologer som av almuen helst bør applauderes eller stå uimotsagt. Til tross for utlagte kommentarfelt på sin nettside, er disse heller sjeldent benyttet av leserne. Kanskje ikke så rart, da divergerende leserinnlegg og meningsutvekslinger tidvis har blitt regelrett fjernet av redaksjonen… Jeg ser derfor grunn til å presentere noen betraktninger rundt Sofakirken også for denne bloggens lesere. Da dette kan ha aktualitet for mange i økende grad, bør følgelig noen (velmente) kommentarer være på sin plass.

I et antatt forsøk på å vekke alle sofa-kristne pinsevenners dårlige samvittighet ved å blåse i fløyta for passivt spill, trekker den godeste KS-redaktøren også allegoriske paralleller til høstens stortingsvalg: ”Stortingsvalgets hjemmesittere har mye til felles med kirkens hjemmesittere. Deltar vi ikke i et politisk valg, mister vi også muligheten til innflytelse - og retten til å klage på utfallet.”

Årets stortingsvalg hadde ifølge Nationen den svakeste stemmeoppslutning siden krigens dager, med rekordlave 73,8 prosent. Med andre ord valgte altså over ¼ av velgerne å avstå fra å bruke sin stemmerett. Til dette er det å si at alle landets myndige statsborgere har rett til å stemme, ikke plikt. En viss moralsk plikt kan man vel tillegge hverandre når det gjelder å vise medansvar for hva slags regjering vårt land skal ha. Men det gir ikke noen av den grunn rett til å betegne alle som reserverer seg for å gi sin stemme til noe spesifikt parti, som ”sofa-velgere” uten rett til å klage på utfallet.

Dessuten har man jo som norsk borger også en soleklar rett og mulighet til å påvirke praktisk politikk og samfunnsdebatt, helt uavhengig av om man deltok i valgkampen eller ei. Dagens stortingspolitikere utøver sin tjeneste ikke bare på vegne av de aktive velgere, men på vegne av alle landets borgere. Det ville være å skyte seriøsitetsmessig langt over mål å beskylde alle politisk inaktive for å være ”snyltere” på samfunnet. Samtidig bør det være hevet over tvil at ansvaret for vårt demokrati ikke kan legges på velgernes skuldre alene, men primært på de embeter og instanser som utformer og utgjør de offisielle alternativene velgerne blir stilt overfor.

For det første må naturlig forfall som sykdom, uforutsette hendelser eller andre ting betegnes som gyldig grunn for å utebli fra stemmegivningen. Dernest kommer alle dem som av ulike årsaker ikke helhjertet føler at de kan gi et parti eller regjeringsalternativ sin stemme, uten å få samvittighetsproblemer eller å komme i konflikt med sin egen oppriktighet. Noen av disse kan til og med ha hatt medlemsskap i politiske partier og vært trofaste velgere gjennom en årrekke. I den sistnevnte sofa-gruppen finnes sannsynligvis en stor del av de 26,2 prosentene som ikke møtte opp ved stemmeurnene. Å hevde at en fjerdedel av landets befolkning ikke bryr seg døyten om hvordan det går med Norge, er derfor i beste fall en kunnskapsløs overdrivelse. Å ikke avgi stemme, er faktisk også på et vis å la sin røst høre..

Det er med andre ord langt flere grunner enn bare likegyldig ansvarsløshet som er sannsynlige årsaker til den elendige oppslutningen. Og siden dette i utgangsspunktet er ment å være en allegorisk sammenligning med synkende oppslutning i lokale menigheter, er det all grunn til å hevde at det samme gjelder også her. Det er mange ressurssterke kristne med årelang fartstid i menighet og evangelisk tjeneste, pinsebevegelsen inkludert, som i dag ikke lenger er aktive i lokale, organiserte forsamlinger. Og selv om det nok er reell fare for at passive hjemmesittere over tid kan bli sløve, lunkne og til og med frafalne, er det uten tvil mange som lever lykkelig med Gud og i et organisk åndsfelleskap med andre. Like fullt er det også disse som nå av KS blir kategorisert som ”Sofakirken”.

Østby fortsetter videre: ”Når vi velger sofakirken, fraskriver vi oss samtidig velsignelsen av å være del av et kristent fellesskap, og enhver rett til å utøve innflytelse over menighetens framtid….. Er vi ikke positivt til stede i menigheten, mister vi også muligheten til å prege menighetens framtid og veivalg.” Dette oppleves lett som en grov underkjenning og dømming av kristne mennesker som av ulike årsaker er inaktive eller ikke lengre operative i menighetssammenheng. Har ikke disse også fremdeles rett til å utøve innflytelse over menighetens framtid? Her blandes for øvrig begrepene lett, idet ”menigheten” eller ”kirken” i kristen sammenheng både betegner den lokale og universale menighet. Dette tar også Østby opp: ”Det er stor forskjell på menighetslivet og organisasjonslivet. I Guds menighet kan vi ikke melde oss inn eller ut slik det passer. Som kristne er vi medlemmer – i ordets rette forstand.”

Ut ifra dette er det nærliggende å trekke følgende slutning: Som gjenfødt kristen er jeg slik Østby helt korrekt sier, innlemmet på Jesu legeme og dermed også et menighetsmedlem ”i ordets rette forstand”. Men dersom jeg av en eller annen årsak ikke innehar et aktivt, organisert medlemsskap i min lokale menighetsforsamling, fratas jeg umiddelbart muligheten til å prege menighetens framtid! Jeg opplever meg definert som en negativ faktor for Menigheten, idømt en slags passiv standby-status i Guds rike. Jeg undres: Står virkelig KS-redaksjonen for dette rigide synet?

Personlig har jeg vært aktivt med i pinsekarismatisk sammenheng gjennom over 30 år. Jeg har vært i kristen fulltids tjeneste i 15 av dem, og tilsammen har jeg og min familie tilhørt 5 lokale tros-og pinsemenigheter der vi har nedlagt et ikke ubetydelig bidrag. Det siste året har jeg og min kone imidlertid valgt å stå uten formell menighetstilknytning. Dette har hatt praktiske årsaker som flytting, men også av andre helsemessige og sosiale grunner har vi ikke opplevd det som naturlig å engasjere oss i en lokal menighet. Ikke desto mindre har vi bevart troen og gudslivet vårt intakt, og pleier regelmessig felleskapet med nære kristne venner vi kjenner og stoler på. Vi har profane jobber, men vitner for ikke-troende og er sporadisk aktive i misjon- og møtevirksomhet. Vi er også fortsatt kongregasjonalister med tro på den lokale menighet som et ideelt senter for tjeneste og felleskap. Dette til tross for at vi som nevnt har hatt andre ting på agendaen en periode enn å stresse med innmeldelsen i nærmeste halleluja-forsamling.

Jeg undres derfor: Er vi med dette redusert til det Østby betegner som ”..konsumenter på sidelinjen, helt uten kraft til å være konstruktive og positive bidragsytere.”? Har vi i tillegg til dette også mistet vår rett til å regnes som ”modne og ansvarlige kristne”, og kvalifiserer til assosiert medlemsskap i Sofakirken? Kanskje er det i så fall på høy tid å fjerne noen av de harde, rigide klappstolene fra kirkerommet og bære inn noen gode sofagrupper? Eller rettere sagt bære dem ut..
Erfaringsmessig egner sofaen seg faktisk i mange tilfeller utmerket som åndelig nedslagsfelt og helbredende samlingssted. Uten forkleinelse for de mer vigslede møtesaler, der bevingede Pauli ord dessverre i vår tid så altfor ofte faller på stengrunn og for døve ører. Ikke så mye av vrangvilje hos tilhørerne, men fordi livssituasjonen og øvrig historikk vanskeliggjør den identifikasjon og tilhørlighetsfølelse man ideelt sett skulle ha hatt. Det siste man da trenger, er moraliserende og lett bebreidende bemerkninger fra menighetenes taleorgan om vår påstått selvpåførte sofasitting: ”Dessverre har sofaen for noen blitt en strategi for å «straffe menigheten» for valg som er tatt, eller endringer som er gjort. Melder vi oss ut av fellesskapet, vil ikke bare kroppen lide, men også vi selv.”

Jo da, lide gjør nok vi arme menighetsløse både titt og ofte under de rådende omstendigheter. Men sannelig har jeg også lært å forstå dem noe bedre som velger sofaen fremfor menighetsbenken, fordi mange lider i langt større grad mer ved å engasjere seg bare av religiøs plikt enn å drives av indre motivasjon og lyst. I så måte inspirerer nok ikke KS-redaktøren gjennom sin formaningstale sistnevnte gruppe nevneverdig til å slepe seg tilbake til der de etter boka hører hjemme.

Norges største og hurtigst voksende menighet sitter uten tvil på gjerdet. Der sitter mange godt uten sofa og annet møblement, men med en slags altofobisk frykt for å hoppe ned og inn i noe man ikke helt føler seg bekvem i. Facebook-felleskap, TV-menigheter og nettbaserte kirker popper i mellomtiden opp som paddehatter. Ut ifra møteoppslutningen å dømme er det vel også all grunn til å tro – og håpe - at antallet kristne som er fysisk inaktive i menigheter langt overstiger den nevnte fjerdedelen av hjemmesittere ved valget. Derfor fortjener disse også å bli sett og møtt med noe mer respekt enn en nedlatende holdning som annenrangs sofakristne.

Engelen

2009-10-05T08:20:00.000-07:00

Sunnmørsjenta Margreth Olins film ”Engelen” er en utrolig sterk dokumentar om Lea, som vokser opp i et hjem preget av manglende beskyttelse. Som liten opplever hun at pappa får kreft og dør fra henne. Fra å være ei livsglad og nysgjerrig lita jente, forandrer livet seg brutalt når moren Madeleine vender tilbake til sin alkoholiserte eksmann Ole. Dødsdansen mellom to voksne skader barnet.

Filmen er tekstet for hørselshemmede, står det i anmeldelsen. Det opplevde vi ikke på Colosseum kino i går. Tvert imot var den litt for lave lyden ganske slitsom i lengden, når skuespillerne snøvler av gårde på utekstet svensk og norsk gatespråk for et snackstyggende publikum. Til og med for oss som ikke er nevneverdig hørselshemmet, bare ordinært betalende kinokunder.. Like fullt er filmen severdig og kan anbefales på det varmeste. Til og med av selveste Kongen..

Rus blir gradvis det som gjør at Lea klarer å stå i en hverdag sammen med familien sin. Så får Lea datteren Sonja, og hun ønsker å bryte med familien og starte på nytt. Hun vil ta vare på barnet og gi henne den beskyttelsen hun selv ikke fikk. Lea skjønner snart at hun mangler denne evnen og må derfor gjøre et umulig valg.

"Engelen" er en brutal historie om indre smerte, avhengighet og viljestyrke. Om det å bære og arve mammas sår. Om ensomme kvinner som aldri gir opp hverandre. Om å se og bli sett. Samtidig er den spekket med sterke symbolikker som illustrerer psykologien mellom mennesker på en glimrende, troverdig måte. Den viser også flere sider av hjelpeapparatet, særlig Barnevernet og fosterhjemsordningen på godt og vondt. Barnets beste går foran ”foreldrevern” og voksnes egoistiske interesser.

Fosterhjemmets hovedoppgave er å være en temporær forsørgende familie for barnet, som har en mor som elsker et barn hun ikke makter å ta seg av. Etter min mening får Olin fram dette på en god og balansert måte, særlig da mor vender tilbake fra endt rehabilitering. Hun velger omsorgen for barnet og ansvar for eget liv, framfor sin følelsesmessige tilknytning til moren og hennes destruktive dualisme.

”Engelen” er et lite glansbilde som Lea bringer med seg fra barndommen gjennom livet, og som ender opp over senga til veslejenta hennes som et fattig symbol på beskyttelse og trygghet i en traumatisk situasjon. En høyst aktuell livssituasjon som tusenvis av hjem i dagens Norge dessverre kjenner seg så altfor godt igjen i.

ALLE ER LIKE GÆRNE!

2009-09-11T01:24:00.000-07:00

I disse høyrøstede valgdager påberoper det ene partiet seg å være litt bedre enn det andre. Det skrytes uhemmet av egne representanters og programmers ufeilbarlighet, samtidig som nygrillet valgflesk råselges fra gateboder og stands som fra tyrkiske strandpromenader. De mediestyrte varemessene spytter villig vekk ut tilforlatelige milliardløfter, fristende tilbud og løsninger som formelig hviner som grovkalibret ammunisjon rundt ørene på oss. Det krangles og debatteres opp og i mente om hvem som er mest troverdig, mest (u)ansvarlig og best kvalifisert til oppgaven å lede landet.

Siv klager på Jens, som skyter tilbake fra hofta og advarer mot Høyre, som igjen syter på SV, som klager på FrP, som fortviler over Ap, som advarer mot et nytt Sentrum, som igjen er for Erna og imot Siv.. Alle har litt rett, alle har litt feil og herom strides fortsatt de lærde.
I dagens VG-magasin fremstår de fem borgerlige partilederne sammen som popstjerner i kule, mørke klær og solbriller under tittelen: Hvor like er partiene?
Og ærlig talt: Er den ene virkelig så utrolig mye bedre enn den andre? Sliter ikke alle med et ikke ubetydelig felles troverdighetsproblem, når man hver for seg påberoper seg å sitte med løsningen på landets problemer og varmt anbefaler seg selv?

Midt i all den mediekåte retorikken savner jeg sårt et enkelt, men viktig element: Mennesket. Personlig er jeg ikke i tvil om at det er stor forskjell på politiske modeller. Enkelte er åpenbart bedre og utvilsomt mer egnet til styring og rettferdig fordeling enn andre. MEN: Det forandrer ikke det spøtt på det som koker ned til det mest fundamentale og komplekse av alle samfunnsutfordringer: Mennesket egen natur.

Den gamle historien fra Speaker`s Corner i London forteller om kommunisten som gestikulerende agiterte for sitt revolusjonære syn. Han pekte på en fattig tigger og ropte: Marx vil sette en ny frakk på denne mannen! Da tok en prest til orde og sa: Men først vil Jesus skape en ny mann i den samme frakken!

I våre bestrebelser etter å finne det ideelle –ismet, religiøse eller politiske konstellasjonen, er det en generelt overhengende fare for å rette baker for smed. Det grunnleggende problemet er nemlig ikke politikken, -ismene eller religionen – men enkeltmennesket selv. Derfor ligger heller ikke svaret udelt å finne i vakre valgløfter og lederkandidater som skal forandre nasjonens overflate, men i om det enkelte mennesket får et ”regjeringsskifte”!

Boken “Alle er normale – til du lærer dem å kjenne!” av John Ortberg (Lunde Forlag) har ikke bare en fantastisk treffende tittel. Den setter fingeren direkte på en påstand vi alle som har levd en stund kan nikke gjenkjennende til, og følger opp med glimrende og tankevekkende perspektiver på at vi mennesker faktisk er elsket som de vi er – uten sminke. Vi kunne sikkert også ha snudd tittelen: ”Alle er gærne – til du lærer deg selv litt bedre å kjenne!” Vår kanskje største utfordring som mennesker er å ikke dømme, men først og fremst se bjelken i vårt eget øye for i det hele tatt å kunne ha forutsetning for å pirke fliser..

Sannheten er nemlig den at vi alle er like gærne – og det er faktisk helt normalt! Det er ikke lenger verken en godt bevart hemmelighet eller overraskelse at vi alle faktisk gjør feil og dumme ting fra tid til annen. Det er uunngåelig at vi sier feil, oppfatter feil, svikter og er upålitelige i små og store saker gjennom livet. Dyktige politikere, sterke ledere og fromme prester er langt ifra noen unntak. Meget er forskjellig, men det er utenpå. Noen kan riktignok se litt bedre ut enn andre på overflaten, og noen tar også tilsynelatende mer lærdom av egne mistak enn andre. Men inni er vi like i de store linjene. Menneskehjertet er svikefullt, selv om vi er utstyrt med aldri så mange gode egenskaper og taleføre talenter fra naturens side. Det er noe irreversibelt og plagsomt stadig tilbakevendende med vår menneskelige natur. Ikke for å misbrukes som en dårlig, fatalistisk unnskyldning, men snarere for å kunne forebygge naive forventninger og skuffelser over andre – og seg selv.

Viktige forutsetninger for en genuint ny kurs er selverkjennelse og bekjennelse. Hvorfor sitter det da tilsynelatende så innmari langt inne for politikere og ledere å kunne si det lille ordet ”unnskyld”, ta ansvar og uforbeholdent innrømme feil? Hvorfor kan man ikke likeså godt vedkjenne seg selv og andre vårt felles behov for nåde, tilgivelse og overbærenhet som mennesker? Hvor er rimeligheten i å avkreve andre for det vi ikke selv klarer å levere? Trenger vi virkelig enda flere bevis på vår egen skrøpelighet og tilkortkommenhet for å forstå ”How fragile we are”, som Sting synger?

Å erkjenne egen svakhet, begrensninger og feil fortjener ikke lenger å bli sett på som ynkelig og dårlig. Tvert imot bør det være et tillitsvekkende sunnhetstegn og et lovende tegn på troverdighet. Bondevik var et strålende eksempel i så måte, da han som landets statsminister våget å være åpen om å ha møtt veggen. Det er noe ynkelig over ledere som konstant viser fram sin blankpolerte ”oppside” av frykt for å miste ansikt, popularitet og terningkast. Ledere som gjemmer seg bak sin egen fortreffelighet, bortforklaringer og politisk korrekte forsvarsbarrikader avslører seg i mine øyne som svake. Men sterk er den som våger som Paulus gjorde: Å heller vise svakhet enn mesterskap i tale. Alt taler nemlig for at han nådde mye lengre med det..

Hvor er den leder i dag som ydmykt og bevende våger å be om forbønn og folkets overbærenhet, framfor selvsikkert å satse alle kort på egen kompetanse og tro på egne ressurser? Hvor er den leder som Ola og Kari kan identifisere seg med, kjenne seg selv igjen i, og som appellerer til hjertet hos den enkelte av oss? Ikke fordi de er fullkomne – men tvert imot: For ærlig å vedstå seg sin ufullkommenhet - og dermed også kanskje viktigste kvalifikasjon for å kunne lede andre.

En helvetes tro

2009-09-07T06:39:00.001-07:00

Helvete er i skuddet om dagen. Fra teaterpremieren på Jesus Christ Superstar med turbonegeren Hans-Erik von Helvete selv, og til dokumentar-programmet på NRK1 tirsdag 1.9 der helvete var hovedtema i beste sendetid. Her møtte vi forfatteren Margaret Skjelbred med sin nyutgivne ”Mors bok” og Olaug Nilsens bok i møte med trosliberalisten Sigvart Dagsland.

Skjelbred, for øvrig med god bistand fra den gudløse statskanalens programleder, oppsummerte frimodig sin barndoms evangelium om en vred og uberegnelig gud som kaster uskyldige mennesker i helvetets ild. Personlig kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i denne forvrengte kristendomsforståelse – verken hos den som fornekter at det finnes en fortapelse, eller hos den som krisemaksimerer dom og fordervelse og overdimensjonerer Bibelens helvetesbeskrivelse til å bli et slags hovedbudskap i den kristne tro.

Disse diametralt motsatte misforståelser fortjener sårt en oppklaring. En oppklaring som dessverre ikke fikk noen umiddelbar hjelp av en blek, men fattet biskop Bondevik under NRK-programmet. Jeg følger Bondeviks resonnement så langt som at det er svært vanskelig for oss dødelige jordboere å danne oss en fasttømret teologi og meningsfullt bilde av et pinens sted med anslått høy temperatur, gråt og tenners gnidsel.

Det som imidlertid ut ifra Skriften er helt på det rene, er at fortapelsen er et sted som er beredt for djevelen og hans engler (Matt.25:41), ikke for mennesker. På den annen side er det slik at dersom man avviser at det eksisterer en fortapelse og Guds dom over menneskenes ansvar for synden i sitt eget liv, fornekter man samtidig selve grunnlaget for Jesu forsoning og at mennesker i det hele tatt behøver frelse. En frelser som led helvetets kvaler for oss blir totalt meningsløs, dersom det ikke finnes et slikt sted som et alternativ til himmelens salighet. Derfor er det også en fortapelse å unnfly – en sannhet som har et kompromissløst alvor i seg, men som også gjør frelsen i Jesus desto større og herligere.

Derfor er det intet annet enn budskapet om syndenes forlatelse og frelsesvisshet som er kjernen i evangeliet om Jesus. Gud er en helt entydig god, kjærlig og nådig Gud som elsker alle mennesker og ikke på noen måte er ”ute etter” å ta noen av oss. Evangeliet er jo ikke at Gud sendte sin sønn for å gi oss angst og redsel for fortapelsens gru og evig pine, fordi vi ikke verken tror nok eller er bra nok. Tvert om: Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli FRELST ved Ham! (Joh.3:17). Vi leser også videre at ”..den som tror er ALLEREDE dømt, fordi han ikke har trodd på Guds sønns navn” (v.18).

Men de gode nyhetene er altså at det faktisk er en himmel å vinne, og at frelsen er gjort tilgjengelig ”for folk flest”, for å sitere et partislogan i disse valgtider. På bakgrunn av dette er det ganske gåtefullt for meg at man velger å ignorere og se helt bort fra dette herlige budskapet om frihet og glede. Hvorfor foretrekker man heller å grave seg selv og andre ned i en sirkelargumenterende debatt, som reduserer og forvrenger bildet av Gud til en grusom tyrann? Hvilken interesse kan man ha av å nærmest søke seg ut skriftsteder tatt ut av sin sammenheng, for å bekrefte sine egne fordommer? Hvilke motiver ligger til grunn for å fremstille Gud som en avskyelig sadist? Hvorfor velge en slik helvetes tro – unnskyld uttrykket - i stedet for å tro seg frelst, trygg og glad?

Samtidig er det jo lett forståelig at mennesker som har blitt utsatt for en pietistisk og lovfokusert mørkemannskristendom i sin oppvekst, vender ryggen til det de tror er en lunefull og bestialsk gud som ikke engang stiller opp for sine egne ved livets slutt. Her er det utvilsomt mye traumatisk stoff som behøver legedom og bearbeidelse. Men å bebreide Gud for vonde og urettferdige ting man opplever, blir like meningsløst som å gi Stoltenberg-regjeringen skylda for drapet i Tromsø i våres, eller at all ondskap og kriminalitet som begås av mennesker er Kongens ansvar. Eller om man kræsjer bilen for så å spørre: Mon tro hvilken mening vår samferdselsminister hadde med dette? Det ondes problem er nok mer komplekst enn som så..

Hvordan er det mulig at evangeliet har blitt så totalt misforstått og feilaktig fremstilt, og det i et land som har hatt reformert vekkelseskristendom i generasjoner? Det er dypt tragisk og blodig urettferdig at evangeliet om Jesus i dag assosieres mer med dom, helvete og uoverkommelige bud enn med det stikk motsatte: Frihet fra synd, gjenopprettelse, glede og fred blant de som tror.

Det er på høy tid å flagge en annen kristendom enn den dvaske, liberal-moderne utgaven der man stryker det som ikke passer og velger ut det man selv ønsker fra øverste hylle. Samtidig er det viktig å ta et oppgjør med alle forhistoriske rester av lovisk kristendomsforståelse og åndelige overgrep som gjennom generasjoner har vaksinert folk mot det sanne evangeliet. Og ikke minst er det på tide å presentere et spiselig alternativ for Ola Nordmann enn å henfalle til agnostisk ateisme og forkaste alt i verdens beste budskap - bare fordi man har stirret seg blind på en liten, perifer del av teologien. Hvilket bedrag!

Det er svært mye jeg ikke forstår som kristen. Men det plager meg heller ikke. Det viktigste for meg er at jeg har en urokkelig tillit til at Den Rettferdige som jeg personlig kjenner, også har den hele oversikten og forutsetningen for å dømme en rettferdig dom. Jeg tror rett og slett på alt det Han sier. Det faktum at Han lever og bare er god, gjør at alle brikker faller på plass. Med overhengende fare for å bli feiltolket: I lyset av Hans fantastiske karakter og vesen blir det å ha et intellektuelt svar på all verdens eksistensielle spørsmål og problemer faktisk uviktig.

Å tro på helvete er intet kriterium for å bli frelst. Det er det derimot å tro på Jesus Kristus som frelser fra fortapelsen. Å fraskrive seg troen på alle de vanskelige temaene kvalifiserer ikke på noen måte til helvetets evige ild. Det holder faktisk lenge å ha en klokketro på himmelen og Ham som er veien dit, om jeg ikke skal behøve å belemres med Gamle-Erik og hans grufulle bestemmelsessted. Godt valg!

Det belastede kristen-navnet

2009-08-28T15:36:00.000-07:00

I kjølvannet av bl.a. senere tids valgkamp-debatt står det nå klarere for meg enn noen gang: Kristen-navnet er oppskrytt og overbelastet. Og det til bristepunktet. Som et synkende Titanic i stormfullt farvann, men med gallionsfigur og flagget til topps. Noen har kastet seg i livbåtene allerede..

Fra å være en eksklusiv og dyrekjøpt hederstittel fra oldtidens Antiokia som identifiserte de første disipler med Kristus alene, har uttrykket kristen i våre dager blitt en svært utspedd og misbrukt fellesbenevnelse i alle tenkelige retninger. Noen legger til stadighet urettmessig beslag på kristennavnet for å legitimere og fremme ulike politiske interesser, så som KSP, KrF og nå altså Kristenfolket.no. Militært har navnet blitt nærmest blasfemisk anvendt som identifikasjon av bevæpnede maktgrupper som ”kristen-falangister” eller ”kristen-milits”, med referanse til politisk farge, geografi og etnositet.

Atter andre smykker seg med særkulturelle tilleggsbetegnelser som kristen-rockere, kristen-bikere eller kristen-homoer med sølvkors dinglende rundt halsen. I andre sammenhenger blir navnet benyttet som ingrediens i skjellsord og kraftuttrykk. Videre snakkes det om såkalt kristne land med kristne politikere og kristne skoler, kristen-TV og kristen nett-dating, og der bill.mrk.”kristen” gir fortrinn ved hybelsøking.. I USA byr de visst forsyne meg også på både Christian Soccer (fotball) og Spirit Filled Hamburgers!

Kristen meg her og kristen meg der..

Å si ”jeg er kristen” er snart omtrent like tvetydig og innholdsrikt som å synge med i barnesangen: ”Jeg er nordmann, født i Sverige, Danmark er mitt fedreland, snakker russisk som en jøde, skjønt jeg er en engelskmann”. Eller som Björn Alfzelius sang før han døde: ”Säger du att du är min vän, så är du kanskje det”..

Likeså fristende som det er å styre unna kompaniskap med ekstremister og fanatiske kristen-fundamentalister, har det faktisk blitt å frastå seg bekjennelsen ”kristen”. Ikke fordi jeg har noe ønske om å svikte mine egne og forlate den salige lille hjord. Ikke har jeg heller på noen måte tanke om å forsake troen og Jesu-navnet. Men snarere tvert imot: Fordi kristennavnet i økende grad fører med seg så mange feilaktige assosiasjoner som gjør at man må stå til rette for nær sagt alt mulig tull og tøys som har blitt sagt og gjort i kristendommens navn.

Fordi jeg anser mitt primære kall å være en Kristi etterfølger og vitne, har jeg etter hvert fått stadig større problemer med å identifisere meg med all den ubegripelige uviselighet og regelrette jævelskap som har blitt, og fortsatt blir begått i navnets allmenn-tradisjonelle betydning. Jeg er oppriktig lei av å bli tatt til inntekt for direkte ukristelige gjerninger, meninger og holdninger som såkalte ”kristne” i alskens ulike leire står inne for. Denne belastningen er etter min oppfatning en av de største utfordringer og trusler mot kristendommens troverdighet i vårt moderne samfunn.

Jo da, jeg er smertelig klar over omfanget av utfordringen det er å begi seg ut på en smule ambisiøs bekjennelses-revolusjon i denne retningen, med alle misforståelser og feiltolkninger det måtte by på. Jeg er også klar over at temaet rører ved dype følelser og truer hellige kuer som gresser på vigslet jord. Derfor blir nok denne utblåsningen i beste fall bare en lett provoserende, men velment spissformulering..

Noen vil kanskje ta til orde for at det etter 2000 års utvanning nå er på tide med et sårt tiltrengt navneskifte. Muligens er ”Jesus-disippel” håret hvassere og noe mer radikalt forpliktende? Eller er dette kanskje bare en forskyvning av problemet? Navnet skjemmer som sagt ingen, men mange er de som dessverre skjemmer navnet…

Uansett: Mon tro om vi ikke i det minste behøver en revidert og gjenoppfrisket definisjon av hva kristennavnet egentlig innebærer? Og sist men ikke minst: Alt hva det IKKE er…

Svært mange av Ola Nordmanns motforestillinger og anklager mot ”det kristne” er nok dessverre mer selvforskyldt enn man har vært villig til å innrømme. En ydmyk erkjennelse av sannhetsgehalten i mye av denne kritikken er derfor en forutsetning for å bli tatt på alvor og gjenreise tillitsgrunnlaget. Ikke bare hårdnakkede og febrilske bortforklaringer med fine ord og vendinger.

”Jeg er en kristen og vil det være”, synger vi fortsatt på bedehusene. Men i mange sammenhenger virker det direkte misvisende og mot sin hensikt å bruke en betegnelse, som med alle sine negative og ukristelige referanser så til de grader vanærer Ham som navnet opprinnelig tilhører. I stedet for å skape tro, bidrar det heller oftere til bekreftede fordommer, avstand og forakt.

La det ikke være noen tvil: Jeg bekjenner meg til Kristus, til Hans død og oppstandelse og til Hans lære. Kristennavnet peker for meg direkte mot mitt livssamfunn med en person: Kristus. Ham har jeg faktisk aldri hatt noen problemer med, og Hans navn bekjenner jeg fortsatt med kompromissløs stolthet. Min lojalitet står til Ham for alltid. Om jeg så må stave dette med versaler og millimeterpresisjon, er det for meg et udelt privilegium.

Jeg bekjenner meg også gladelig til Kristi kropp og som tilhørende i Hans menighet. Det skulle da også bare mangle: Når Ham jeg bekjenner som min Herre så uforbeholdent har identifisert seg med meg og podet meg inn på sitt vintre, er ikke det noe jeg kan melde meg inn og ut av etter eget forgodtbefinnende.

Men de kollektivt kristelige Bakkemannskapenes innsnevrede og rigide partiprogrammer gir meg derimot stadig større kameler å svelge. Det påfører meg lojalitetskonflikter og forklaringsproblemer med smalsporede alternativer jeg ikke kan se jeg har forpliktet meg overfor, og følgelig heller ikke fortjener å stilles til ansvar for.

Eller er dette kanskje et lidelsens lodd som er gitt oss troende som tilgift i dette livet?
I så fall - kanskje stemmer jeg blankt i år…

Back after a short break

2009-08-27T02:11:00.001-07:00

Gradestokken viste nesten 30 varme i solveggen hjemme. Men da sykkelfantomet Lance Armstrong tråkket inn til nok en suveren seier i det årvisse Tour de France i slutten av juli 2003, satt jeg inne som klistret til TV-skjermen. Under en av etappene hadde amerikaneren en dramatisk velt, suste i stor fart over sykkelen og dundret i asfalten. Fortvilet måtte han se konkurrentene nådeløst rase forbi seg, mens han selv lå på bakken i sjokk og smerter.

Men den mangedobbelte mesteren lot seg ikke vippe av pinnen: Etter raskt å ha fått konstatert at han var noenlunde like hel (et lite kragebeinsbrudd, men pytt-pytt..), fikk han erstattet vraket med en ny sykkel. Fortumlet, men stappfull av kampånd, adrenalin og viljestyrke kaster han seg inn igjen i løpet 60 kilometer fra mål– og innhentet alle sine konkurrenter i verdenseliten en etter en. Utrolig nok kjørte han ikke bare inn til seier på denne etappen, men vant likeså godt hele rittet – for øvrig den så langt femte strake seieren på rad! Og senere skulle det bli enda flere…

Etter denne imponerende prestasjonen ble Armstrong intervjuet av en amerikansk TV-stasjon. Min til nå store hakeslepp ble enda større da verdensmesteren kunne fortelle at han i 1996 fikk konstatert kreft i underlivet, med spredning til lymfer og lunger. ”Gjennom operasjoner og cellegiftkurer har jeg lært meg å kjempe alene og aldri gi opp”, sa han. Etter å ha fått diagnosen, og de færreste trodde de ville få se ham tilbake i toppen igjen, uttalte han til media: ”I`ll be back after a short break”.

Etter hundrevis av treningstimer med beinhardt slit, selvdisiplin og ukuelig viljestyrke maktet han å demonstrere sannheten i disse ordene. Overbevist om kroppens utrolige evne til å fornye seg og gjenvinne styrke hadde han nådd målet. Armstrong kom ikke bare tilbake på sykkelsetet – han vendte tilbake til teten som den største favoritt noensinne i sin karriere. Og i gledesrusen etter sitt fantastiske seiersritt kunne han tilføye: Ingenting er umulig, bare du selv vil det sterkt nok!

Og som om ikke det skulle være nok å gjøre comeback som toppidrettsutøver etter ytterligere to TDF-seire og 3 år utenfor proffidretten: Armstrong har også maktet å utnytte sine nederlag til noe meningsfullt og positivt for de som sliter med kreftsykdom. Under sommerens Oslo-besøk samlet han inn kjærkomne kroner til Kreftforeningen og besøkte pasienter på Rikshospitalet med gaver og oppmuntrende ord.

Årets sommerpause er nå på hell for de fleste. En velfortjent ferietid er tilbakelagt for både menighet, arbeids- og privatliv. Noen har kanskje tråkket på hele sommeren igjennom, og ligger godt an i løypa. Andre igjen har blitt liggende etter et par etapper. Kanskje noen slikker sår etter en og annen uheldig velt - selvforskyldt eller ei. Atter andre har slitt med tanker om å bryte løpet. Drømmen om seier ble knust i en støvsky av fortvilelse over eget nederlag og tvil på egne ressurser.

Uten sammenligning for øvrig: Jeg kan kjenne meg litt igjen i Armstrong. I hvert fall har jeg lov til å kjenne meg inspirert av hans gode eksempel. Ikke bare har vi hatt samme diagnose og overlevd. Men etter diverse trøkker, velter og hvilepauser er det nå tid for å bestemme seg for å gå videre. Med et nytt perspektiv på livet. Sulten på nye seire. Stadig jagende mot målet – og målene. Ikke la seg knekke eller senke verken av infanteri eller luftskyts fra sjelefienden. La fortid være fortid, og strekke seg ut etter det som ligger foran. Mot seiersprisen. Uansett hvordan jeg måtte ligge an i løypa: Jeg må fullføre løpet. Bevare troen.

Det underlige er at det virker som om man kommer mye sterkere ut av en slik krise, enn før man gikk inn i den. Selvsagt er det både arr og merker fra tiden da det stormet som verst. Men man får krefter man ikke ante man var i besittelse av, når man mest av alt trenger dem. Bibelen kan fortelle om trosheltene, som ved tro ”..fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike.”(Hebr.11:34).

Derfor er det all grunn til å gjøre sykkelhelten Armstrongs ord til våre egne,alle vi som har kravlet oss på beina igjen etter vaklevorne runder på glattisen. Det skulle da også bare mangle. Vi som i tillegg til våre egne mer eller mindre opptrente muskler har Herrens ord og løfter på vår side, og ved tro har tilgang til Hans ubregrensede muligheter.
Skulle noe være umulig for oss som tror?
Velkommen tilbake – after a short break!

En enkel pølse i brød..

2009-08-10T04:35:00.001-07:00

Brogrillen gatekjøkken i Flekkefjord sentrum, en tung regnværsdag midtsommers. Døra er åpen, men ingen kunder er inne. En middelaldrende tyrker står bak disken. De fristende reklameskiltene inviterer til alskens småretter, deriblant pølse med brød.
Jeg er småsulten på noe kjapt og enkelt, og søker øyekontakt.
”Hei, har du grillpølse i brød?”
”Hæ?”
”Grillpølse i brød?”
”Ja..jada.”
”Jeg kan få en da, takk.”
”En grillpølse?”
”Ja – med brød.”
”Grillpølse i brød?”
”Ja.”
”Ikke noe mer?”
”Nei takk.”
"Helt sikkert?"
"Ja."
”Vi har pølsemeny med halvliters drikke til femti kroner.”
”Nei takk, bare pølse i brød.”
”Ja vel. Det blir tjuefem kroner.”
Det er først da jeg oppdager at det faktisk ikke ligger noen varme pølser på grillen.
”Er du sikker på at du har ferdige grillpølser?”
”Jada, selvsagt!”
”Men…”
Grillmesteren går deretter inn på fryselageret, graver fram en pose grillpølser og kaster en av dem i frityrmaskinen. Deretter settes pizzaovnen på fullt. Han spretter en pakke pølsebrød og legger det ene omhyggelig inn i ovnen med en svær pizzaspade. Mens retten godtgjør seg, begynner han å etterfylle iskrem i de halvfulle boksene. Det har nå kommet en åtte-ti flere turister med unger som ser smågrinete og sultne ut. De blir ikke ekspedert.

Ti minutter har gått. Grillmesteren står profft og plystrer mens han speider ut over sjøkanalen og venter på at pølsebrødet skal bli varmt. Plutselig river han opp døra, kjører stekespaden inn og vender på det vesle pølsebrødet. Ny plystrerunde. De ankomne kundene begynner nå å bli utålmodige.
”Entschuldigung bitte?”
”Et øyeblikk bare”.
Deretter rotes pølsepapiret fram, hvorpå grillpølsa monteres i brødet.
”Sennep og ketchup?”
”Ja takk.”
”Et øyeblikk skal jeg se om jeg har noe her..”
Det letes og rotes i et stort kjøleskap med alskens flasker.
Etter tretten minutter er pølsa endelig klar til servering. Bak meg står tretten sultne nederlendere og stirrer stilltiende på den forhåndsbetalte lekkerbiskenen, som omsider kan bæres ut av grillrestauranten på 100m2 med titalls bord ute og inne...
Ikke overraskende henfaller tankene mine til den gamle tørrhumorhistorien om mannen som bestiller en pølse av fremmedarbeideren i Oslo sentrum:
”Kan jeg få en pølse?”
”Nei, men du kan få kjøpe.”
”Ja, selvsagt – la meg få kjøpe en da takk.”
”Grill eller wiener?”
”Grill, takk.”
”Beklager, vi har ikke.”
”Ok, la meg få wiener da..”
”Beklager, utsolgt. Brød eller lompe?”

Å RISIKERE...

2009-07-16T01:35:00.000-07:00

Å le er å risikere og bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere og bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere og bli involvert.
Å vise følelser er å risikere og blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer og drømmer, er å risikere og tape ansikt
Å gi kjærlighet er å risikere og ikke å få noe igjen.
Å leve er å risikere og dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg,
men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer, er fri.

av Hugo Prather
(til norsk ved Eirik J. Irgens)

So that was IT...

2009-06-30T01:09:00.000-07:00

The King of Pops har allerede vært død i en uke. Men fremdeles troner den hvithudede negeren med stadig større krigstyper og forside-bilder i alle ledende tabloidmedier verden over. Alle radiostasjoner sender utrettelig Jackson-låter til alle døgnets tider, og popkongen er tilsynelatende på alles lepper og TV-skjermer. Antall treff på Google, Facebook og Twitter har for lengst sprengt alle rekorder. Aldri tidligere i historien har en nyhet nådd så mange milliarder mennesker på bare noen timer og så til de grader dominert verdensnyhetsbildet.

Ting kommer fullstendig ut av proporsjoner når både finanskrisen, verdens terrorkriger og sultedøden i Afrika blir forsmådd med notiser. Ifølge dagens hovednyhetsoppslag har den mest ihuga fansen allerede begynt å ta sine egne liv, halvgale av sorg og savn. Men paradoksalt nok har vel aldri Michael Jackson-ikonet vært så levende som akkurat nå. Og dette er bare begynnelsen. Bare vent til begravelsen! Det spekuleres heftig om statsfinansiert bisettelse med Lit du Parade. Her skal nok blomsterhavet rundt prinsesse Dianas båre få konkurranse…

For hva er det egentlig vi er vitne til? Intet mindre enn en kommersialisert, mediestyrt verdensreligion av verste merke. Jackson selv var utvilsomt både en stor musikalsk begavelse og et godt menneske. Men det er hevet over enhver tvil at det var et hav mellom den glamour-prangende verdensartisten og den lille ensomme, narkonedkjørte gutten med åpenbare identitetsproblemer og paranoide trekk fra en traumatisk oppvekst.

Hva slags medieskapt forbilde er det verden har fått servert? Og med hvilke konsek-venser? Har man ikke lært noe etter Jacksons avdøde ex-svigerfars død for 32 år siden? Ennå i dag valfarter tusenvis av Elvis-fans til Graceland i Memphis for å hylle sin gud. Noen har aldri akseptert at han faktisk er død, og at livet ikke varer evig. Og selv om Elvis-platene når stadig nye salgsrekorder, er det fortsatt ingen trær som vokser inn i himmelen.

Hva som i framtiden vil erstatte tomrommet hos de hundretalls millioner fans av den mystikkbefengte black-and-white-superstjernen under den sorte parasollen, gjenstår bare å se. Super-popens svar på kaptein Sabeltann er borte for alltid. Den hensynsløst kyniske popindustrien er for lengst i gang med rekrutteringen og utformingen av sin neste Messias i dette absurde mediesirkuset.

”This is IT!”, sa Jackson. ”Make the world a better place, for you and for me and the entire human race”. Ja, det er jo lov å ønske. Men virkelighetens verden er nok dessverre på nådeløs, irreversibel kollisjonskurs med drømmene til popfilosofen fra Neverland. Den personlige tragedien overskygger det glade budskap med klar margin. Likevel er det dette verden vil ha: En never-ending, heart-breaking love-story ispedd store mengder dop og penger, til heftige rytmer og hipt musikkakkompagnement. Sex, løgn og videotape. Sosialpornografi på første klasse og dyneløft på øverste hylle.

Det er tid for ettertanke om hvilke grunnkrefter som rir et menneske som Michael Jackson mot avgrunnen. Det er også tid for erkjennelse hos de av oss som forhåpentlig gjør mer enn å nostalgisk smånynne på gamle Jackson-hits i sommersola, mens vi blar ufortrødent videre i Se&Hør. Det er all grunn til å sørge. Ikke bare over tapet av et stort musikkidol, men også over den kvalmende avgudsdyrkelsen det har brakt med seg. Den er destruktiv – både for den som lar seg tilbe på popmedienes altere, og for de som bærer fram sine offer.

Men populær blir definitivt ikke den som våger å si dette og kalle en spade for en spade. Det er da heller ikke meningen. That was IT. Eller som Marve Fleksnes sa: Dett var dett!

Flyplass til besvær

2009-06-20T02:48:00.000-07:00

I hundre varmegrader humpet vi avgårde på turistbussen bort fra late dager på den greske ferieøya, på vei tilbake til sivilisasjonen. Sammen med et titalls andre solsvidde og bakfulle skandinaver var vi prisgitt å måtte høre på den gyllenbrune reisekatalog-skjønnheten, som med sin hese kråkerøst annonserte rutinert, men verken troverdig eller beroligende på svært gebrokkent norsk: Flygplanet är i rute, och när ni kommer till flygplatsen har ni hela tre incheckningsskranker till ert förfogande..
De hundreogåttigraders svingene med turistbussen ble litt for mye for en liten guttepjokk, som likeså godt spydde opp middagen sin på bestemors fang. Etter en og en halv times berg-og-dalbane midt imellom angivelig elleve millioner oliventrær ankom vi omsider Mitylini Airport, en bitteliten militær flyplass som årlig server titusener av ferieglade skandinaver. Her kjempet et titalls proppfulle busser fra ulike reiseselskaper sin sedvanlige kamp om minimale parkeringsplasser i oppkjørselen til avgangsterminalen fra 70-tallet.

Halvt i ørska tok jeg oppstilling med stramt ryggkorsett og smerte-stillende i en kø som gikk langt utpå veien. Min trofaste Sampsonite koffert hadde for anledningen bare tre hjul og ble slept skjevt og skrapende etter meg. Hele to og en halv time før avgangstid er jo rikelig, tenkte jeg idet jeg betraktet den stillestående køen bak to svært sporadisk betjente skranker. Etter en halvtimes tid foran innsjekkingen, måtte vi deretter løfte vår egen bagasje tilbake og opp på samlebåndet før vi stilte oss i ny kø gjennom sikkerhetskontrollen. Skulle jo bare mangle. Her stoppet det fullstendig opp, og flere hundre passasjerer ventet på å passere det lille nåløyet av èn eneste metalldetektor. Greske madonnaer med gule vester demonstrerte sin makt gjennom temperamentsfulle bevegelser og ditto skriking uten mikrofon om avganger til Praha og Stockholm. Alt mens deres mannlige, sneiptyggende kolleger stod avslappet og betraktet det livlige opptoget med betraktelig mer kontrollerte miner.

Kvikksølvet viste garantert over 40 grader idet vi ble skuflet som tettstående kveg gjennom til transitthallen. Synet som ventet meg der, var lite oppmuntrende: Anslagsvis 300 passasjerer oppholdt seg samtidig i en overfylt terminal som målte knappe 200 kvadratmeter. Regnestykket ble enkelt: Over halvparten måtte stå eller sitte på gulvet med under en kvadratmeter til rådighet, mens vi lyttet til intetsigende spraking på gresk og dårlig engelsk over høyttalerne. Den langdryge, rastløse ventingen i tettstående felleskap ga meg visse flyktige, bisarre assosiasjoner - både til Den Store Trengsel i Åpenbaringsboken og gasskamrene under krigens konsentrasjonsleire. Selvsagt med visse odørale unntak som eimen av harsk solkrem, cigarillos og billig etterbarberingsvann.

Inne i denne fra før av minimale innhegningen hadde øyboerne selvsagt også fått plass til en taxfree-butikk. Overfylte hyller av unyttig,overpriset elektronikk, gresk ouzo, Metaxa og annet østeuropeisk nasjonalskvip bugnet side om side med rådyre Rolex-imitasjoner og tunge parfymer. Problemet var bare at scanneren ikke fungerte hos den eneste kassen som var i operasjon. Endeløse køer av oppgitte mammaer med overtrøtte skrikerunger og apatiske pensjonister i shorts og svettevåte skjorter dominerte scenariet. De urinstinkende toalettene med defekte utspylingsmekanismer var forlengst tomme for papir og rent vann. Midt oppe i denne helsefarlige galskapen stod en oversminket grekerinne og solgte pils! Frustrasjonen sto skrevet i ansiktene på ekteparet som hadde stilt seg først i køen foran den stengte utgangsdøra, idet klokka bikket over annonsert avgangstid. Etter nesten to timers venting i dette fjøset av en avgangshall, evnet noen klare hoder faktisk å registrere at vårt fly forlengst hadde landet. Men ingen informasjon ble gitt. Etter en halv time over midnatt gikk dørene omsider opp, og som en bøling på vårslepp veltet vi ut i nattemørket og på nytt inn i overfylte busser.

Vel framme på flyet fikk vi høre en tydelig frustrert pilot dele sin utrolige historie om nattlige asfaltarbeider på rullebanen ved landing. Dette hadde forårsaket over èn times ventetid for flyet, før det omsider fikk takse inn til ankomstterminalen. Heldigvis ble vårt reisefølge forskånet fra å oppleve de vordende ferieturisters fortvilte besvergelser. Ved avgang kunne førstepiloten også opplyse om at en gresk bøtteknott av et bakkemannskap hadde glemt å fjerne en kloss foran flyets hjul! Dermed måtte flyet rutinemessig slå av motorene, klossen måtte fjernes av klossmajorene etterfulgt av ny start og kontrollsjekker før avgangstillatelse ble gitt. En time over midnatt, nesten en og en halv time etter rutetid, tok Novair-maskinen endelig av med kurs mot gamlelandet. Jeg talte ikke mindre enn 12 ganger som den svenske andrepiloten brøt stillheten med vennlige, men akk så langtekkelige og overflødige foredrag om gjeldende meteorologiske forhold, oppdrift, hvorfor hastigheten var høyere enn vanlig osv. blablabla…

Hallo? Er det mulig å la et stakkars pakkeferie-offer få litt sårt tiltrengt fred, om ikke annet på veien hjemover nattestid? Den er jo til og med forhåndsbetalt! Etter fire timers venting der informasjon var totalt fraværende, ble vi nå utsatt for kultursjokk med denne frenetisk småkåserende informasjonsbombing midnattstid. Ære være Gud for ørepropper og MP3, men det hadde absolutt heller ikke skadet om den lett overvektige flyvertinna kunne bevege seg med litt større varsomhet i midtgangen etter serveringen. Åh uuunnskyld, var alt jeg fikk høre da jeg våknet med den pissende følelsen av at rødvinsglasset mitt gikk overende nedover mine nyvaskede jeans. En time senere så jeg ut som om jeg hadde vært i krigen der jeg haltet bortover korridoren i ankomstterminalen iført blodige bukser, ryggkorsett og altfor mye håndbagasje. Pakketurer er så visst ikke for nybegynnere. Nå er det hjem og bysselalle og hvile ut etter ferien. Välkomna åter till oss!

Reparasjonsalderen

2009-06-02T01:58:00.000-07:00

”Nei, du blir nok ikke noe slangemenneske i dette livet”, sa kiropraktoren hoderystende der jeg lå på behandlingsbenken, knapt 40 år ung i lett krøket fosterstilling. Isjasprolapsen strålte nedover venstrebeinet og ryggen kjentes som om jeg lå på spikermatte. Ikke var jeg riktig bra sjøl heller. Depresjonen lå like om hjørnet, etter flere ukers sykmelding. Også jeg som trodde jeg var i bedre form enn de fleste etter regelmessig joggetrening, vinkelsitups og svette maratonløp.?
Nevrokirurgen kasta meg også ut av undersøkelsesrommet med klar beskjed: Du er da ikke syk nok til å opereres! Kom igjen når du er lam fra livet og opp!
Noen år seinere kom neste diagnosenyhet: Nedslitt bruskbein i nakkevirvelen. Lite å gjøre med, sa legene. Bare hvile og smertestillende. Og så litt tro og bønn da, sa jeg. Heldigvis gikk det over.

Hva ble det neste? Jo, de gamle rotfyllingene i underkjeven sa takk for seg etter lang og tro tjeneste. En jeksel knakk regelrett tvert av under middagen, og det bar i all hast til tannlegen mens jeg nynnet ironisk: ”Tæres ei av tidens tann..” Tusenlappene fløy formelig ut av helsevinduet. Innimellom korpus-anfallene kompenserte jeg med å løpe enda hardere, svømme, pumpe og hoppe alt det remmer og tøy kunne holde. Samtidig stappet jeg i meg kosttilskudd, vitaminer og velgjørende drasjeer i alle regnbuens farger. Huntonittplate-brød, protein-smoothies med fiberstoffer og andre sunnhetsdrivende midler gled ned på høykant, side om side med mer reseptbelagte medikamenter. Adrenalinet og endorfinene bruste i blodet, side om side med sentralstimulerende stoffer av ulike merker..

Takken for dette disiplinerte sunnhetsliv? Jo da, kreften kom snikende. Operasjon etterfulgt av tre måneders sykehusopphold og knallharde cellegiftkurer. Beina sviktet, håret forsvant og jeg så ut som en mislykket kloning av detektiv Kojac og Yul Brynner. Men ukrutt forgår ikke så lett. Over halvparten av alle krefttilfeller blir jo friske; så også med meg. Med sykkelhelten Lance Armstrongs gule strikk rundt håndleddet var jeg snart tilbake i fullt vigør og tok optimistisk opp igjen runddansen med jobbing, milsluking og det gode liv. Så døde jeg ikke denne gangen heller.

Men i reparasjonsalderen har det ene en lei tendens til å ta det andre. En skrue løs her, en nagle der. Også psyken som for lengst hadde passert hundretusener av kilometer på høyt gir, begynte nå å skrangle faretruende. Mine mange hanekamper og piggtrådklatring i ulendt terreng hadde satt sitt ubønnhørlige arrvev også på sjelens irrganger. Det jeg trodde bare var litt rusk i forgasseren, viste seg å være en mer dyptsittende slitasje som nesten fikk både toppakning og registerreima til å ta kvelden. En lengre hovedservice ved Modum Bad ble redningen før psyko-motoren rakk å skjære seg helt. Oljeskift og smøring fra gode terapeuter og ditto høyere makter gjorde at stempelet på nytt fikk opp det gamle dreiemomentet. Deretter bar det ut på langtur igjen mellom bakkar og berg med den høyreiste, men akk så slitne 58-modellen med bulker i støtfangeren.

Men her forleden var det jamen bom stopp igjen. ”Du har nok pådratt deg en hælspore”, sa den aldrende ortopeden med bekymret mine og la inn bestilling på innleggssåler. Jeg følte meg mer som en førtidspensjonert kroniker der jeg hinket selvmedlidende ut av legekontoret. Merket jeg ikke noe antydning til løperkne og muskelstrekk i leggen også? Her kom visst belastningsskadene krypende som perler på ei snor. Sporenstreks kjørte jeg til apoteket for å hente en ny økonomipakke med betennelsesdempende og smertestillende, på veien til ny time hos tannlegen. Var det mon tro ikke også en gryende forkjølelse som meldte seg med grønne klyser, sammen med den velkjente musearmen og ditto muskelverk i skulderen? Psykologen er sykmeldt, og kiropraktoren hadde ikke tid til mer knekk og brekk på meg før i morgen. Og slik går nu dagan…

H-joggens førstetrener var 72 år da han tråkket kraftig over i løypa og røk en sene i foten. ”Jaja, nå ser vi vel ikke ham noe mer her”, var det visst noen av oss som sa. Tre måneder etterpå dukket han opp i velkjent sportsantrekk, til stort sjokk for oss andre mosjonister med småvondter hist og pist. Stram i maska og med bandasjert fot trosset den hvithårede joggekjempen smertene og halv-hinket seg igjennom ti kilometer vinterstid. Alternativet var da så mye verre, fikk vi høre: Å bli sittende og stivne i godstolen. Da han så vendte resituert og kampdyktig tilbake, ble også klagenivået merkbart lavere på oss ungsauer under 60 etter dette. Hvilket imponerende eksempel! For min del resulterte det i at min søknad som æresmedlem i Hypokonderforeningen ble tilbakekalt for godt. Den hadde da også sikkert blitt avslått uansett, da juryens medlemmer der som kjent er vanligvis langtidssykmeldte..

I skrivende stund nyter jeg tilværelsen som korsettbærende trippelsykmeldt og mediterer over det vakre diktet som tidvis synges over tilårskomne jubilanter:

Knærne rasler, tenna sitter løst
Sevjen synker, det er høst
Tanken rusler ganske titt
Tidens jeksler krever sitt!

Pinse-støy

2009-05-31T02:47:00.000-07:00

Meteorologisk institutt hadde ubeskjedent nok varslet hetebølge over hele Østlandet for denne pinsen. Og sannelig slo det ikke til med hele 25 grader allerede på pinseaften. Jeg og min kone nøt en deilig frokost på den solrike terrassen, en perfekt start på det som så ut til å bli en fredelig forsommerhelg.

Da slo de første lyddemonene til.
En nabo var ute og innvidde sin putrende 8HK gressklipper med å harve over sin flere hundre kvadratmeter store plen. Skulle da bare mangle, tenkte jeg fromt idet vi søkte ly innendørs. Ved grillmiddagen ved 17-tiden inntok jeg solstolen for bare å nyte skogens ro og bade i vårsolens herlige glød, da et av Politiets overvåkningshelikoptere knatret illsint kretsende over vårt boligområde. Etter en 10-15 runder ble denne etterfulgt av skingrende kirkeklokker fra Furuset kirke, som ligger ca 200 meter fra oss i luftlinje. Vi bor omtrent med samme avstand til togstasjonen som til kirken, men lydmessig gjorde kirkeklokkene det som om vi skulle bodd midt på en ringende planovergang.

Det er bare pinsen som ringes inn, sa min kone forståelsesfullt. Ja visst, nikket jeg noe motvillig. I farten erindret jeg jo den søte juletid, der klokkeklangen inngår naturlig i det festlige stemningsbildet. Vi forventet vel da begge også denne gang at dette kirkelige fenomen ville avta etter et par monotone ringerunder.
Men den gang ei, sa Tordenskjold. Den tjenesteivrige klokker fortsatte å kime ustanselig med bjellene i 10 minutters sekvenser, kun med noen sekunders pause imellom. Det var da voldsomt, tenkte jeg da uvesenet hadde holdt på i over en halvtime. Og først ved 18-tiden, etter 60 minutters intens klingklang ebbet endelig det kirkelige pinseleven sakte ut.
Det ble deretter et sent kveldstema for oss om hva denne frenetiske ringingen skulle være godt for. Jeg forsøkte å sette meg inn i hvordan våre hedenske naboer måtte oppfatte disse kirkelige ulyder, når de knapt nok vet hvorfor vi feirer pinse. Lysten til å oppsøke disse klangdrønnende gudshus blir vel ikke akkurat større. Personlig gir lurvelevenet meg svært små assosiasjoner til både pinse og levende kristendom forøvrig. Klarer virkelig ikke de håndfull faste kirkegjengerne seg uten?

Takke meg til en og annen sirenerøstet imam som kringkaster sine sprakende allah-rop ut fra bønnetårnet i Tyrkias ferieparadis. Han gir seg i hvert fall stort sett etter noen minutter. Men at Kirken den Norske så til de grader skal ødelegge den sårt tiltrengte helgefreden til hundretusener av nordmenn med sin misforståtte, malplasserte klokkeklang nonstop i en time, er mer enn jeg kan fatte.

Og tror du vel ikke at det på første pinsedags morgen lød ding-dong like forbasket intenst - denne gang i stereo,fra henholdsvis Grorud og Furuset kirkes klokketårn? Joda, først kl 10, deretter kl 1030, så kl 11 og deretter ved gudstjenestens slutt kl 1215! Vår vedlikeholdsglade nabo var selvsagt for lengst i gang, denne gangen med sin bensindrevne, hissige Spitfire Turboprop av en kantklipper. Det skulle da bare mangle at hedningene larmer, tenkte jeg, om ikke statskirkens nådeløse ringing ytterligere skal forsterke decibelnivået utendørs på en første pinsedag. Hva som er verst av de to er sannelig ikke godt å si. En liten vennlig påminning av audibel karakter og et par minutters varighet hadde gått upåaktet hen som en berettiget og koselig del av bybildet. Men hvorfor denne overdrevne, oppmerksomhetskrevende lydøvelse? Tror de at vi er døvhørte? De fleste av oss har da vel også både klokke og kalender i behold?
Som pinsevenn og gammel bandmusiker er jeg absolutt vant med høy lyd og ristende bassfrekvenser. Jeg er også tilhenger av god gammeldags, høyrøstet bønn og sang som gjerne må slå ut på Richters skala både ute og innendørs uten at det skremmer lurven ut av meg. På pinsedag hørte jo vitterlig apostlene også lyden av et veldig, fremfarende vær. Men hvor står det at vi 2000 år etter dette skal behøve å belemres med en metallisk, umusikalsk klokkeklang i beste helgetid? Holder det liksom ikke med all ringingen til hverdags? For ikke å snakke om alle ulende sykebiler, falske bilalarmer, motoriserte doninger uten lydpotte, skrikende rakkerunger, hylende vinkelslipere og andre lydforurensende kilder? Har virkelig vår eldgamle statskirke et så sterkt markeringsbehov at den skal behøve å demonstrere sin maktposisjon i samfunnet via utendørs klokkestøy?
Vel overstått pinse!

Toronto-opplevelser

2009-05-25T03:35:00.000-07:00

For fjerde gang besøkte jeg den canadiske verdensmetropolen med det gamle, indianske navnet høsten 2006. Sammen med et par hundre andre norske predikanter og ledere sjekket jeg inn på hotellet, god og trøtt etter et halvt døgns reise. Tidsforskjellen gjorde at jeg tok tidlig kveld på mitt enkeltrom og hadde ditto grytidlig oppvåkning.
Imidlertid våknet jeg sen nattestid av en skingrende lyd et sted ute på gangen. Døgnvill og forvirret stabbet jeg meg ut av døra for å sjekke ut dette merkverdige fenomen. Kun iført en tynn boksershorts oppdaget jeg at rett rundt hjørnet for mitt rom stod en god, gammeldags ismaskin og duret i vei. Lett hoderystende snudde jeg meg igjen mot døra – for deretter å oppdage at jeg var utelåst, uten nøkkel!
Følelsen av avmakt og ergrelse rammet meg som et lyn fra hårrota til tærne. Den svært så effektive hotelldøra var stengt som et hvelv. Ikke visste jeg heller hvilke rom som var bebodd av mine norske venner og kolleger..
Og der stod jeg – klokka kvart over tre på natta, i Adams drakt og med et ørlite fikenblad til å skjule min skam. Jeg hørte lyder. Heisen åpnet seg med et pling. Et høyrøstet par var på vei bortover gangen og nærmet seg mitt hjørne. I beste Mr.Bean-stil smatt jeg elegant inn i smuget bak ismaskinen og holdt pusten, akkurat da paret passerte.
Da kysten var klar igjen, sprintet jeg det jeg maktet bort til trappene og ned de fem etasjene til foajeen. Selvsagt var det oppussing på gang i lobbyen med støvete gulv, maling og fliser i ugrei forening. Jeg trippet kjapt over det enorme gulvet og bort til den fargede portieren ved resepsjonen. Til alt hell var denne ganske høy, så jeg krøket meg ned med hodet over disken idet jeg spurte høflig på nesten perfekt amerikansk om en ny nøkkel til rom 506. ”Yeah sure”, svarte nattevakta søvnig uten mer mikkmakk. Da hans noe mer årvåkne kollega kom gående, stusset han imidlertid litt ved synet av den noe beskjedent antrukne hotellgjesten og sa med dårlig skjult skepsis: ”Are you with the Norwegian group, sir?” Disse gutta var tydeligvis vant med litt av hvert fra den kanten av verden. ”Oh thank God”, mumlet jeg da jeg endelig fikk nøkkelkortet i hånda.
Da jeg vendte nesa mot heisen for å komme meg i sikkerhet fortest mulig, ser jeg et helt party på 5-6 personer toge inn gjennom hoveddøra. Lystige amerikanere strenet rett mot heisen, som selvsagt ikke ville reagere fort nok på min frenetiske trykking. Følget fikk alle plass som sild i tønne i heiskupeen og overøste det stakkars bortkomne får med lattermilde kommentarer i fleng: ”Sir, I can see you`ve been to a hell of a party!”. ”Left all alone, sir? Where did she go?” “Checking out this early, sir? How about some good nachspiel!” Med blussende kinn lette jeg etter engelske gloser som best kunne gjøre gode miner til slett spill. Snakk om å havne i heisen! Den forsmedelige turen ville ingen ende ta, ettersom passasjerene skulle av både i tredje og fjerde etasje.
Da jeg omsider kunne låse meg inn på rommet og puste lettet ut, hadde jeg rukket å hilse ufrivillig på opptil 10 personer. Ismaskinen uskadeliggjorde jeg ved resolutt å trekke ut kontakten – med nøkkelkortet trygt plassert i trusa..

SITRONP..PPER

2009-05-24T12:37:00.000-07:00

I går hendte det meg.
Det utenkelige scenario som ikke skal skje, og som aldri skulle hendt: Jeg tabbet meg ut fullstendig. Riktignok uforvarende og ufrivillig morsomt, men ikke desto mindre flaut. Også jeg da, som trodde jeg var en velartikulert borger med tunga rett i munnen, og der rett ord kom ut i forholdsvis rett tid til rette vedkommende.
Inntil i går ettermiddag.
Da jeg strenet inn i Rimi-butikken med handlelappen fra kona, var jeg lykkelig uvitende om den språklige vanskelighetsgraden på et krydder som stod øverst på lista: Sitronpepper. Jeg smakte på ordet mens jeg målbevisst tok fatt på leteaksjonen.
Jeg lette høyt og lavt, vegger opp og stolper ned. Sitroner fant jeg, pepper fant jeg også. Men sitronpepper? Jeg grep først tak i en rødkledd arbeider på hodet ned i en av frysediskene. Men pakistaneren jobbet uheldigvis for Diplom-Is og pekte istedet ivrig på en ung utenlandsk dame som stod på andre siden av lokalet. Hun virket da unektelig brystfager over gjennomsnittet der hun stod fremoverlent mellom bruskassene.
Da jeg veivende fikk damens oppmerksomhet og oppnådde øyekontakt mellom matreolene, skjedde det:
”Hei”, sa jeg. ”Hæ?”, sa hun mens hun rettet seg opp. Øynene mine falt ufrivillig på det fremskutte frontpartiet hennes da jeg stotret:
”Jeg bare lurte på.. HAR DU SITRONPUPPER?”
De to neste sekundene var lange som minutter. To sekunder med to måpende, vantro ansiktsuttrykk. Jeg tenkte: Sa jeg virkelig..? Butikkhjelpen med den tettsittende Rimi-genseren tenkte antakelig det samme om meg, og ristet usikker og frustrert på hodet med blussrøde kinn. Som om en gammel gris skulle ha prøvd seg på henne eller lirt av seg en frekkis av en kommentar. Utrolig hvordan en feilplassert vokal kan få så uheldige følger. Det ble ikke stort bedre av at jeg pekte stammende og unnskyldende på sitronene og ropte ”Krydder!” på en noe klønete måte.
Først i tredje og siste forsøk kom endelig det forløsende ordet riktig stavet ut av meg: ”Sitron-PEPPER!”. Da lo hun høyt og hjertelig. Damen ved siden av lo også så både hun, fordelene og handlevogna ristet. Først da den barm-hjertige Rimi-dama hadde geleidet meg til hylla med det problematiske krydderet, og faren for å bli anmeldt for seksuell trakassering definitivt var over, turte jeg selv å slippe latteren løs. Fryktelig flau og lettet på samme tid. Snakk om urkomisk krydder i hverdagen!
Fremtidige handleturer i Rimi-butikken blir nok iført mørke solbriller en tid framover.

Om sanger og sanger..

2009-05-22T03:20:00.000-07:00

(også publisert som innlegg på www.verdidebatt.no 19.05.09 under samme tittel)

Har du noen gang undret deg over hvordan man forklarer forskjellen på vanlige sanger/salmer og lovsanger?
Følgende eksempler skulle forklare saken:
En gammel bonde dro til byen en helg, og søndag formiddag benyttet han anledningen til å besøke en stor, moderne menighet. Da han kom hjem, spurte kona hvordan han hadde hatt det, og hvordan det hadde vært.
”Vel”, sa bonden. ”det var fint, men de gjorde noe der som var litt annerledes. De sang lovsanger i stedet for vanlige sanger.”
”Lovsanger?” sa kona, ”hva er det for noe?”
”Det er helt ok”, sa bonden, ”vanlige sanger, bare litt annerledes”.
”Hva er forskjellen?” spurte kona.
”Vel”, sa bonden, ”skal prøve å forklare”: Hvis jeg sier til deg:” Martha, kuene er i fjøset”, så vil det være som i en sang.
Men hvis jeg sier til deg:

”Martha, Martha, Martha, ååå Martha, MARTHA, MARTHA, MARTHA,
kuene, de store brune kuene, de svarte kuene, de hvite kuene, de svarte og hvite kuene, KUENE,KUENE,KUENE – er i fjøset, er i fjøset, - i fjøset, FJØSET, FJØSET!
Å Å Å, Ååååååååå, ja, det er sant, hele hjorden er i det veldige fjøset,
jaaaaaa, det er sant, hele hjorden i det veldige fjøset!!!
HALLELUJA!!!”

”Ja, da blir det som et lovsangskor”, forklarte bonden.

Så – den motsatte veien:
En ung kristen mann studerte husdyrhold ved universitetet, gikk fast til møtene i sin lokale menighet, men en weekend besøkte han en annen kirke i nabobyen. Han kom hjem, og kona spurte hvordan det hadde vært.
”Vel”, sa den unge mannen, ”Det var fint. De gjorde det litt annerledes, men det var fint likevel. I stedet for vanlig lovsang sang de fra noe de kaller Sangboken og en de kalte Salmeboken.”
”Sangbok- og salmeboksanger, hva er det for noe?” ville kona vite.
”Å, det er helt ok, sa den unge mannen, det lyder akkurat som vanlig lovsang, bare litt annerledes.”
”Hvordan da?”, spurte kona.
Mannen svarte: ” vel, det er altså slik at om jeg skulle si til deg: ”Martha, kuene er i fjøset” – ja, da ville det være som i en vanlig lovsang.
Men hvis jeg hadde sagt det slik:

”Lytt til mitt vekkende rop denne stund,
vend eders ører til ord fra min munn:
Hvem kan hver ku og hver okse forstå,
hvem kan vel vite den vei de skal gå.
Går de i skygge og solskinn og regn,
led dem nå inn i det fredfulle hegn.

Der i sitt fjøs kan de hvile så trygt,
der kan de ete sitt korn uten frykt.

Inntil den dag de på ny slippes ut,
på slettene hisset de priser sin Gud.
Og tenker på dager de hungret og frøs,
Og jublende synger: Vi fikk bo i fjøs!”

”Ja”, sa mannen, ”Omtrent slik ville vår lovsang om kua lyde om den hadde vært fra sang- eller salmeboken i denne kirken.”

Og dermed skulle alt være så mye enklere!

The Linking Miss

2009-05-19T23:53:00.000-07:00

(også publisert som innlegg på www.verdidebatt.no 19.05.09 under samme tittel)

Her er Ida. Et internasjonalt forskningsteam under ledelse av Jørn H.Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo, opplyser til dagens VGNett at hun trolig er svaret på hvordan vi utviklet oss fra aper til mennesker.

Verdens 8.underverk?
Det angivelig 47 millioner år gamle apeskjelettet, som visstnok har fått navnet Ida etter forskningsleder Hurums 6 år gamle datter, beskrives som intet mindre enn en historisk sensasjon som trolig kan løse menneskehetens store gåte. Ifølge forskerne kan fossilen komme til å forandre vår selvforståelse for alltid, og enkelte går så langt som å kalle den lille apen verdens 8. under.
Apen er for øvrig en jente på nesten 60 cm med en lang hale. Hun kan best sammenlignes med Herr Nilsson, apen til Pippi Langstrømpe, i form og utseende, ifølge Naturhistorisk museum. Hurum kan videre fortelle oss at Ida fortsatt har melketenner. Hun kan trolig plasseres i det tidlige apestadiet i menneskets evolusjonsrekke, opplyser han.

Ape-identitet
Enkelte har det svært så travelt med å få bekreftet sin egen identitet som apemenneske. Det holder altså ikke lenger med Tarzan og Mowgli, som det gjorde for noen av oss i barndommen. Nei, skal man finne meningen med livet må man grave seg stadig dypere ned i fossiler fra urtiden.
Spør du meg, har apefossilets kroppsform unektelig mer til felles med en eksklusiv russestokk fra en tidlig 17.mai-feiring, enn en av oss tilhørende arten Homo Saphiens. Likheten er absolutt alt annet enn slående med bildet av forskningslederen, selv om det dog skal medgis at intelligensnivået kan mistenkes for å være noenlunde likeverdig.. Den stolte forsker skryter også begeistret av at Idas bilde heretter blir å finne i alle historie-og lærebøker i norsk skole. Denne store nyhet må jo selvsagt våre etterkommere bli foret opp med fra tidlig barnsben av.
Undertegnede har svært vanskelig med å forstå at det skal være sånn stas å være av apeslekt, heller enn å være konstruert på underfullt vis i samme bilde som en fullkommen Skaper.

Verdiarv fra dyreriket
Hvilken verdi tilfører så denne revolusjonerende ”nyheten” et menneske som fødes inn i denne verden? Jo- at det etter alt å dømme faktisk ikke er verdt stort mer enn en ape. For når alt kommer til alt: Hva er det som egentlig gir mennesket verdi, og som gjør at et menneske utmerker seg i valør framfor andre dyriske skapninger? Dersom det nå er påvist at vi ikke er annet enn forvokste apekatter, hvem kan da påstå at det f.eks.er mer galt å ta livet av et menneske enn en ape? Dersom Skaperen er eliminert bort, og man foretrekker å hente sin verdiarv fra dyreriket, hvor henter man så sin moralske autoritet fra?

Monkey business
Den gamle bibelbokas påstander om at mennesket faktisk ble skapt ”..lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham”(Salm.8), har større aktualitet i dag enn noen gang tidligere. Apostelen er lettere oppgitt når han sier oss sannheten om den moderne vitenskapens håpløse forsøk på å erstatte Skaperen med det skapte:
”Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.” (Rom.1:21-25).
At man nå mener seg å ha funnet ”det savnede ledd” mellom dyr og menneske, er en gedigen villfarelse som gjør seg fortjent til den omskrevne tittel: The Linking Miss! Det er dessverre all grunn til å frykte mer ”Monkey business” i tiden som kommer.
Og mot dårskapen kjemper som kjent endog gudene forgjeves.

En ny verdi-ånd?

2009-05-18T09:10:00.000-07:00

(også publisert som innlegg 18.05.09 på www.verdidebatt.no/media)

Etter å ha engasjert meg litt i ymse fora på nykomlingen Verdidebatt.no en måneds tid, synes jeg å ha observert mange svært gode innlegg fra dyktige skribenter. Ivrige debattanter med både skarpe penner og ørneblikk gjør til enhver tid at aktuelle temaer blir tatt opp, belyst og imøtegått fra ulike vinkler og bredt spekter. Dette er positivt og bra for utviklingen av en forhåpentlig bedre forståelse av eget og andres ståsted i ulike spørsmål.
Men midt i den brusende ordflommen vil jeg få reise et lite spørsmål:
Behøver vi en ny ÅND i verdidebatten vår?

Meg selv først
Jeg skal begynne med meg selv: Jeg er nok et utpreget følelsesmenneske. En lettantennelig terrier med temperament, som dessverre stilte bakerst i køen da Vårherre delte ut både pokerfjes og diplomatiske talenter. I det siste har jeg med skam å melde måttet innse hvor mye energi jeg faktisk har forspilt på å la meg provosere og trekke opp av andre. Andres ulidelige synspunkter har gang på gang fått meg til å trekke fram sverdet, skyte fra hofta og si min hjertens mening om et og annet. I og for seg er jo dette både lovlig og sunt, i den grad man selv kan få ventilert sin innestengte frustrasjon og aller helst samtidig bidratt til en konstruktiv og avklarende debatt. Men fruktene av en slik meningsytring utover det rent egenterapeutiske, kan vel i høy grad diskuteres. Skjæringspunktet mellom profesjonelle, kristne pragmatikere og mer eller mindre slagferdige, velutdannede retorikere bidrar også lett til både følelsesladet friksjon og økt temperatur i aktuelle temaer som engasjerer stadig flere frittalende meningsytrere.
Men i mitt private liv med Gud merker jeg ofte å ha møtt en helt annen ånd enn det til tider tøffe åndsklimaet som lett oppstår i slike replikkvekslinger. Jeg har kjent på en stadig større kontrast mellom karakteren i Guds gode hellige Ånd, og den skyttergrav-barrikaderende kommunikasjon som lett utspiller seg også på nettet. Det har gjort meg trist – kanskje først og fremst over min egen manglende evne til å behandle andre på en måte som ikke oppfattes som truende og skadelig, nedverdigende og krigersk.

Ord eller ånd?
En gammel pastor sa til meg en gang: Det ligger en ånd bak ethvert ord! Hvordan kan vi nå hverandres hjerter, og derved kanskje bidra til endring innenifra, uten å gripe til mer primitive verktøy som hakke og klubbe? Hadde vi kjent hverandres hjerter, hadde vi kanskje ikke brukt de ordene vi ofte tyr til både i angrep og forsvar. Men er det ordene i seg selv som er feil? Er det ikke ofte ÅNDEN og tonen det hele sies i, og ånden hos den som oppfatter det, som skaper gnisninger? Som gamle Lasswell engang sa: Who says what, to whom, in which channel? I hvilken grad kommuniserer vi som kristne på et kjødelig, intellektuelt plan framfor på et åndelig nivå?

Et annet åndsklima
Særlig i forbindelse med Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen har dette med form, sak og person blitt aktualisert.

Noen synes uansett å ri på en ideologisk eller religiøs bølge av mer eller mindre kunnskapsrikt hovmod, der man i kampens hete uvilkårlig kommer i fare for å ”trø i graset”, for å sitere Einar Skjeraasen. De som så opplever seg som den tynnhudede og svakere part føler seg såret, angrepet og truet. Men midt i vår brennende pasjon for våre verdier og den gode sak, hva den enn måtte være, er vi alle utsatte for både å bli såret og å såre andre. Brått blir hjertesaken eller yndlingstemaet viktigere enn hverandre som personer. Tungt bevæpnet til tennene med gode argumenter og kjappe replikker gyver vi løs på annerledes tenkende med dødsforakt. Ennå i vårt så opplyste 2009 virker det skremmende lett å utvikle følelser som på rekordtid videreutvikles til antipatiske, intolerante holdninger. At dette gjøres over en lav sko ”der ute” i mer profane mediemiljøer, bør vi kanskje spare oss for ambisjoner om å forandre nevneverdig på. Men i en kristen verdidebatt bør vi som Jesus-troende ha et helt annet åndsklima i vårt ordskifte. Ikke desto mindre synes vi ofte å henfalle til de samme endeløse retoriske hjulmønstrene som har vært oppkjørt generasjoner før oss. Har vi egentlig kommet særlig lenger?

Ordenes kilde
Ord er sterke saker. Jakob sier ett og annet om at tungen er en liten ild, men setter hele livshjulet i brann av helvete! En liten gnist kan forårsake en hel skogbrann. Med tungen (og bloggen..) velsigner vi Faderen, og med den forbanner vi menneskene. Han kaller den også for ”uberegnelig” og ”utemmelig”, ”..skiftende og ond, full av dødbringende gift”.(Jak.3:8)
Gir dette assosiasjoner til kristen ”verdidebatt”? Hvor har det blitt av hjertet for enkeltmennesket i ordgyteriet vårt? Stirrer vi oss så blinde på våre religiøse kjepphester og debattemner at vi mister synet av hverandres ve og vel? Hvor mange sårede og ensomme debatt-krigere sitter ikke med gråten i halsen av å få rettet tunge skyts mot seg som person? Ut ifra hvilken kilde henter jeg mine ord? Er kjærlighetens og nådens ånd merkbar gjennom det jeg formidler? Er svaret nei, er det stor fare for at jeg representerer et større hinder for Guds rikes utbredelse enn jeg selv er klar over.

Hjertets tavler
Ikke for å være sentimental, men kanskje vi trenger at en ny ÅND får gjennomsyre våre kristelige spaltekilometre? Om jeg debatterer og blogger med englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg uansett bare en drønnende malm eller en klingene bjelle! (egen overs.) Det gagner meg intet.
Profeten sier et sted at Gud vil gi oss et nytt hjerte og en ny ÅND inneni oss, ta bort STEINHJERTET og gi oss et KJØDHJERTE! Moses` gamle steintavler ble knust mot klippen, selv om det som stod skrevet på dem var aldri så mye Guds Ords sannheter. Det Gud var ute etter var ikke fordømmende rettroenhet, men myke hjertetavler som Han kunne skrive sin lov i. Ofte misbruker vi åndsfylte kristne Skriftens sannheter som knallharde steintavler vi slår andre i hodet med. Vi kan snakke om evangeliets mest hellige sannheter og fromme formaninger, alt mens vi kommuniserer forkastelse, forakt og respektløshet til de vi ønsker å nå. Ofte påfører vi hverandre mer åndelig skade og frustrasjon enn strengt tatt nødvendig og riktig.

Hva er viktigst?
En meddebattant fra en tråd jeg fulgte her på VD forleden, kom med et flott skriftsted fra 2Tim.2:23:
"Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmykt viser til rette dem som sier imot."
Et særdeles aktuelt ord for oss som kan ha en akk så menneskelig hang etter å ”vinne” debatter, men dessverre ofte på bekostning både av oss selv og av sårede mennesker som føler seg misforstått og forulempet. I verste fall kan jeg vinne en diskusjon, men tape en sjel. En annen meningsmotstander her på VD skrev et forløsende ord til meg på selveste 17.mai: Unnskyld! Så enkelt, men så ærlig og virkningsfullt. Hva skjedde? Atmosfæren ble endret når ordene traff hjertebunnen – selv om vi fremdeles er uenige! Hva er viktigst? Å rope høyest i en debatt - eller formidle noe godt og verdifullt, aller helst nonverbalt, til andre mennesker?
William Booth sa: ”Forkynn evangeliet – om nødvendig bruk ord!” Hvilke verdier og hva slags debattkultur ønsker vi egentlig å fremme?

Hvilken ånd er vi av?
Mitt poeng er absolutt ikke at vi heretter skal anføre oss munnbind, sette en strek over all debattblogging og klistre på oss en påtatt ”alt-er-ok-for-meg”-holdning i fromhetens navn. Mer enn noen gang før er det behov for folk som kan ta til orde for kristne grunnverdier og stå på barrikadene som uredde forkjempere for rettferdighet og sannhet. Men mer enn noen gang er det samtidig avgjørende viktig hvilken ånd vi formidler dette i. Da disiplene ved en anledning ville byde ild om å fare ned over noen av deres argeste meningsmotstandere, sa Jesus: Dere vet ikke hvilken ÅND dere er av! Den gode hensikt helliger ikke på noen måte middelet - eller ordbruken - når det kommer til stykket. Evnen til å prøve og skille mellom ånder er høyst påkrevet i våre dagers høyfrekvente mediesamfunn.

Kjære bloggende meddebattanter og –onkler:
La oss smi våre hakker om til vingårdskniver! La oss som har oppdaget selveste hovedkilden til Aqua Vie In Persona, øse av denne. Skal vi ikke overraske både oss selv og andre ved å la en ny ÅND få prege og dominere vår felles meddelelses-trang? Det burde vel strengt tatt ikke være for mye forlangt.

Er du også avhengig?

2009-05-12T14:13:00.000-07:00

Rusavhengighet er ille. Både den som ruser seg, pårørende, venner og kolleger blir alle påvirket i negativ retning av en som må ty til ulike former for sentralstimulerende stoffer for å mestre hverdagen. Ære være edrueligheten; den gudgitte evnen til selv å ha kontroll over egne tanker, følelser og handlinger.

Vi har imidlertid alle våre –oholismer og hang-ups her i livet. Sannelig vandrer det ikke iblant oss mange trikotkledde treningsnarkomane, lettkledde sex-avhengige, overvektige gastronomer, popcorntyggende TV-slaver og filmfantaster, adrenalindopede pokerspillere og arbeidsnarkomane børsspekulanter, for bare å nevne noe. Og da har jeg ikke tatt med alle karismatiske møteavhengige som jevnlig ernærer seg på litt overåndelig svermeri, fanatiske fotballsupportere og popidol-fans som gladelig valfarter land og strand, ligger utendørs i sovepose og betaler i dyre dommer for å få tak i billetter til orkesterplass for å skrike seg hese et par timer foran sine helter..

Noen laster må man da for Guds skyld få lov til å ha her i livet også. I hvert fall noe jeg opplever som meningsfylt og godt. Noe som gir meg den sødmende følelsen av å bety noe, gi noe og få noe på samme tid. Give and take. Dagen er ikke helt den samme uten.

Den aller siste slangen i paradiset er nettavhengigheten. Den snikende tidstyven som igangsetter høyst vanedannende, hormonelle prosesser i hjernebarken. Det skapte, kunstige behovet for å MÅTTE være tilgjengelig, online hele døgnet. Som får meg til å tro at jeg bare MÅ svare på hver bidige henvendelse, hver j.. mail og hvert eneste lille leserinnlegg som måtte poppe opp på bloggeforumet. En ting er at jeg fra før av kaster meg over hver eneste SMS som piper fra den lille dingsen jeg bærer stolt i beltet fra morgen til kveld. En sak for seg er at jeg bare MÅ surfe innom alle mine faste nettsteder en siste gang før lysene slokkes. En annen ting er når bloggomanien gir meg så kraftige abstinenser at jeg etter bare et par timer bare MÅ besvare siste kommentarinnlegg. Og det helst FØR noen andre rekker å komme til orde. Jeg kan da ikke svikte alle mine cyber-venner og meddebattanter og –onkler, som i åndeløs spenning og i ulike fora venter på siste nytt fra min orakel-laptop.. Ja, mange tungt hektede cyber-freaks synes å være så til overmål engasjerte at de i mangel av eventuelle synspunkter fra andre, ikke går av veien for endog å kommentere sine EGNE innlegg et par-tre ganger på rad!

Her om dagen bekjente en annen Verdi-debattant sin horrible nett-avhengighet med følgende gripende kommentar: ”Jeg har 550 venner på Facebook og tjenesten har revolusjonert mitt forhold til nye og gamle bekjente. Jeg kan følge dem daglig, få vite hva de gjør, kommunisere med dem, dele deres sorger og gleder. Twitter åpnet likevel en helt ny verden for meg når det gjelder "å være på nett" med hva som skjer. Jeg følger ca. 100 personer, organisasjoner og nyhetskanaler på Twitter. Disse er alle mulige fra Bono, Jens Stoltenberg og NTB til Klassekampen, NY Times og lovsangslederen Tim Hughes. Jeg følger også en del sentrale journalister og bloggere i Norge. Hele døgnet tikker det inn oppdateringer som gjør at jeg følger samfunnsutviklingen i Norge og verden på en helt ny måte. Gjennom å bruke den geniale applikasjonen Tweet Deck kan jeg få opp statusoppdateringer fra Twitter og Facebook samtidig. Twitter har wiret meg på informasjonsflyten på en helt revolusjonerende måte, og jeg beholder samtidig trøkket på Facebook der jeg har det meste av mitt sosiale nettverk samlet. Hvis vi som kristne vil være aktive medspillere i samfunnet, MÅ vi være tilstede på kanaler som dette!”

Nettavhengighet sitter mellom ørene. Tiden stopper når jeg andektig flykter inn i mitt Cyberspace-univers med firkanta øyne på stilker og tunga rett i munnen. Arbeidet får bare vente. Får ikke hjelpe om kaffen blir kald og sulten skriker. Det får heller våge seg å miste bussen eller komme litt for sent til møtet. Skrivekløen brenner i fingrene og eksponeringstrangen gjør mitt lille nettinnlegg til det viktigste her på jord akkurat nå. Rutinert fikler jeg febrilsk for å få tak i mobilen som tuter og hyler da-da-ding-ding-daaa., før jeg omstemmer meg og lar den ringe ut. Kan ikke la den rive meg ut av min lille nett-transe.

Er det mulig at den høyfrekvente verdi-bloggingen har kommet noe ut av proporsjoner? Kan det være at det faktisk finnes langt viktigere ting å foreta seg, enn å henge over tastaturet og løse verdensproblemer i tide og utide? Kan det være at både verden og jeg trenger en aldri så liten velfortjent pause?

En alliert på innsiden?

2009-05-06T04:32:00.000-07:00

"Når Herren ser med velvilje på en manns ferd, lar han endog hans fiender holde fred med ham."(Ordspr.16:7).

En underlig og tilsynelatende selvmotsigende påstand. Jeg trodde det var slik at sjelefienden angriper nettopp den som har med Herren å gjøre? Er det ikke slik at jo sterkere og tettere vi vandrer med Gud, jo mer raser djevelen rundt oss? Hater ikke den onde salvelsen, slik at demonene skriker opp om vi vandrer i Ånden til behag for Gud?

Jovisst. Vi har utvilsomt belegg for å kunne hevde det, både ut ifra Bibelens ord og vårt eget erfaringsmateriale. De som går først i striden er også mest utsatt for hogg.
Men hva menes da her med at Gud skal la våre fiender holder fred med oss? Vi har da vel ikke tenkt å bli ufarlige for djevelen?

Tidligere var jeg en mann som kjempet i første rekke på barrikadene for Gud. Jeg var svært aktiv og engasjert i kristen virksomhet, misjon og musikkproduksjon. Jeg arbeidet hardt og bad mye. Jeg reiste hyppig, var mye i nærkontakt med alle slags mennesker og hadde høy eksponeringsfaktor. Samtidig engasjerte jeg meg i debatter og diskusjonsfora der jeg hevdet mine sterke meninger om mangt og meget. Imidlertid hadde nok min nidkjære iver en sterk slagside: Jeg innså ikke hvor såret og sårbar jeg selv var. Min egen evne til å takle påkjenninger fra ymse folk og røvere i Kardemommeby var høyst begrenset. Jeg hadde liten erkjennelse av hvilken rikosjeringskraft mine framstøt hadde på de mer ubearbeidede feltene i mitt eget liv.

Inntil jeg i en alder av 47 år møtte den beryktede veggen. Jeg var såret, frustrert, deprimert, desillusjonert og skuffet. Samtidig forstod jeg ikke hvor dette egentlig kom ifra. Jeg husker jeg bad: Er det deg Gud? Ingen klare svar meldte seg. Da jeg forsøkte å forbanne fienden og binde den onde med makt, forsterket tilsynelatende bare problemene seg. Jeg fektet i løse luften, uten å vite hvor fienden egentlig befant seg. Var jeg selv en svikefull alliert med fienden? Psykiatriens mange paranoide demoner stod i kø og meldte seg på i kampen med full tyngde.

En natt jeg ropte til Gud i nød og fortvilelse over hva som foregikk i mitt liv, drømte jeg en svært virkelig drøm. Jeg stod midt i en tyrefekterarena. En stilig matador stod i manesjen og viftet med sitt røde tørkle, til stor forargelse for en diger okse som sparket og fnyste. Den fem hundre kilo tunge stuten er ikke på noen måte et intelligent dyr. Her er det naturinstinkt, hormoner og rå muskelstyrke som er drivkraften. Med stor fart så jeg det rasende dyret dundre med senkede horn mot matadoren. Idet oksen passerte det røde tørklet, kjente jeg en intens smerte samtidig som tyrefekteren stakk sitt sverd i oksens rygg. Dette scenariet gjentok seg en åtte-ti ganger, inntil oksen til slutt segnet om i manesjen med en bukett av fargede dolker stående i ryggen.

Da jeg våknet, hadde jeg en rar fornemmelse: Enten VAR jeg den oksen jeg drømte om, eller så var jeg i en slags symbiose med den. Hvordan skulle jeg ellers kjenne stikket når sverdene ble kjørt i oksen? Jeg tenkte på Davids ord: ”Du gir meg kraft som en VILLOKSE!” (Salm.92:11). Den kraften hjelper deg ikke akkurat noe særlig når du står overfor en smart matador, med dolken klar bak tørkleet. Da kan faktisk oksens styrke bli en trussel og i verste fall dens bane..

Det gikk opp for meg: Det var ikke den første dolken som tok livet av oksen. Underholdningsverdien i den utspekulerte, groteske tyrefektersporten ligger nettopp i utmattelsestaktikken. Seigpiningen av det stakkars dyret, som ikke fatter at den driver seg selv til vanvidd ved gang på gang å la seg provosere. Den tyr til det eneste våpenet den kjenner: Sin egen angrepsstyrke. Angrep er det beste forsvar, tenker den selvsikkert. Men den undervurderer effekten av et stadig tilbakevendende dolkestikk, og ender sine dager med et blødende sår. Summen av alle påkjenningene blir til slutt for mye. Til slutt er begeret fullt. Nederlaget er et faktum. Slik var det også med meg. Dum som en stut.

I dag, etter å ha vært igjennom mange og lange runder med bearbeiding, behandling, omvendelse, tilgivelse, bønn og analytisk tenkning, kjenner jeg endelig at ting begynner å komme på plass. Tiden med hvile har vært svært lærerik og god, og jeg opplever en ny indre styrke og holdning til omverdenen. Her om dagen var jeg rett og slett overrasket over meg selv: Hvorfor er jeg så rolig? Midt i et scenario av håpløst irriterende elementer, som tidligere nok hadde fått meg til å eksplodere av indre frustrasjon, fant jeg meg selv svært så uanfektet. Omtrent som da Jesus sov bak i båten, mens disiplene hylte mot stormens bølger. Hva har egentlig skjedd?

Plutselig slo dette ordet fra Ordspråksboken ned i meg: Endog fienden holder seg unna, når Herren ser med velvilje på min ferd. Sakte, men sikkert trengte denne sannheten seg inn i mitt hjerte. Johannes sier det slik: Den som er født av Gud TAR SEG I VARE, og den onde RØRER HAM IKKE! (1Joh.5:18).
Dermed ikke sagt at jeg har blitt fullkommen. Langt ifra. Men noe vesentlig har skjedd på indre bane, som i stor grad har fridd meg fra behovet for å rydde opp på ytre bane. Sårheten er borte. Det er ikke lenger sårene i mitt opprevne indre som trigges til protest mot omstendighetene. Endelig har legedom begynt å spire fram som forhåpentlig mer fremtredende enn mine mange skarpe kanter og spisse tagger.

De der ute får jeg jo ikke gjort så mye med uansett. Kanskje jeg da heller skulle konsentrere meg mer om selv å holde rustningen ved like, så ikke den ondes brannpiler går igjennom i første forsøk? Kanskje har jeg foreløpig nok med mine egne mer eller mindre skjulte synder, om jeg ikke skal skrike høyt om andres? Kanskje er det tid for å trekke ut bjelken av mitt eget øye, i stedet for å rote meg ut på flisejakt med dårlig sikt?

Forsøk et øyeblikk å se for deg dette:
Det er bare noen timer før mørkets krefter startet sitt helvetesritt mot Jesus. Alle demoner kvesset sine mest bestialske våpen i forsøket på å bekjempe utfordreren fra Lysets Rike. Jesus kan merke at det begynner å tette seg til i åndeverdenen. Da kommer han med et høyst bemerkelsesverdig utsagn: ”Denne verdens fyrste kommer, men HAN HAR INTET I MEG!”. (Joh.14:30,1930 overs)

Hvilken påstand! Her taler den eneste mann i verdenshistorien som både har sagt og bevist at djevelen ikke hadde fått okkupere så mye som en kvadratmillimeter av hans indre. Satan hadde med andre ord ikke en eneste flekk han kunne triumfere på i Mesterens lyteløse liv. Derfor var han også dømt til å tape, mens Jesus selv går med hevet hode. Den utspekulerte ondskapen og den grusomme lidelsen kom hele tiden fra utsiden – ikke innenifra. Svetten rant riktignok som blodsdråper, men han selv kunne si som salmisten: ”Mitt hjerte er rolig, Gud..”

Vi har derimot dessverre alle en ” djevelens allierte” på innsiden av oss. I vår gamle, syndige natur sitter fortsatt alle tilbøyeligheter lagret som er kapable til å slå oss ut i kampens hete. Peter måtte kaste inn håndkleet, selv om han var aldri så brennende nidkjær for Gud. Han fornektet og feilet, til tross for sin ressurssterke personlighet og mektige visjoner. Selv da han trodde at han var klar til å gå både i liv og død for Herren, fikk han høre: ”Simon, Satan KREVDE å få deg i sin vold for å SIKTE DEG SOM HVETE.” (Luk.22:31) Som hvetekornene ble kastet mot veggen av datidens bønder så skallet falt av, slik måtte også den sterke apostelen møte veggen. Det måtte bli verre før det kunne bli bedre. Det måtte sterkere lut til for å omgjøre en adrenalinstyrt villokse som Peter til fårehyrde og pinseapostel..

Da han senere så Mesteren bli angrepet i Getsemane, våknet både forsvarsmekanismen og rettferdighetssansen så han hogg øret av yppersteprestens tjener. Men Jesus ble ikke særlig imponert. ”Stikk sverdet i sliren. For den som griper til sverd skal FALLE FOR SVERD!” Fiendens allierte satt fortsatt på innsiden. Før denne ble uskadeliggjort, ville det bare føre til nederlag. Tyrefekteren hadde allerede vunnet første runde.

Det er her den store utfordringen ligger: Hvilken alliert har du på innsiden?
Jeg er glad jeg også har en himmelsk Alliert boende i mitt indre menneske, sterkere enn både oksen og matadoren til sammen. Han er hellig og fullkommen. Han styrker meg stadig med ny kraft og oppmuntring, mot og tro. Han har gitt meg del i sin natur. Mitt hjerte er rolig. Derfor holder også mine fiender fred med meg – på innsiden.

”Verdens håp” – hvem er det?

2009-05-06T01:00:00.000-07:00

Rick Warren fremstår utvilsomt som en slags kristen variant av The American Dream, med sin innflytelsesrike suksessmenighet. Jeg synes det er flott at en mann med slik kristen integritet blir invitert til innsettelsen av president Obama. Flott også at hans bøker er til velsignelse og at Gud utvilsomt bruker ham, såvel som Hillsongs Brian Houston. Sistnevnte er også mannen bak sloganet: ”The Church is the hope of the world!” – menigheten er verdens håp.

Så må vi jo selvsagt også da, som gode nordmenn, finne noe å pirke på her:
Jeg er faktisk sterkt uenig i at "menigheten er verdens håp" - være seg om det er selveste pastor Brian som skal ha sagt det. Jeg finner dette verken i Bibelen, eller å stemme overens med virkelighetens verden. Derimot er KRISTUS verdens håp - høyt hevet over alle menighetens (les: våre..)brister og ufullkommenheter. Dersom menigheten hadde vært "verdens håp", ja da er jeg redd dette håpet hadde hengt i en svært så tynn tråd..

Selvsagt skjønner jeg hva pastor Brian legger i utsagnet: At menigheten er bærer av Kristus og dermed også tro og håp her på jord. Men når det er sagt, er det faktisk så mange som til de grader har skåret seg, blitt desillusjonert, såret og skuffet på andre kristne, at de fleste betakker seg vel for et håp som institusjonaliseres og marginaliseres til et medlemskap i en forsamling. Dette avspeiler seg også i samfunnet, og kristnes troverdighet scorer ikke akkurat høyt på meningsmålingene. Og selv om vi fortsatt med god samvittighet kan la oss både imponere og inspirere av "store ting" fra "over there" såvel som fra "down under", er det fortsatt slik at fallhøyden for mektige kristne imperier er farlig stor. Store tall og bygninger kan stå idag og være borte i morgen. Det har vi dessverre mer enn nok eksempler på.

Kristus derimot går aldri av moten. Han skuffer gudskjelov ingen og er, thanks to God, ikke avhengig av verken megakirker eller superpastorer for å forandre menneskers liv fra innsiden og ut. Han har svært ofte virket mer på tross av menigheten enn på grunn av den. Han har heller aldri vært avhengig av applaus fra opinionen for å ha innflytelse i verden. Faktisk advarte Han mot at folk talte for mye vel om oss, og framsatte nærmest forfølgelse og kontroversialitet som idealer.

Kanskje er det slik at en større ydmykhet og erkjennelse av egen svakhet,og større fokusering på Guds ære tross vår egen uverdighet, er noe av det som paradoksalt nok kan gjenreise menighetens troverdighet til mer enn festtaler? Kanskje har både vi og verden gått noe trøtt av glamour-pastorer med megakirker, markedsføringsmetoder og bestselgere? Kanskje er det tid for å fokusere mer på Hans forherligelse,enn å skyve foran oss alle små og store paver, eller "Gods men of faith and power for the hour" - hvor bra de enn måtte være?

Om synsing og sterke meninger..

2009-04-27T14:10:00.001-07:00

Vi kristne prater mye. Kanskje til tider litt for mye? I hvert fall i all offentlighet.

Det synses, blogges og debatteres i vei som aldri før i historien. Også i kristenmediene.

Om soakingens inntogsmarsj i Norge. Om hvorvidt Åleskjærs nådereformasjon var fra himmelen eller ei, eller siste nytt om dyneløftet inn i biskop Baaslands privatøkonomi.

Ikke før har vi nesten glemt Snåsamannens helbredelsesvirksomhet..

..og fnyst oss ferdige av prinsesse Märta Louises åndelighet, før synsekoret hyler videre over nye emner i beste (verste?) Se&Hør-assosierte stil. Om Jan Aage Torps demonutdrivelser og den pedofile Brasil-misjonærens eskapader. Om hijab og homofile i menighetene. Om Hanvold og halleluja-TVs regnskaper og pressestøtten til Norge I dag.

Og så videre. Bla,bla,bla…

Noen saker i media så vel som her på bloggen er selvsagt viktige og legitime. Andre kan lett virke mer oppkonstruerte og overdimensjonerte enn det strengt tatt er grunn til. Det skapes ofte stormer i vannglass, og spurver beskytes flittig med kanoner.

De kristne avisene i vårt akk så demokratiske fedreland kommer ofte i et dilemma når det gjelder dette. Medienes misjon består nettopp i å kommentere, kommunisere og formidle nyheter, meninger og skildringer av personer og virksomheter. Det trenger folket, og derfor er det også generelt sett et behov tross alt for stoffet som daglig og ukentlig formidles til oss gjennom spaltekilometerne. Det å ha meninger og gi uttrykk for dem er både sunt og viktig.

Derfor er det langt fra noe kristent fromhetsideal å gi hverandre munnkurv og forholde seg mest mulig taus og passiv til alle slags problemstillinger. Som kristne har vi vår fulle rett til å stille spørsmål om ting vi ser og hører i samfunnet så vel som fra prekestolen. Ja, vi har faktisk en plikt på oss til å ta bladet fra munnen og forkynne det som er rett og sant. Vi skal prøve åndene og være på vakt, samtidig som vi gleder oss over det Gud gjør og omtaler dette med positiv entusiasme. Vår felles medfødte evne til å erkjenne, vurdere og reflektere er gudgitt og betydningsfull. Men den må utvikles og forvaltes med visdom og skjønnsomhet.

Det er ganske besynderlig hvor raskt ute det religiøse ”ånds-politiet” i Norge ofte er med karakterboka, for å avsi sine velkvalifiserte skrivebordsdommer og kommentarer over diverse åndelige utskudd og fenomener som til enhver tid måtte røre seg i terrenget. Dette skjer på avisenes debattblogger og lederartikler, så vel som fra prekestolen og over kaffekoppen. Fokus virker så altfor ofte å være alt som IKKE fungerte som det skulle, det som IKKE var bra i det som ble sagt, det som IKKE burde vært gjort, osv.

Det er en generell, lei tendens hos oss mennesker til å trekke oppmerksomheten mot det negative. Ikke uten grunn er ulykker, konkurser og tragedier langt oftere førstesideoppslag i tabloidpressen enn gladmeldinger om det som lyktes og gikk godt. Vi kristne er dessverre langt fra noe unntak fra dette. Det virker iblant som om behovet for å advare mot og se farer ved, være skeptisk overfor, distansere seg ifra og ta avstand fra, er større i Norge enn andre steder i verden.

Farer lurer under hver en busk, og det blogges og synses i hundre så snart noen roper ”Ulv!”

For eksempel hadde salige trosfader Kenneth E.Hagin knapt nok gått i graven før noen fant det opportunt å påpeke alle mer eller mindre vellykkede, norske forsøk på å implementere hans forkynnelse her på berget. Hvor ille Toronto-folkets lære skal ha fart med oss stakkars norske kristne. Og selvsagt må man ha lov til å spørre seg i hvor stor grad Rodney Howard-Brownes forkynnelse overhodet har ført noe godt med seg for oss kalde nordboere?

Selvsagt kan man være enig eller uenig, begeistret eller opprørt over herlighetsteologenes lære, om TV-predikanter eller andre som av ulike grunner havner i medienes søkelys.

Noen med buksene nede, andre på mer anstendig vis.

Men da må det også være lov til å spørre alle selvgestaltede sjefssynsere med svart belte i bloggdebattering: Hvor mye har de selv bidratt til at mennesker skal bli frelst?

Hvor mange har de helbredet eller satt fri gjennom sitt liv og tjeneste? Hvor mange menigheter og virksomheter har de startet? Har de selv skrevet bøker og laget TV-programmer? Hvor mye tegn og under skjer i menneskers liv ved deres forkynnelse? Og sist men ikke minst: Hvor plettfrie og perfekte er de egentlig selv?

Dessverre er det svært ofte de som har minst å vise til som roper høyest og har flest meninger om Herrens mange omstridte tjenere.

Som min tidligere pastor så ofte sa: Det er bedre å la folk tro at du er dum, enn å åpne munnen og fjerne enhver tvil!

Bloggsamfunnet og det kommersielle mediesirkuset innbyr oss alle til sosialpornografisk ekshibisjonisme. Derfor bør også enkelte med respekt å melde, beskyttes mot seg selv.

Kanskje vi i stedet skal hjelpe hverandre litt til det?

BLOGG I VEI!

2009-04-23T02:40:00.000-07:00

Til opplysning for alle dere sniklesere som til stadighet er innom her uten å sette "spor" etter seg: Det går altså an for ALLE å komme med en liten HILSEN, kommentar eller annet hyggelig livstegn på innleggene her på bloggen min.
Ikke en hel avhandling, slik som jeg hoster opp - men en aldri så liten tuddelidutt hadde jo ikke vært så ille..
Flere hundre har til nå vært innom, men bare en håndfull sier "hei". Litt stusselig det egentlig i lengden..
Du behøver ikke å være "medlem" eller noe annet skummelt, som man kanskje kan få inntrykk av her i gården.
Litt lite innbydende for dummies, kan du vel si..
Bare trykk på "kommentarer"-linjen under det innlegget du vil si noe på, så kommer det opp en rubrikk der du kan skrive.
Anonymt eller med navn - det bestemmer du selv.
Så enkelt er det. Sett i gang, blogg i vei!